Uvesentlig klimaavtrykk eller miljøbelastning etter FOA § 7-9

Unntaket for uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning etter FOA § 7-9 femte ledd er snevert. Oppdragsgiver må vurdere anskaffelsens art, både klimaavtrykk og miljøbelastning, og begrunne vurderingen i anskaffelsesdokumentene.

Redaksjonell merknad: Denne siden gjelder anskaffelsesforskriften § 7-9 slik bestemmelsen gjelder frem til 1. juli 2026. Bestemmelsen er opphevet fra 1. juli 2026 ved forskrift 14. april 2026 nr. 617. For hovedregelen, se temasiden om FOA § 7-9 og 30 prosent klima- og miljøvekting.

Kort svar

Oppdragsgiver kan unnlate å stille klima- og miljøkrav eller bruke miljø som tildelingskriterium dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig.

Dette er et snevert unntak.

Det er ikke nok at klimaavtrykket er lavt. Både klimaavtrykket og miljøbelastningen må være uvesentlig. Det er heller ikke nok å vise til at anskaffelsen er en tjenesteanskaffelse, at CPV-koden peker mot lav klimaintensitet, eller at DFØs veiledning omtaler kategorien som lite klimabelastende.

KOFA-praksis viser at oppdragsgiver må se på hva ytelsen reelt sett består i. Dersom transport, kjøretøy, utstyr, maskiner, materialer eller energi er integrert i leveransen, må dette tas med i vurderingen av anskaffelsens art.

Praktisk betyr det at oppdragsgiver må kunne svare på fire spørsmål:

• Hva er anskaffelsens art?
• Har anskaffelser av denne arten normalt uvesentlig klimaavtrykk?
• Har anskaffelser av denne arten normalt uvesentlig miljøbelastning?
• Er vurderingen begrunnet i anskaffelsesdokumentene?

Hvis svaret bygger på en generell påstand, uten reell vurdering av ytelsen, er unntaket risikabelt.

Rettslig utgangspunkt

FOA § 7-9 femte ledd bestemmer at forpliktelsen til å stille klima- og miljøkrav eller miljøkriterier ikke gjelder dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Bestemmelsen inneholder fire sentrale elementer:

• vurderingen gjelder anskaffelsen etter sin art,
• både klimaavtrykk og miljøbelastning må være uvesentlig,
• unntaket gjelder bare fra forpliktelsen til krav/kriterier etter § 7-9,
• vurderingen må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Dette er ikke en adgang til å unnlate miljøvurderinger fordi oppdragsgiver antar at miljø ikke er viktig. Oppdragsgiver må foreta en reell vurdering og gjøre den etterprøvbar.

Hva betyr «etter sin art»?

Uttrykket «etter sin art» betyr at vurderingen tar utgangspunkt i typen vare, tjeneste eller bygge- og anleggsarbeid som anskaffes.

Vurderingen er derfor ikke bare et spørsmål om størrelsen på den konkrete kontrakten. Det avgjørende er hvilken kategori anskaffelsen reelt tilhører, og hvilke klima- og miljøbelastninger anskaffelser av denne typen normalt har.

DFØ beskriver dette som en toleddet vurdering:

• Hva er anskaffelsens art?
• Har anskaffelser av denne arten uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning?

Denne strukturen er nyttig, men må brukes med forsiktighet. KOFA-praksis viser at man ikke kan stoppe ved en overordnet kategori. Oppdragsgiver må også se på hva ytelsen faktisk består i.

Den konkrete ytelsen kan være relevant for å fastsette arten

Selv om § 7-9 femte ledd viser til anskaffelsens art, betyr ikke dette at oppdragsgiver kan se bort fra det som faktisk inngår i anskaffelsen.

Nemnda uttalte at det sentrale spørsmålet var hva anskaffelsen reelt sett omfattet. I den saken gjaldt anskaffelsen porteføljeforvaltning og administrative tjenester knyttet til elektrisk energi. Det underliggende fysiske strømkjøpet måtte holdes utenfor. KOFA kom derfor til at anskaffelsen etter sin art hadde uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Denne saken viser at oppdragsgiver først må identifisere hva som faktisk anskaffes. Deretter må man vurdere om anskaffelser av denne arten normalt har uvesentlig klima- og miljøbelastning.

Hva betyr «uvesentlig»?

«Uvesentlig» innebærer en avgrensning mot det marginale. Terskelen er høy.

KOFA har lagt til grunn at unntaket må tolkes strengt. Dette skyldes både ordlyden og at bestemmelsen er et unntak fra en forpliktelse.

Det er derfor ikke nok at klima- og miljøbelastningen er «begrenset», «ikke dominerende» eller «mindre enn i andre anskaffelser». Spørsmålet er om belastningen er marginal.

Oppdragsgiver bør være særlig varsom dersom anskaffelsen omfatter:

• kjøring,
• transport,
• maskiner,
• kjøretøy,
• materialer,
• energi,
• avfall,
• utstyr med betydelig produksjonsbelastning,
• leveranser med indirekte utslipp i verdikjeden.

Slike elementer utelukker ikke nødvendigvis unntaket, men de gjør at vurderingen må være mer konkret.

Både klimaavtrykk og miljøbelastning må være uvesentlig

Ordlyden bruker «og». Det betyr at både klimaavtrykket og miljøbelastningen må være uvesentlig.

Oppdragsgiver kan derfor ikke bruke unntaket hvis:

• klimaavtrykket er uvesentlig, men miljøbelastningen ikke er det, eller
• miljøbelastningen er uvesentlig, men klimaavtrykket ikke er det.

Klimaavtrykk omfatter både direkte og indirekte utslipp.

Miljøbelastning kan omfatte andre virkninger enn klimagassutslipp, for eksempel avfall, kjemikalier, ressursbruk, naturinngrep, støy, lokal forurensning eller påvirkning på sårbar natur.

DFØs kategorier er ikke fasit

DFØs veiledning kan være nyttig når oppdragsgiver skal vurdere om en anskaffelsestype normalt har lav klima- og miljøbelastning. Men veiledningen kan ikke brukes mekanisk.

Saken gjaldt kursplasser i utrykningsopplæring. Selv om opplæringstjenester kan fremstå som en tjenestetype med lav klimaintensitet, kunne oppdragsgiver ikke se bort fra at praktisk kjøring var en integrert og langt fra uvesentlig del av undervisningen. KOFA kom til at unntaket ikke kunne brukes.

Saken gjaldt yrkessjåføropplæring med tungtransport. Nemnda la vekt på at kjøreopplæring typisk skjer ved bruk av leverandørens kjøretøy og utstyr, og at tunge kjøretøy er forbundet med betydelige utslipp. Anskaffelsen hadde derfor ikke uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Praktisk betyr dette:

• CPV-kode er et utgangspunkt, ikke en konklusjon.
• DFØ-kategorier er relevante, men ikke avgjørende.
• Oppdragsgiver må vurdere ytelsens faktiske innhold.
• Integrerte deler av leveransen må tas med.

Når må transport, kjøretøy og utstyr tas med?

Transport, kjøretøy og utstyr må tas med når de er integrerte deler av ytelsen.

Det avgjørende er ikke om anskaffelsen formelt klassifiseres som en tjeneste. Spørsmålet er om tjenesten typisk utføres ved hjelp av utstyr eller kjøretøy som i seg selv har klima- eller miljøbelastning.

Eksempler:

• kjøreopplæring med personbil,
• yrkessjåføropplæring med buss eller lastebil,
• driftstjenester med kjøretøy,
• renhold med transport og kjemikalier,
• serviceavtaler med materiell og avfall,
• beredskapstjenester med maskiner eller utstyr.

I slike tilfeller er det risikabelt å bruke uvesentlig-unntaket uten å vurdere de praktiske delene av ytelsen.

Hva viser KOFA-praksis?

Hva må begrunnelsen inneholde?

Bruk av uvesentlig-unntaket må begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Begrunnelsen bør normalt forklare:

• hvilken art anskaffelsen har,
• hvorfor denne arten normalt har uvesentlig klimaavtrykk,
• hvorfor denne arten normalt har uvesentlig miljøbelastning,
• hvilke deler av ytelsen som er vurdert,
• om transport, kjøretøy, utstyr, materialer, energi eller avfall er relevante,
• hvorfor eventuelle slike elementer likevel ikke gjør belastningen mer enn marginal,
• hvilket grunnlag vurderingen bygger på.

Det kreves ikke nødvendigvis vitenskapelig dokumentasjon. Men det er ikke nok å skrive at anskaffelsen «etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning» uten nærmere forklaring.

En god begrunnelse bør være kort, konkret og etterprøvbar.

Eksempel på svak begrunnelse

Anskaffelsen gjelder en tjenesteanskaffelse. Oppdragsgiver vurderer at anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det stilles derfor ikke klima- og miljøkrav eller miljøkriterier.

Dette er normalt for svakt. Begrunnelsen sier ikke hva slags tjeneste som faktisk anskaffes, hvilke deler ytelsen består av, eller hvorfor både klimaavtrykk og miljøbelastning er uvesentlig.

Eksempel på bedre begrunnelse

Anskaffelsen gjelder administrative rådgivnings- og rapporteringstjenester som i hovedsak utføres digitalt eller ved kontorarbeid. Leveransen omfatter ikke transport, materiell, produksjon, avfallshåndtering, kjøretøy, maskiner eller fysisk drift. Oppdragsgiver har vurdert anskaffelsens art og kommet til at denne typen administrative tjeneste normalt har marginalt klimaavtrykk og marginal miljøbelastning. Forpliktelsen etter FOA § 7-9 gjelder derfor ikke, jf. femte ledd.

Dette er fortsatt bare et eksempel. Det må tilpasses den konkrete anskaffelsen og den dokumentasjonen oppdragsgiver faktisk har.

Når gir feil bruk av unntaket avlysningsplikt?

Feil bruk av uvesentlig-unntaket kan gi avlysningsplikt.

Det gjelder særlig der oppdragsgiver helt har unnlatt å stille klima- og miljøkrav eller miljøkriterier, og det viser seg at unntaket ikke var oppfylt. Da kan feilen ha påvirket både deltakerinteressen, tilbudsutformingen, prisene og konkurranseutfallet.

I begge sakene kom KOFA til at unntaket ikke var oppfylt, og at konkurransen måtte avlyses.

Det er likevel viktig å skille mellom:

• mangelfull begrunnelse, og
• feil bruk av selve unntaket.

Denne siden gjelder først og fremst feil bruk av unntaket. Den generelle begrunnelsesplikten behandles på egen temaside.

Denne artikkelen gir en overordnet forklaring av problemstillingen. På kursene våre går vi gjennom KOFA-praksis, konkrete eksempler, sjekklister og vurderingsmodeller for hvordan dette bør håndteres i konkurransegrunnlag og begrunnelser.