Borgarting 2004: Ingen erstatning i privat tilbudskonkurranse om portleveranse

BORGARTING LAGMANNSRETT

-----DOM --- ---

Avsagt: 01.07.2004

Saksnr.: 03-015147ASI-BORG/01

Dommere: Lagmann_ Jan Martin Flod Lagdommer Jan Hein Eriksen Lagdommer Ellen Mo

Meddommere:

Aktiv Montasje AS Advokat Roger Vodal

mot

AS Brødr. Holstad Advokat Per Forsberg

Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse Saken gjelder krav om erstatning for tap påført Aktiv Montasje AS i forbindelse med deltakelse i en tilbudskonkurranse.

Den ankende part, Aktiv Montasje AS (heretter kalt ”Aktiv”) er importør av Hörmann porter og lasteramper, og driver montasje av og service på disse portene i Østlandsområdet. Selskapet ble stiftet i 1999. Johnny Sterud var en av stifterne. Han har fra 2001 også vært ansatt i selskapet, og er nå selskapets styreleder og daglige leder.

Entreprenørselskapet AS Brødr Holstad (heretter kalt ”Holstad”) ble i 2002 tildelt kontrakten som hovedentreprenør ved oppføring av nytt regionlager for ASKO Øst AS i Vestby. Som byggherre stod etter kontrakt med Norgesgruppen ASA selskapet Brick AS (heretter omtalt som ”Brick” eller ”byggherren”). Bygget skulle etter ferdigstillelse overføres til et selskap i Norgesgruppen-konsernet, og skulle drives av ASKO Øst.

Holstad gikk tidlig i 2002 ut med en tilbudsforespørsel på lastehus, porter og dører til bygget. Tilbudsforespørselen ble i første omgang ikke sendt Aktiv, men Aktiv ble ad omveier klar over forespørselen. Aktiv tok kontakt med Holstad, og fikk 5. mars 2002 oversendt tilbudsforespørselen til seg. Aktiv leverte så et tilbud 10. mars 2002. Tilbudet var interessant for Holstad, som inngikk i videre forhandlinger med Aktiv, blant annet om utvidelse av leveransen til også å omfatte gjerder, manuelle skyvegrinder og elektriske bommer. Det ble levert ytterligere tilbud fra Aktiv 16. mars, og tilbudene ble justert ved nye tilbud hhv 18. og 19. mars 2002. Den endelige tilbudssummen ble oppgitt til kr 6 786 214.

Det ble deretter holdt forhandlingsmøte mellom partene. Etter kontrakten mellom Holstad og Brick, hvor NS 3431 – standarden for totalentrepriser – var gjort gjeldende, hadde byggherren forbeholdt seg retten til å godkjenne Holstads underentreprenører (NS 3431 pkt 16.2). Forhandlingene endte med at Holstad innstilte Aktiv til leveransen.

Byggherren ønsket et avklaringsmøte med Aktiv, og dette ble holdt 3. april 2002. På dette møtet deltok foruten representanter fra byggherren, Aktiv og Holstad også to representanter fra Hörmann og en representant fra selskapet Portteknikk AS som Aktiv samarbeider med, både ved import av Hörmanns produkter og i forbindelse med montasje og service på portene. Byggherren ønsket en befaring for å studere portsystemene i drift, og slik befaring ble senere gjennomført på Coca-Colas anlegg på Robsrud.

En annen tilbyder, Crawford Doors AS, var på et tidlig tidspunkt vurdert som mindre interessant av Holstad. ASKO, som hadde gode erfaringer med Crawford fra tidligere,

-2- 03-015147ASI-BORG/01 formidlet gjennom Brick et ønske om at Holstad skulle gjenoppta kontakten med Crawford. Det ble holdt et avklaringsmøte mellom byggherren, Holstad og Crawford i begynnelsen av april 2002.

Under befaringen på Coca-Colas anlegg oppstod det problemer med en hurtigport som låste seg, og som Aktivs representanter ikke klarte å få i gang igjen. Johnny Sterud har opplyst at dette skyldtes en feilprogrammering som man ikke klarte å avdekke på stedet, og har hevdet at dette ikke kan lastes Aktiv. Byggherrens representanter har imidlertid forklart at de fikk et dårlig inntrykk av Aktiv under denne befaringen.

Aktiv, som på det tidspunkt følte seg overbevist om at selskapet ville få kontrakten, fikk så melding om at Crawford Doors var blitt valgt. Dette tilbudet lå høyere i pris enn Aktivs tilbud, selv om forskjellen etter justering av Crawfords tilbud var marginal. Aktiv trakk den slutning at Crawford i realiteten var valgt av byggherren på forhånd, og tok 29. august 2002 ut stevning mot Holstad ved Moss tingrett med krav om erstatning for ansvarsbetingende feil under tilbudskonkurransen. Holstad tok til gjenmæle. Moss tingrett avsa 26. juni 2003 dom med slik domsslutning:

1. AS Brødr. Holstad frifinnes.

2. Aktiv Montasje AS erstatter AS Brødr. Holstads saksomkostninger med kr 90 000 – kronernittitusen – med tillegg av 12 – tolv – % rente fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.

Aktiv Montasje AS har i rett tid påanket tingrettens dom. AS Brødr Holstad har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt i Moss 25. og 26. mai 2004. Johnny Sterud møtte og forklarte seg som partsrepresentant. Det ble for øvrig ført fem vitner, som alle hadde forklart seg for tingretten, og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Aktiv Montasje AS har for lagmannsretten i korte trekk gjort gjeldende at Holstad har brutt den lojalitetsforpliktelsen som foreligger mellom partene forut for en kontraktsinngåelse. I dette tilfellet var det i realiteten besluttet på forhånd at kontrakten skulle tildeles Crawford. Aktiv er dermed forledet til å delta i en tilbudskonkurranse som egentlig bare hadde til formål å presse Crawfords priser, hvilken man også lyktes med.

-3- 03-015147ASI-BORG/01 Holstad var forpliktet til å opplyse tilbyderne om noen av de inviterte hadde særlige fortrinn i konkurransen. Det er i denne sammenheng tilstrekkelig at det foreligger forhold ved én av de inviterte deltakerne som byggherren vet vil bli tillagt betydelig vekt, eller at det er lite sannsynlig at en eller flere av tilbyderne vil kunne oppnå kontrakten. Det fremgår allerede av anbudsgrunnlaget at byggherren i dette tilfellet ønsket å inngå kontrakt med Crawford, og det underbygges av det som ble protokollert i S-møte mellom Asko Bygg Vestby AS, Brick AS og Holstad 26. februar 2002. Det skulle vært opplyst om Crawfords fortrinn i tilbudsforespørselen. – Også ASKOs og Bricks lunkne interesse for befaringen hos Coca-Cola viser at beslutningen på det tidspunkt allerede var tatt.

Det aksepteres at Brick i entreprisekontrakten med Holstad hadde forbeholdt seg retten til å godkjenne Holstads underleverandører. Nektelsen må imidlertid være saklig begrunnet i underentreprenørens forhold. I motsatt fall må byggherren dekke entreprenørens merkostnader forbundet med valget av annen underentreprenør. I dette tilfellet har Brick betalt en viss godtgjørelse til Holstad med den begrunnelse at Holstad får økte administrasjonsomkostninger ved å måtte fordele portleveransen på flere leverandører. Dette underbygger at byggherren i dette tilfellet har ment at man ikke hadde saklig grunn til å velge bort Aktiv.

Aktiv understreker at Holstad har foretatt en saklig og korrekt vurdering av Aktivs tilbud, hvilket fremgår av at Aktiv ble innstilt som nr 1 overfor byggherren. Holstads representant har også under ankeforhandlingen uttalt at Aktiv ville fått kontrakten dersom byggherren ikke hadde overstyrt Holstads valg. Holstad må imidlertid identifiseres med byggherren i dette tilfellet, og kan ikke være fri for ansvar overfor Aktiv ved å henvise til at byggherren nektet å godkjenne Aktiv.

Den vurdering byggherren her foretok av Aktiv, var useriøs. Knut Jørgen Halvorsen, som er teknisk sjef for ASKO Øst som skulle drifte bygget, var til stede under befaringen hos Coca- Cola, og han forklarte at han bestemte seg på stedet for ikke å velge Aktiv da den nyeste hurtigporten låste seg. Servicesjefen hos Coca-Cola som også var til stede under befaringen, kunne bekrefte at dette aldri tidligere hadde vært noe problem, og at man der var meget godt fornøyd med Aktiv. I en seriøs vurdering av Aktivs tilbud skulle også dette vært lagt vekt på. Ved vurderingen ble det fra byggherrens side også vektlagt at Aktiv var et lite og nystiftet selskap, men det ble ikke tatt hensyn til at Aktiv samarbeider med Portteknikk AS, som er en større og veletablert virksomhet.

Det må anses på det rene at Aktiv ville fått kontrakten dersom byggherren ikke hadde overstyrt Holstads valg. Aktiv har da krav på å få erstattet sin oppfyllelsesinteresse. Det er vist til Høyesteretts dom inntatt i Rt 2001 side 1062 (Nucleus). Utmålingen må nødvendigvis

-4- 03-015147ASI-BORG/01 bli skjønnsmessig. Aktiv har normalt en fortjeneste på 12 prosent på tilsvarende kontrakter. I tillegg ville Aktiv overveiende sannsynlig fått en treårig servicekontrakt på anlegget, som ville gitt en inntekt på om lag kr 500 000 hvert år. Det kreves derfor erstatning begrenset oppad til kr 2,3 mill.

Aktiv Montasje AS har nedlagt slik påstand:

1. Brødrene Holstad AS ved styrets formann dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn og oppad begrenset til NOK 2.300.000,- til Aktiv Montasje AS med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente regnet fra 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

2. Brødrene Holstad AS ved styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger for tingretten og lagmannsretten til Aktiv Montasje AS med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente regnet fra 14 – fjorten – dager etter dommens forkynnelse til betaling skjer.

AS Brødr Holstad har i hovedsak anført at saken kun gjelder ett spørsmål: om valget av Crawford Doors var bestemt på forhånd, slik at Aktiv ble narret med i tilbudskonkurransen. Dette bestrides.

Utgangspunktet er at Holstad – og byggherren – stod fritt i valget av leverandør. Det er ikke tale om en regelstyrt anbudsprosess, men en tilbudskonkurranse. Byggherren har da sin valgrett i behold. At Aktiv er skuffet over ikke å bli tildelt kontrakten, gir ikke grunnlag for erstatning.

Det finnes intet belegg for å hevde at tilbudskonkurransen i dette tilfellet var en proforma prosess. Når Crawford Doors er nevnt i anbudsgrunnlaget, er dette kun som referanseprodukter, og innebærer intet fortrinn for Crawford. Den anmodning som ble protokollert fra S-møte nr 6 26. februar 2002, hvor byggherren bad om å få oppgitt forskjellen mellom pris på Crawfords produkter og den løsning entreprenøren ønsket å velge, har sammenheng med dette. I dette møtet identifiserte partene de kritiske punktene ved bygget: gulvene, kjøl- og fryseanlegg, og portene. Portene var av vesentlig betydning for et lagerbygg hvor man er avhengig av at det holdes rett temperatur i de ulike lagerlokalene.

Aktivs tilbud var meget interessant for Holstad, både som følge av prisen, men først og fremst fordi Aktiv kunne tilby en komplett leveranse, som gikk ut over det tilbudsforespørselen gjaldt. Etter forhandlingsmøtet mellom Holstad og Aktiv 20. mars besluttet Holstad å innstille Aktiv -5- 03-015147ASI-BORG/01 overfor byggherren, og Aktiv ble meddelt dette. Aktiv må imidlertid ha vært klar over at byggherren hadde rett til å nekte å godkjenne Holstads valg. Aktiv var klar over at kontrakten mellom Holstad og byggherren var en totalentreprise som ble regulert av NS 3431, og Aktivs daglige leder har erkjent at han kjenner bestemmelsen i pkt 16.2 Holstad gjorde også Aktiv oppmerksom på byggherrens godkjenningsrett allerede i møtene 13. – 14. mars, hvor det ble fremhevet at byggherren anså portene som et viktig element ved bygget. Aktiv kan ikke høres med at man trodde at godkjenningsretten bare gjaldt selve produktene, og ikke valg av selskap for montasje og senere service.

Under enhver omstendighet var valget av Crawford som leverandør saklig begrunnet. Aktivs tilbud må vurderes i forhold til Crawfords siste tilbud, og forskjellen i pris var da marginal. Byggherren la avgjørende vekt på sikkerhet for at montasjen ville bli gjennomført i en stram tidsplan, og ASKO Øst, som skulle drive bygget, var også svært opptatt av vedlikehold og service. Aktiv er et forholdsvis lite og nystartet selskap. Til dette kom det dårlige inntrykket byggherren fikk av Aktiv under befaringen.

Aktiv har heller ikke sannsynliggjort noe økonomisk tap. Det er ikke grunnlag for å kreve erstattet oppfyllelsesinteressen i dette tilfellet. Synspunktene fra Nucleus-dommen kan ikke overføres til prosesser som ikke er regelstyrte. Det er heller ikke grunnlag for å kreve tap av servicekontrakten erstattet av Holstad. Service og vedlikehold var ingen del av tilbudsforespørselen, og det mangler dermed årsakssammenheng mellom det påståtte rettsbruddet og dette tapet.

AS Brødr Holstad har nedlagt slik påstand:

1. Tingrettens dom pkt 1 stadfestes.

2. Aktiv Montasje AS erstatter AS Brødr. Holstads saksomkostninger for tingretten med kr. 120 127,- med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet for tingrettens dom og til betaling skjer.

3. Aktiv Montasje AS erstatter AS Brødr. Holstads saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem.

Det er i dette tilfellet tale om kontraktsforhandlinger mellom private parter. I utgangspunktet står dermed Holstad fritt med hensyn til å velge om, og i tilfelle med hvem, det skal inngås

-6- 03-015147ASI-BORG/01 kontrakter. At Holstad velger å be om tilbud på portleveransen fra flere mulige leverandører, innebærer ikke at Holstad dermed har begrenset sin rett til å velge leverandør. Holstads valgfrihet er gjennom entreprisekontrakten begrenset i forhold til byggherren, men ikke i forhold til tilbyderne.

Holstads handlefrihet må likevel anses begrenset av det ulovfestede krav til lojalitet mellom kontraktsparter, også under forhandlingene før kontrakt inngås. Når Holstad har valgt å invitere flere leverandører til å gi tilbud, tilsier denne lojalitetsplikten at alle de inviterte i utgangspunktet skal ha en reell mulighet til å oppnå kontrakt på leveransen. Det må videre kunne kreves at de innkomne tilbudene behandles og vurderes på en lojal måte, og at den beslutning som treffes, er truffet på saklig grunnlag.

Det er i dette tilfellet ikke anført at Holstads handlemåte under tilbudskonkurransen ikke har vært fullt ut lojal. Den illojale opptreden hevdes å være skjedd hos byggherren ved utøvelsen av den rett til godkjenning av underentreprenører som byggherren har reservert seg gjennom bestemmelsen i NS 3431 pkt 16.2, som er gjort til del av kontrakten mellom Holstad og byggherren. Lagmannsretten finner, som tingretten, at Holstad må identifiseres med byggherren i denne sammenheng, og må hefte for erstatningsbetingende opptreden som lagmannsretten måtte finne at byggherren har gjort seg skyldig i.

Det må være Aktiv, som hevder å være blitt utsatt for en erstatningsbetingende handling, som må føre bevis for at byggherren objektivt sett har opptrådt i strid med lojalitetsplikten. Lagmannsretten kan ikke se at Aktiv har sannsynliggjort at byggherren hele tiden har hatt til hensikt å tildele kontrakten på portleveransen til Crawford. At Crawfords produkter var benyttet som referanseprodukter i anbudsgrunnlaget, kan ikke anses som noe bevis i så måte. Dette var produkter som var velkjent, og det må anses å være en alminnelig teknikk ved utformingen av anbudsgrunnlag at funksjonskravene angis ved henvisning til slike produkter. Protokollatet fra S-møte nr 6 mellom byggherren og Holstad må forstås på denne bakgrunn. Her ber byggherren om at prisdifferansen mellom Crawfords produkter og de produkter entreprenøren måtte velge, skal oppgis før kontrakt sluttes. Dette gir byggherren grunnlag for å vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser av å benytte retten til å nekte å godkjenne entreprenørens valg av leverandør, men det kan ikke tas til inntekt for at valget allerede var truffet, eller at et slikt fremtidig valg ikke vil være saklig begrunnet.

Det er i det hele ingen opplysninger i saken som kan underbygge at Aktiv ikke fra starten av hadde samme mulighet til å oppnå leveransen som de øvrige tilbyderne, herunder Crawford. Lagmannsretten kan ikke se at det er godtgjort at Crawford hadde noen fordel i tilbudskonkurransen som det skulle vært opplyst om, eller at Aktiv av andre årsaker skulle være en lite sannsynlig kontraktspart for Holstad. Det kan spørres om Aktiv skulle vært

-7- 03-015147ASI-BORG/01 informert i det øyeblikk byggherren ber Holstad om å forhandle parallelt med Crawford. Det er imidlertid ikke nødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på dette spørsmålet, ettersom Aktiv for lagmannsretten har opplyst at det ville være uten betydning for Aktivs tap om man hadde fått denne beskjeden på et så sent tidspunkt.

Lagmannsretten kan heller ikke se at Holstad – eller byggherren – har opptrådt i strid med lojalitetsplikten ved utvelgelsen av Crawford som leverandør.

Det er i dette tilfellet ikke omstridt at det var byggherren som besluttet å velge bort Aktivs tilbud. Etter lagmannsrettens oppfatning må det da påhvile byggherren – eller i dette tilfellet Holstad – å føre bevis for at denne beslutningen ikke var usaklig. Bestemmelsen om byggherrens valgrett i NS 3431 pkt 16.2 (og den tilsvarende bestemmelsen i NS 3430 pkt 11.2) bygger på dette prinsipp, og lagmannsretten anser at denne bevisbyrderegel må ses som utslag av et alminnelig prinsipp i kontraktsforhold. Det vil i de fleste tilfeller ikke være mulig for den part som hevder seg satt ut av betraktning på usaklig grunnlag, å føre bevis for dette.

Den begrunnelse som i dette tilfellet ble gitt for byggherrens valg, var at Crawford hadde et bedre utbygd montasje- og serviceteam i Østlandsområdet. Dette ble utdypet under vitneførselen for lagmannsretten. Per Johan Evensen, daglig leder i Brick, forklarte han at han ikke ønsket å ta noen risiko i denne sammenheng. Det er på det rene at Aktiv var en forholdsvis nystartet og ganske liten virksomhet, og det var tale om en stor leveranse til et prosjekt med stram fremdrift. Hans vurdering var at når prisforskjellen mellom Crawford og Aktiv etter forhandlingene var blitt marginal, ville han holde seg til Crawford, som var en større og mer veletablert virksomhet og som han hadde gode erfaringer med.

Etter ferdigstillelse skulle bygget overtas av ASKO Øst, som skulle drive lageret. Teknisk sjef i ASKO Øst, Knut Jørgen Halvorsen, forklarte at han var særlig opptatt av at portene til enhver tid måtte fungere optimalt for at de ulike delene av lageret skulle ha rett temperatur. Han var derfor opptatt av at leverandøren måtte ha et godt vedlikeholds- og serviceteam. I tillegg hadde han vært til stede under befaringen hos Coca-Cola, og det inntrykket han der fikk, var slik at han overfor byggherren gav uttrykk for at han ikke ønsket Aktiv som leverandør. Dette var en vurdering som ble støttet av Evensen og Brick.

De vurderinger som på denne måten er fremhevet som utslagsgivende, kan ikke karakteriseres som usaklige. Det er tale om hensyn som må anses som sentrale i den forretningsmessige vurderingen som byggherren skal foreta. Når det gjelder Evensens vurdering av Aktivs kompetanse på grunnlag av en uheldig episode under befaringen, synes denne å være dårlig underbygd, særlig sett i forhold til at teknisk sjef ved Coca-Cola var til

-8- 03-015147ASI-BORG/01 stede og uttalte at man ikke hadde hatt problemer med portene eller med Aktiv som vedlikeholdsansvarlig. Det avgjørende for Bricks vurdering var likevel tvilen om Aktivs gjennomføringskompetanse i forhold til størrelsen på Aktivs organisasjon. Etter bevisførselen må det legges til grunn at Brick var kjent med at Aktiv samarbeidet med Portteknikk, slik at man kunne benytte montører derfra, men det kan likevel ikke være usaklig å se hen til hvilken kapasitet det selskapet som etter kontrakten ville sitte med ansvaret, selv hadde. Verken hensynet til gjennomføringsevnen, eller vektleggingen av dette hensynet, kan etter lagmannsrettens syn anses usaklig. Selve det forretningsmessige skjønn som her er utøvd, er det ikke naturlig at lagmannsretten overprøver.

Lagmannsretten kan etter dette ikke finne det bevist at det er utvist noen erstatningsbetingende opptreden i forhold til Aktiv som Holstad må hefte for. Tingrettens dom blir dermed å stadfeste for så vidt gjelder domsslutningens pkt 1.

Anken har vært forgjeves, og den ankende part må i medhold av tvistemålsloven § 180 første ledd erstatte motparten saksomkostningene for lagmannsretten. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som taler for å frita den ankende part for denne erstatningsplikten.

Advokat Forsberg har levert omkostningsoppgave, og har krevd seg tilkjent i alt kr 94 953 for lagmannsretten. Av dette utgjør salæret kr 93 400. Advokat Vodal har fremsatt innsigelser mot kravets størrelse. Advokat Forsberg har tatt til gjenmæle.

Lagmannsretten finner at advokat Forsbergs salærkrav klart må sies å overstige hva som må anses nødvendig for å få saken betryggende utført. For lagmannsretten har advokaten levert anketilsvar og ytterligere tre prosesskriv, hvorav ett som svar på lagmannsrettens fristbrev etter tvistemålsloven § 375. De to øvrige prosesskrivene gjaldt forståelsen av Aktivs anførsler. Vurdert på grunnlag av Aktivs anførsler i ankeerklæringen synes behovet for avklaring ikke svært presserende.

Ankeforhandlingen varte i halvannen dag. Lagmannsretten legger til grunn at advokat Forsberg har hatt noe mer forberedelse til ankeforhandlingen enn hva den ankende part har hatt, ettersom det fra Holstads side ble ført fem vitner, mens det ikke var vitneførsel fra den ankende parts side. På den annen side representerte advokat Forsberg Holstad også for tingretten, og var dermed vel kjent med saken, som i det vesentlige stod i samme skikkelse

-9- 03-015147ASI-BORG/01 for lagmannsretten som for tingretten. De samme vitner som forklarte seg for lagmannsretten, ble også ført for tingretten.

For tingretten krevde advokat Forsberg salær med kr 118 000, og ble tilkjent kr 90 000 som full dekning for de omkostninger som etter tingrettens skjønn hadde vært nødvendige, jf tvistemålsloven § 176 første ledd. Hovedforhandlingen i tingretten varte i to dager. Det må da kunne legges til grunn at advokat Forsberg forberedte saken grundig forut for tingrettens behandling, og dette arbeidet må det antas at han har kunnet dra nytte av for lagmannsretten.

Etter en samlet vurdering settes advokat Forsbergs salær for lagmannsretten til kr 55 000, som etter lagmannsrettens syn er fullt dekkende for hva som må anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven § 176 første ledd. Til sammenlikning kan nevnes at advokat Vodal har oppgitt sitt salær til kr 46 200.

Advokat Forsberg har hatt utgifter med kr 1 553, som godkjennes. Det er oppgitt at samtlige beløp i omkostningsoppgaven er ekskl merverdiavgift. Lagmannsretten legger til grunn at dette innebærer at Holstad ikke har noe tap i denne sammenheng som skal erstattes av Aktiv. Det samlede omkostningsansvaret for Aktiv blir dermed kr 56 553.

Lagmannsretten er enig i den reduksjon av salærkravet som tingretten foretok, og viser til tingrettens begrunnelse, som lagmannsretten tiltrer.

Tingrettens dom blir etter dette stadfestet i sin helhet. Da tingrettens domsslutning pkt 2 fastsetter en rente som ikke lenger er gjeldende etter forsinkelsesrenteloven, utformes for ordens skyld ny domsslutning på dette punkt.

Dommen er enstemmig.

- 10 - 03-015147ASI-BORG/01 D o m s s l u t n i n g :

1. Tingrettens dom, domsslutningen pkt 1, stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aktiv Montasje AS til AS Brødr Holstad 56 553 -femtisekstusenfemhundreogfemtitre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen, med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, for tiden 9,25 prosent årlig, fra forfall til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for tingretten betaler Aktiv Montasje AS til AS Brødr Holstad 90 000 -nittitusen- kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, for tiden 9,25 prosent årlig, fra 2 -to- uker etter forkynnelsen av tingrettens dom til betaling skjer.

Jan Martin Flod Jan Hein Eriksen Ellen Mo

Bekreftes for

førstelagmannen:

- 11 - 03-015147ASI-BORG/01