ForumOA
Forum for offentlige anskaffelser
Kurs · innsikt · rådgivning

HjemKOFA-basenKOFA 2019/257

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2019/257: Avvisning – erfaring fra tilsvarende oppdrag

Saksnummer
2019/257
Avgjort
2019-05-28
Kunngjort
2018-12-28
Innklaget
Offentlig Fellesinnkjøp på Agder
Klager
N3zones AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på manglende avvisning av leverandør
Anskaffelsens verdi
17 500 000 kroner ekskl. mva. for fire år
Art
Vare
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over EØS-terskel
KOFA fant i sak 2019/257 at Offentlig Fellesinnkjøp på Agder brøt FOA 2017 § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å avvise valgte leverandør. Leverandøren hadde kun én potensielt relevant referanse for fastmonterte matter, med en årlig verdi på 250 000 kroner – langt under nivået på en rammeavtale estimert til 17,5 millioner kroner over fire år.
Hovedspørsmål
Oppfylte valgte leverandør kvalifikasjonskravet om «erfaring fra større/tilsvarende oppdrag» med referanser som i det vesentlige gjaldt forbruksmateriell og én renholdsmattereferanse med lav årlig verdi? Hadde innklagede plikt til å avvise leverandøren?

Faktum

Offentlig Fellesinnkjøp på Agder kunngjorde 28. desember 2018 en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte (heldekkende) gulvmatter til sykehjem, skoler, kontorbygg og andre kommunale enheter. Avtalen inkluderte levering, montering og fjerning av matter. Estimert verdi var 17 500 000 kroner ekskl. mva. over fire år. Kvalifikasjonskravet lød «erfaring fra større/tilsvarende oppdrag», dokumentert ved referanser fra foretakets viktigste leveranser de siste tre år. Valgte leverandør, Norengros Gustav Pedersen AS, vant konkurransen med lavest pris og oppnådde totalt 4,81 vektede poeng mot klagers 3,08. Referanselisten inneholdt fem prosjekter: tre gjaldt forbruksmateriell og renholdsprodukter, mens to gjaldt «renholdsmatter» – ett for Søgne kommune (ca. 150 000 kr/år) og ett for Vennesla kommune (ca. 250 000 kr/år). Klager N3zones AS påklaget tildelingen 29. mars 2019. Innklagede utsatte kontraktsinngåelsen i påvente av klagebehandlingen, og saken ble prioritert.

KOFAs vurdering

1. Overprøvingsintensitet og tolkningsstandard. Rettsregelen er at oppdragsgivers skjønnsutøvelse ved kvalifikasjonsvurderingen bare kan overprøves i begrenset grad, mens det rettslige innholdet av kvalifikasjonskravet – de rammer konkurransegrunnlaget setter – kan prøves fullt ut, jf. KOFA-sakene 2018/23 (premiss 26) og 2017/160 (premiss 27). KOFAs tolkning er at utgangspunktet for innholdsfastsettelsen er hvordan «en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder» ville forstå kravet, og at det tilhørende dokumentasjonskravet og kontraktens art kan belyse innholdet. Det avgjørende faktum er at kravet gjaldt erfaring fra «større/tilsvarende oppdrag» og at dokumentasjonskravet viste til «foretakets viktigste leveranser». Delkonklusjon: Nemnda kan fullt ut prøve hva formuleringen «større/tilsvarende» rettmessig innebærer.

2. Tolkning av «større/tilsvarende oppdrag». Rettsregelen er at kvalifikasjonskrav skal tolkes i lys av kontraktsgjenstandens art og omfang. KOFAs tolkning er at formuleringen «større/tilsvarende» stiller krav om at referanseoppdrag er «tilsvarende i art og i utgangspunktet også i omfang». Nemnda avviste innklagedes syn om at skråstreken mellom «større» og «tilsvarende» åpnet for å oppfylle kravet ved referanser til oppdrag av ulik art bare disse var tilstrekkelig store. Det avgjørende faktum er at rammeavtalen gjaldt levering av fastmonterte matter, og at det ikke fantes holdepunkter i konkurransegrunnlaget for å løsrive erfaringskravet fra denne arten av ytelse. Delkonklusjon: Kvalifikasjonskravet krevde erfaring med levering av fastmonterte matter i samme størrelsesorden som den aktuelle rammeavtalen.

3. Subsumpsjon – vurdering av valgte leverandørs referanser. Rettsregelen er at oppdragsgiver plikter å avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, jf. FOA 2017 § 24-2 (1) bokstav a. KOFAs tolkning er at tre av fem referanser – leveranse av forbruksmateriell og renholdsprodukter – åpenbart ikke gjaldt fastmonterte matter. Referansen for Søgne kommune ble funnet å gjelde løse matter og anses dermed ikke som et «tilsvarende oppdrag». Tilbake sto referansen for Vennesla kommune. Nemnda fant ikke grunn til å avgjøre om dette oppdraget var utført av valgte leverandør selv eller av en underleverandør; uansett hadde valgte leverandør med «dette ene oppdraget – som hadde en årlig verdi på bare 250 000 kroner» ikke dokumentert erfaring fra «større/tilsvarende oppdrag» opp mot en rammeavtale estimert til 17,5 millioner kroner over fire år. Delkonklusjon: Valgte leverandør oppfylte ikke kvalifikasjonskravet, og innklagede hadde plikt til å avvise leverandøren. Bruddet påvirket utfallet av konkurransen. Klagers øvrige anførsler om sertifisert gulvlegger og unormalt lavt tilbud ble ikke behandlet.

Konklusjon

Klagenemnda konkluderte med at Offentlig Fellesinnkjøp på Agder brøt FOA 2017 § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å avvise Norengros Gustav Pedersen AS. Valgte leverandør hadde ikke dokumentert erfaring fra «større/tilsvarende oppdrag» med fastmonterte matter i et omfang sammenlignbart med den aktuelle rammeavtalen. Bruddet påvirket utfallet av konkurransen, og klagegebyret ble tilbakebetalt i henhold til klagenemndsforskriften § 13.

Praktisk betydning

Avgjørelsen presiserer at formuleringen «større/tilsvarende» i et kvalifikasjonskrav om erfaring ikke kan deles opp slik at en leverandør oppfyller kravet ved referanser som er store i omfang, men av en helt annen art enn kontraktsgjenstanden. Klagenemnda fastslo at referanser må være tilsvarende i art og i utgangspunktet i omfang. Avgjørelsen illustrerer også at én referanse med vesentlig lavere verdi enn rammeavtalens estimerte verdi normalt ikke er tilstrekkelig til å dokumentere slik erfaring. Oppdragsgivere bør utforme kvalifikasjonskrav med tilhørende dokumentasjonskrav slik at det tydelig fremgår hvilken type erfaring som kreves og hvilke volumkrav som ligger til grunn.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte gulvmatter. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør, som følge av manglende dokumentert erfaring med «større/tilsvarende oppdrag». Klagers øvrige anførsler ble ikke behandlet. Klagenemndas avgjørelse 28. mai 2019 i sak 2019/257 Klager: N3zones AS Innklaget: Offentlig Fellesinnkjøp på Agder Klagenemndas medlemmer: Bjørn Berg, Karin Fløistad og Halvard Haukeland Fredriksen

Bakgrunn

(1)Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (heretter innklagede) kunngjorde 28. desember 2018 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om kjøp og leie av fastmonterte (heldekkende) gulvmatter, med tilhørende utstyr og tilbehør, til sykehjem, skoler, kontorbygg og andre kommunale enheter. Avtalen skulle innebære levering og montering av mattene, samt fjerning av disse ved behov. Tilbudsfrist ble i kunngjøringen angitt til 4. februar 2019.

(2)Rammeavtalen skulle ha en varighet på to år, med opsjon på ett pluss ett år. Anskaffelsens verdi ble i kunngjøringen estimert til totalt 17 500 000 kroner ekskl. mva. for fire år.

(3)Et krav for å delta i konkurransen var at man hadde «erfaring fra større/tilsvarende oppdrag». Som tilhørende dokumentasjonskrav var det angitt: «Oversikt m/referanser fra foretakets viktigste leveranser inkl. årsomsetning de siste 3 år. Tilbyder skal levere skriftlige referanser inkludert kontaktdetaljer og kontaktperson».

(4)Tildelingskriteriene var i henhold til konkurransegrunnlaget «Priser (eks. mva)» (vektet 40 prosent), «Produktenes kvalitet» (22 prosent), «Samfunnsansvar» (14 prosent), «Leveranse, service og oppfølging» (14 prosent), «Krav til produktsortiment» (5 prosent) og «Kontraktsadministrasjon» (5 prosent).

(5)Av kravspesifikasjonen punkt 2.4 fremgikk det at «LEVERANDØREN bør dokumentere at mattene har gode egenskaper med hensyn til personer med astma og allergi».

(6)Videre fremgikk det av kravspesifikasjonen punkt 3.7 at «LEVERANDØREN skal bekrefte og legge ved dokumentasjon på at gulvleggerne som utfører matteinstallasjonene er sertifisert (har gjennomgått og bestått kurs i å installere matten(e) som Postadresse Besøksadresse

LEVERANDØREN har tilbudt i vedlegg 2, undervedlegg 1 (bilag 8 – pris- og produktskjema)».

(7)Innen tilbudsfristen mottok innklagede fire tilbud, herunder fra N3zones AS (heretter klager) og Norengros Gustav Pedersen AS (heretter valgte leverandør). Blant de øvrige tilbyderne var det én som ble avvist.

(8)I referanselisten til valgte leverandør var det oppgitt fem referanseprosjekter. To av disse gjaldt leveranse av renholdsmatter, med oppgitt årlig volum på henholdsvis ca. 150 000 kroner og ca. 250 000 kroner. To av de øvrige referanseprosjektene gjaldt leveranse av forbruksmateriell, mens det siste oppdraget gjaldt leveranse av tørke- og renholdsprodukter.

(9)I tilbudet til valgte leverandør ble kravspesifikasjonen punkt 2.4 besvart slik: «Våre matter er anbefalt av Norges astma- og allergiforbund». Punkt 3.7 i kravspesifikasjonen ble bekreftet oppfylt, og dokumentasjon vedlagt.

(10)Ved brev datert 14. mars ble det meddelt at Norengros Gustav Pedersen AS hadde vunnet konkurransen. Av tildelingsbrevet fremgikk det at valgte leverandør hadde tilbudt den laveste prisen, og dermed fått full score (5 poeng) på priskriteriet. Prisene til klager og den siste leverandøren, Universelt AS, var henholdsvis ca. 27 og 40 prosent høyere enn valgte leverandørs pris, noe som gav dem henholdsvis 1,37 og 0 poeng på priskriteriet. Valgte leverandør fikk totalt en vektet score på 4,81 poeng, mens klager og Universelt AS fikk henholdsvis 3,08 og 2,61 poeng.

(11)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 29. mars 2019.

(12)Innklagede har opplyst at kontraktsinngåelse vil utsettes til klagenemnda har behandlet saken. Saken er derfor prioritert.

(13)Nemndsmøte i saken ble avholdt 27. mai 2019.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(14)Valgte leverandør oppfyller ikke kvalifikasjonskravet om å ha «erfaring fra større/ tilsvarende oppdrag», og skulle derfor ha vært avvist, jf. forskriften § 24-2 (1) bokstav a. Erfaringen må gjelde leveranser av fastmonterte matter, ettersom det er dette anskaffelsen gjelder. Det er noe helt annet å levere fastmonterte matter sammenlignet med leveranse av løse matter, og det er derfor naturlig at man vektlegger den særlige kunnskapen og de ferdigheter som kreves for å gjennomføre leveransen. Om ikke dette er elementer som skal inngå i vurderingen, så må kravet anses i strid med lovens krav til forutberegnelighet, jf. § 4. Valgte leverandør har uansett ikke levert tilstrekkelige referanser. Referanser er formulert som et ufravikelig krav, og dette utgjør derfor også en absolutt avvisningsgrunn.

(15)Dersom kvalifikasjonskravet om erfaring er å forstå slik som innklagede hevder, er det tale om et ulovlig kvalifikasjonskrav uten tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden.

(16)Valgte leverandørs tilbud oppfyller ikke minstekravet knyttet til bruk av sertifiserte gulvleggere. Dokumentasjonen som er vedlagt gjelder en selvstendig juridisk enhet som er uavhengig av valgte leverandør. Valgte leverandør har selv oppgitt at de ikke skulle bruke underleverandører. Under enhver omstendighet er ikke kravet dokumentert oppfylt. Valgte leverandørs tilbud skulle derfor ha vært avvist, jf. § 24-8 (1) bokstav b.

(17)Tilbudet fra valgte leverandør er unormalt lav. Det følger av forskriften at oppdragsgiveren i et slik tilfelle plikter å kreve en skriftlig redegjørelse og dokumentasjon for tilbudets sammensetning. Klagers oppfatning er at denne plikten er brutt, jf. forskriften § 24-9.

Innklagede har i det vesentlige anført

(18)Det bestrides at valgte leverandør ikke oppfyller kvalifikasjonskravet om erfaring. Valgte leverandør har vedlagt referanseprosjekter som viser erfaring fra både større og tilsvarende oppdrag. Referansene viser erfaring med leveranse av renholdsmatter som denne anskaffelsen konkret gjelder. I tillegg har valgte leverandør erfaring fra større logistikkoppdrag. Det er uansett naturlig å forstå kravet som at det er tilstrekkelig med enten erfaring fra større eller tilsvarende oppdrag, jf. skråstreken som er brukt imellom formuleringen. Valgte leverandør oppfyller dermed utvilsomt kravet.

(19)Det bestrides at kvalifikasjonskravet om erfaring er ulovlig, da det har tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden. Det er oppdragsgiveren sin jobb å fastslå hvilke kvalifikasjoner som er viktige for at leverandøren skal kunne gjennomføre sine kontraktsforpliktelser.

(20)Valgte leverandør har tilbudt en gulvlegger som oppfyller de krav som er stilt i konkurransegrunnlaget. Dokumentasjonen er tilstrekkelig. Gulvleggeren er ansatt i en 40 prosent stilling hos valgte leverandør, og er derfor ikke en underleverandør.

(21)Etter innklagedes syn foreligger det ikke forhold som tilsier at valgte leverandørs tilbud er unormalt lavt. Det foreligger derfor ingen plikt for innklagede til å undersøke grunnlaget for prisingen, jf. forskriften § 24-9. Det er for øvrig ingen automatikk i at et unormalt lavt tilbud skal avvises.

Klagenemndas vurdering

(22)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av fastmonterte (heldekkende) matter med tilhørende utstyr og tilbehør, og er kunngjort som en vareanskaffelse med CPV-kode 39530000 («Tepper, dørmatter og ryer»). Anskaffelsens verdi er estimert til kroner 17 500 000 ekskl. mva. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen derfor forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974 del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Avvisning av leverandør

(23)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen.

(24)Av forskriften § 24-2 (1) bokstav a fremgår det at oppdragsgiver plikter å avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene.

(25)Et av kravene for å delta i den aktuelle konkurransen var at man hadde «erfaring fra større/tilsvarende oppdrag».

(26)Kvalifikasjonskravet legger til dels opp til en skjønnsmessig vurdering av om leverandøren har erfaring med «større/tilsvarende oppdrag». Denne skjønnsutøvelsen kan nemnda i begrenset grad overprøve rettslig. Hvordan kravet om erfaring fra «større/tilsvarende oppdrag» skal forstås – altså hvilke rettslige rammer som konkurransegrunnlaget setter for innklagedes skjønnsutøvelse – er imidlertid et spørsmål som klagenemnda kan prøve fullt ut, jf. eksempelvis klagenemndas saker 2018/23, premiss 26 og 2017/160, premiss 27 med videre henvisninger. Ved fastsettelsen av innholdet i kravet skal det tas utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder vil forstå dette. Det nærmere innholdet av kvalifikasjonskravet vil kunne måtte fastlegges på bakgrunn av det tilhørende dokumentasjonskravet. Det vil videre kunne være nødvendig å se hen til hva kontrakten konkret går ut på, herunder hvilke krav innklagede har stilt til ytelsen.

(27)Rammeavtalen går i denne saken ut på å levere fastmonterte matter. Kvalifikasjonskravet går som nevnt ut på at leverandørene skal ha erfaring fra «større/tilsvarende» oppdrag. For å dokumentere oppfyllelsen av kvalifikasjonskravet, ble leverandørene bedt om å levere en oversikt over referanser fra «foretakets viktigste leveranser de siste 3 år».

(28)I formuleringen «større/tilsvarende» oppdrag ligger det etter klagenemndas oppfatning et krav om at leverandørenes referanseoppdrag er tilsvarende i art og i utgangspunktet også i omfang til det som skal leveres i den aktuelle rammeavtalen. Klagenemnda er følgelig ikke enig med innklagede i at det var naturlig å få forstå kravet løsrevet fra hva denne anskaffelsen konkret gjaldt, herunder at man kunne oppfylle kravet ved å vise til større leveranser selv om disse ikke var tilsvarende i art. Slik nemnda ser det, ble det dermed stilt et krav om erfaring med levering av fastmonterte matter i samme størrelsesorden som for foreliggende rammeavtale.

(29)I valgte leverandørs tilbud er det oppgitt fem referanseoppdrag. Av oversikten går det frem at i hvert fall tre av disse ikke gjelder levering av fastmonterte matter: to av referansene gjelder levering av forbruksmateriell og den siste gjelder levering av tørkeog renholdsprodukter.

(30)Når det gjelder de siste to referansene, fremgår det av oversikten at disse gjelder levering av «renholdsmatter». Valgte leverandør har over flere år «levert og montert» renholdsmatter til de aktuelle oppdragsgiverne – henholdsvis Søgne og Vennesla kommune. Oppdragene hadde en årlig verdi på ca. 150 000 og 250 000 kroner.

(31)Etter å ha fått innsyn i valgte leverandørs tilbud, herunder de nevnte referansene, har klager påpekt at oppdraget for Søgne kommune gjaldt levering av løse matter. Dette i motsetning til heldekkende fastmonterte matter, slik denne anskaffelsen gjelder.

(32)Når det gjelder oppdraget for Vennesla kommune, har klager gjort gjeldende at dette må ha vært gjennomført ved bruk av en underleverandør – og at det er denne underleverandøren som har utført den aktuelle monteringen av mattene. Klager viser i denne forbindelse til klagenemndas sak 2018/215, om at leverandørens erfaring skal vurderes ut fra leverandørens faktiske bidrag til utførelsen av referanseoppdraget.

(33)Klagenemnda deler klagers oppfatning av at referanseoppdraget for Søgne kommune ikke kan anses som et tilsvarende oppdrag. Tilbake står da referanseoppdraget for Vennesla kommune. Slik saken ligger an finner ikke klagenemnda grunn til å gå inn på spørsmålet om dette oppdraget er utført av valgte leverandør eller av en underleverandør. Slik klagenemnda ser det, har valgte leverandør med dette ene oppdraget – som hadde en årlig verdi på bare 250 000 kroner – uansett ikke dokumentert erfaring med «større/tilsvarende» oppdrag.

(34)Innklagede har dermed brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen, jf. forskriften § 24-2 (1) bokstav a. Bruddet har påvirket utfallet av konkurransen, og gir dermed grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(35)Basert på dette resultatet finner klagenemnda ikke grunn til å ta stilling til klagers øvrige anførsler.

Konklusjon

Offentlig Fellesinnkjøp på Agder har brutt forskriften § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å avvise valgte leverandør. Klagers øvrige anførsler har ikke blitt behandlet.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg

Refererte rettskilder

  • FOA 2017 § 24-2 — Plikt til å avvise leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene – avvisningsgrunnlag bokstav a
  • FOA 2017 § 5-1 — Forskriftens anvendelsesområde del I – grunnlag for at del I gjelder anskaffelsen
  • FOA 2017 § 5-3 — Forskriftens anvendelsesområde del III – grunnlag for at del III gjelder anskaffelsen
  • FOA 2017 § 24-8 — Avvisning av tilbud – anført av klager (sertifiserte gulvleggere), ikke behandlet av nemnda
  • FOA 2017 § 24-9 — Unormalt lavt tilbud – anført av klager, ikke behandlet av nemnda
  • LOA 2017 § 4 — Grunnleggende krav til forutberegnelighet – anført av klager som tolkningsramme for kvalifikasjonskravet
  • FOR-2014-11-24-1459 § 6 — Saklig klageinteresse – klager hadde deltatt i konkurransen
  • FOR-2014-11-24-1459 § 13 — Tilbakebetaling av klagegebyr ved brudd som påvirket utfallet
  • KOFA 2018/23 — Prøvingsintensitet ved kvalifikasjonsvurdering – begrenset overprøving av skjønnsutøvelse, full prøving av rettslig innhold, premiss 26
  • KOFA 2017/160 — Prøvingsintensitet ved kvalifikasjonsvurdering – samme prinsipp, premiss 27
  • KOFA 2018/215 — Leverandørens erfaring vurderes ut fra faktisk bidrag til referanseoppdraget – påberopt av klager, men ikke avgjort av nemnda i denne saken

Lignende saker

KOFA 2020/338
KOFA 2020/338: Kvalifikasjonskrav – erfaring sammenlignbare oppdrag
KOFA behandlet i sak 2020/338 spørsmålet om Renovasjon i Grenland IKS burde ha avvist valgte leverandør for manglende oppfyllelse av...
KOFA 2016/122
KOFA 2016/122: Avkrysning i kravtabell og kvalifikasjonskrav
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Mattilsynet ikke brøt regelverket da valgte leverandørs tilbud ble akseptert til tross for...
KOFA 2024/0066
KOFA 2024/0066: Statsbygg brøt begrunnelsesplikten
Statsbygg gjennomførte to parallelle anbudskonkurranser om rammeavtaler for maler- og beleggarbeider. KOFA fant at innklagede hadde brutt...
KOFA 2021/92
KOFA 2021/92: Avvisning – kundetilfredshet som dokumentasjonskrav
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant i sak 2021/92 at Forsvarets logistikkorganisasjon hadde rett til å avvise HR Prosjekt AS fra en...
KOFA 2023/0868
KOFA 2023/0868 – Avvisning og erfaringskrav AV-utstyr
KOFA behandlet klage fra Audiens X Holi AS, som først ble tildelt rammeavtale om AV-utstyr, men deretter avvist etter ny...
KOFA 2017/184
KOFA 2017/184: Ulovlig avvisning og avlysning – ROR IKT
KOFA fant at ROR IKT ulovlig avviste Serit IT Partner Møre AS fra en rammeavtalekonkurranse for PC-er og mobile enheter, og at den...
KOFA 2023/0802
KOFA 2023/0802 – Avvisning av samvirkeforetak uten forpliktelseserklæring
KOFA fant at Høgskolen i Innlandet hadde rett til å avvise Interflora Norge SA fra en rammeavtalekonkurranse om blomsterleveranser....
KOFA 2016/67
KOFA 2016/67: Kvalifikasjonskrav – erfaring fra lignende leveranser
Klagenemnda fant ikke grunnlag for å underkjenne Forsvarets logistikkorganisasjons vurdering av valgte leverandørs kvalifikasjoner....

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr «erfaring fra større/tilsvarende oppdrag» som kvalifikasjonskrav?
Ifølge KOFA 2019/257 innebærer formuleringen «større/tilsvarende» at referanseoppdrag må være tilsvarende i art og i utgangspunktet også i omfang sammenlignet med det som skal leveres. Skråstreken mellom «større» og «tilsvarende» gir ikke grunnlag for å oppfylle kravet ved referanser som er store i omfang, men av en helt annen art enn kontraktsgjenstanden.
Kan en oppdragsgiver akseptere referanser fra beslektede, men ikke identiske, leveransetyper for å oppfylle et erfaringskrav?
KOFA la i 2019/257 til grunn at referanser for levering av løse matter og forbruksmateriell ikke oppfylte et krav om erfaring med fastmonterte matter. Nemnda vurderte om referansene var tilsvarende i art sett opp mot hva rammeavtalen konkret gjaldt. Vurderingen beror på en konkret tolkning av kravet, dokumentasjonskravet og kontraktsgjenstandens art.
Hva skjer hvis den eneste relevante referansen har vesentlig lavere verdi enn den aktuelle kontrakten?
I KOFA 2019/257 fant nemnda at én referanse med en årlig verdi på 250 000 kroner ikke dokumenterte erfaring fra «større/tilsvarende oppdrag» opp mot en rammeavtale estimert til 17,5 millioner kroner over fire år. Verdimessig misforhold mellom referanseoppdraget og den aktuelle anskaffelsen kan dermed medføre at kvalifikasjonskravet ikke anses oppfylt.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...