KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2009/268: Avvisning av tilbud – vesentlig avvik fra minstekrav
Faktum
NAV Drift og utvikling kunngjorde 27. mai 2009 en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale på levering av personløftere – mobile, stasjonære og badekarmonterte – samt seler, seil, reservedeler og servicetjenester. Konkurransen falt inn under FOA 2006 del I og III. Kravspesifikasjonens punkt 3.2 spesifiserte at stasjonær personløfter skulle leveres med skinner som tilbehør, og punkt 3.3.5 listet opp fire skinnetyper som «skal» tilbys: rette, buete, traversskinner og frittstående/selvbærende skinner. Det var mottatt ni tilbud. I brev av 8. oktober 2009 avviste innklagede deler av Medema Norge AS sitt tilbud, herunder de stasjonære personløfterne, med begrunnelse i vesentlige avvik fra kravspesifikasjonen. I klagers tilbud (bilag 2g) var det kun krysset av for én eller to skinnetyper per løftermodell. Klager anførte at konkurransegrunnlaget var uklart, og at tilbudet samlet sett dekket alle fire skinnetyper. Innklagede fastholdt avvisningen og presiserte at kravet gjaldt for hvert enkelt hovedprodukt. Sekretariatet traff vedtak om avvisning av klagen 16. februar 2010.
KOFAs vurdering
1. Klagers saklige klageinteresse og tidsmessige spørsmål Rettsregel: Klager må ha saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 nr. 1288 § 6, og klagen må være rettidig. KOFAs tolkning: Vilkårene ble ansett oppfylt uten nærmere drøftelse. Avgjørende faktum: Klager hadde deltatt i konkurransen og inngitt tilbud. Delkonklusjon: Klager hadde klageinteresse og klagen var rettidig.
2. Tolkning av kravspesifikasjonen – krav til skinner Rettsregel: Kravet til forutberegnelighet i LOA 1999 § 5 danner rammen for tolkning av konkurransegrunnlaget. Spørsmålet var om det «fremgår tilstrekkelig klart» at hver enkelt stasjonær personløfter skulle leveres med alle fire etterspurte skinnetyper. KOFAs tolkning: Sekretariatet la til grunn at kravspesifikasjonens punkt 3.2 angav hva det «enkelte hovedprodukt» skal bestå av, og at skinner etter punkt 3.3.5 var et tilbehørskrav knyttet til hvert enkelt produkt – ikke til tilbudet som helhet. «Kravet til skinner [...] at den tilbudte personløfter må kunne anvendes med alle de ulike skinnetypene.» Avgjørende faktum: I klagers tilbud (bilag 2g) var det kun krysset av for én eller to skinnetyper per løftermodell, og ingen av de stasjonære personløfterne dekket alle fire typer. Delkonklusjon: Det forelå et avvik fra kravspesifikasjonens minstekrav.
3. Om avviket var «vesentlig» etter FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e Rettsregel: Et tilbud skal avvises dersom det inneholder «vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene», jf. FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e. Ved vesentlighetsvurderingen skal det ses hen til avvikets størrelse, viktigheten av det forholdet det avvikes fra, og i hvilken grad avviket kan forrykke konkurransen, jf. KOFA-sakene 2008/58 (premiss 46) og 2008/127 (premiss 31). Avvik fra minstekrav må som klart utgangspunkt anses vesentlige. KOFAs tolkning: Sekretariatet la vekt på hensikten bak kravet: at den enkelte løfter på avtale skal være «mest mulig fleksibel» overfor ulike brukerbehov og fremtidige endringer. Kravet ble ansett sentralt for innklagede. Avgjørende faktum: De tilbudte løfterne dekket ikke alle fire skinnetyper, og avviket gjaldt et minstekrav. Delkonklusjon: Avviket var vesentlig, og avvisningen av de stasjonære personløfterne ble ansett rettmessig. Sekretariatet fant det etter dette ikke hensiktsmessig å ta stilling til det separate spørsmålet om rom-til-rom-løsning.
Konklusjon
Sekretariatet avviste klagen som uhensiktsmessig for behandling i nemnda, jf. klagenemndforskriften § 9, idet klagen ikke kunne føre frem. Innklagedes avvisning av klagers tilbud på stasjonære personløftere ble ansett rettmessig etter FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e, fordi tilbudet inneholdt vesentlige avvik fra kravspesifikasjonens minstekrav om at alle fire skinnetyper måtte kunne leveres med hvert enkelt produkt.
Praktisk betydning
Avgjørelsen illustrerer at der konkurransegrunnlaget stiller krav om bestemte egenskaper knyttet til hvert enkelt produkt – og dette fremgår av kravspesifikasjonen – er det ikke tilstrekkelig at tilbudet samlet sett dekker kravene på tvers av produktvarianter. Et avvik fra slike minstekrav vil som klart utgangspunkt bli ansett vesentlig, uavhengig av om tilbyderen mener kravene er uklart formulert. Sekretariatsavvisning etter klagenemndforskriften § 9 brukes der klagen åpenbart ikke kan føre frem, noe som innebærer at saken ikke undergis full nemndbehandling.
Hele KOFA-avgjørelsen
2009/268 NAV Drift og utvikling
Bakgrunn
(1)Nav Drift og utvikling (heretter kalt innklagede) kunngjorde 27. mai 2009 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale på levering av personløftere: mobile, stasjonære og badekarmonterte; seler og seil med tilbehør; reservedeler og diverse servicetjenester.
(2)I konkurransegrunnlaget bilag 1 ”Kundens Kravspesifikasjon” var det opplyst følgende: ”3.2 Spesifisering Nedenfor er spesifisert de delene det enkelte hovedproduktet skal bestå av. For flere av personløfterne er det også oppgitt minimumskrav til tilbehør som må tilbys. Det skal gis separate tilbud på hver variant som har betydning for funksjon. […] En stasjonær personløfter skal bestå av: • løftemotor (inklusive løpevogn) • løftebånd • løftebøyle • betjeningsboks • batteri • batterilader • kjøremotor for framdrift (gjelder post 5) Tilbehør. Følgende tilbehør til stasjonær personløfter skal tilbys: - seler og seil, se pkt. 3.3.4 - skinner, se pkt. 3.3.5” Leverandøren skal kunne levere rom-til-rom-løsning, samt mulighet for utvidelse av opprinnelig anlegg.”
(3)I konkurransegrunnlaget bilag 1 ”Kundens Kravspesifikasjon” var det stilt følgende krav til tilbehøret: 3.3.5 Skinner Det skal leveres tilbud på • rette skinner • buete skinner • traversskinner • frittstående/selvbærende skinner Det ønskes tilbud på: • elektrisk/manuell traverslås • pens • dreieskive/rondell Alle skinner skal leveres med mulighet for forflytning av bruker til annet rom og for gjenbruk av skinnen. Pris på skinner skal inkludere fester, braketter, festemateriell, endestoppere og lignende for direkte montering i tak/vegg (unntak: skråtak). Tilbud på skinner gis på Bilag 2 Produkt- og prisskjema, ark g) Skinner. Navn på personløfter(e) som skinnen kan brukes til, skal oppgis (se beskrivelse i Tilbudsinvitasjonen pkt. 3.8.1 Utfylling av Bilag 2 Produkt- og prisskjema). Tilbyder skal fylle ut alle opplysningene på Bilag 2 Produkt- og prisskjemaarka), b), c), d), e), f) og g). Alle opplysninger skal være i henhold til det produktet det gis tilbud på, ikke hva som er mulig med tilbehør eller tilpasninger.”
(4)I konkurransegrunnlaget ”Bilag 2 Produkt og Prisskjema”, ark b, skal tilbyderne blant annet krysse av for om stasjonær personløfter kan benyttes i rom-til-rom-løsning.
(5)I konkurransegrunnlaget ”Bilag 2 Produkt og Prisskjema”, ark g, skal tilbyderne krysse av for de typer skinner som kan leveres med stasjonær personløfter.
(6)Innklagede mottok 84 spørsmål i konkurransen, herunder spørsmål 39 om rom-til-rom- løsning: ”Hva er NDU sin definisjon av rom-til-rom-løsning? Hva kan tilbys her for å bli godkjent? Svar: Rom-til-rom-løsning vil si at bruker kan forflyttes i stasjonær personløfter fra rom-til-rom uten at skinnesystemet er sammenhengende mellom rommene. For eksempel et system med en motor i hvert rom med mulighet for overflytting av bruker fra den ene til den andre motoren (stasjonære personløfteren).”
(7)Innklagede mottok ni tilbud innen fristen, herunder tilbud fra Medema Norge AS (heretter kalt klager).
(8)I innklagedes brev av 8. oktober 2009 ble klagers tilbud avvist. Fra brevet refereres: ”3.3.3 Badekarmonterte personløftere (badekarheiser) (12 36 15) I konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon fra NAV, del III, punkt 2.3.1 Produktstandarder, går det frem at hovedproduktene skal være prøvet og tilfredsstille Kravene i: NS-EN ISO 10535, Personløftere til forflytning av funksjonshemmede – Krav og prøvingsmetoder. Som det fremgår av Deres e-post av 31.08.2009 er Deres tilbudte produkt badekarmontert personløfter ”Dento Lift L” ikke testet etter gjeldende standard per i dag. 3.3.2 Stasjonære personløftere (12 36 12) I konkurransegrunnlagets del III, punkt 3.3.5 Skinner, går det frem at skinnene skal blant annet være buete og frittstående/selvbærende. Deres tilbudte Guldmann GH2 AC-serien svarer ikke til kravet om buete skinner, mens Guldmann GH2 DC-serien svarer ikke til kravet om frittstående/selvbærende skinner. Videre er det under punkt 3.2 Spesifisering, stilt krav om rom-til rom-løsning for hovedproduktet. Dette kravet blir ikke dekket av Guldmann GH2: AC 2pkt, 2+2AC 2pkt, HD AC 2pkt, DC 2pkt, 2+2 DC 2pkt og HD DC 2pkt. NAV vurderer de overnevnte avvik som vesentlig, og er på dette grunnlag nødt til å avvise Deres tilbud på overnevnte produkter, etter lov om offentlige anskaffelser § 20-13
(1)e, da et tilbud skal avvises når ”det inneholder vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget”. De øvrige produktene i Deres tilbud går videre i evalueringen.”
(9)Fra klagers svar 12. oktober 2009 på innklagedes brev om avvisning hitsettes følgende: ”Viser til Deres brev datert 08.10.2009 hvor deler av vårt tilbud avvises med henvisning tilforskriftens § 20-13 (1) e. Dette må delvis bero på en feiltolking av vårt tilbud. 3.3.3 Badekarmonterte personløftere Vi aksepterer Deres avgjørelse om avvising av Dento Lift L da det pt. ikke foreligger oppdaterte testdokumenter på dette produkt. Det er korrekt at GH2 AC serien ikke leveres med buete skinner da dette er en modellvariant beregnet for enkeltstående travers- eller rettskinnesystem. I likhet med øvrige leverandører leverer også vi forskjellige skinneprofiler hvor noen benyttes i system hvor det skal være buer, penser etc., og andre profiler benyttes i frittstående/separate system. I kravspesifikasjonens punkt 3.3.5 står det: ”Det skal leveres tilbud på • rette skinner • buete skinner • traversskinner • frittstående/selvbærendes kinner" Disse krav er fullt ut besvart i vårt tilbud bilag 2, Produkt og prisskjema. Vi gjør oppmerksom på at alle typer rette skinner kan være traversskinner og frittstående/selvbærende, avhengig av hvordan den monteres. Vedrørende krav om rom-til rom-løsning står det i punkt 3.2: ”Leverandøren skal kunne levere rom-til-rom-løsning, samt mulighet for utvidelse av opprinnelig anlegg.” Medema Norge AS leverer rom-til rom-løsning, og alle våre tilbudte løfteblokker oppfyller dette krav. De tilbudte løfteblokker med karabinkrok benyttes der hvor det ikke er gjennomgående skinne, og de løfteblokker Dere lister opp i brevet benyttes der hvor det brukes gjennomgående skinne eller i de tilfeller hvor takhøyde er så lav at løftehøyde blir kritisk i forhold til løft opp i seng. Medema Norge AS har med de tilbudte produkter imøtekommet alle krav i konkurransegrunnlaget, og tilbudet inneholder ikke vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.”
(10)Fra innklagedes svar til klager 20. oktober 2009 vedrørende avvisning refereres: ”Følgende produkter har blitt avvist fra konkurransen: Badekarmonterte personløftere med krav om test utført i hht NS-EN ISO 10535, og stasjonære personløftere med krav om buede og frittstående/selvbærende skinner samt krav om rom-til-rom-løsning. Disse produktene ble avvist med begrunnelse i vesentlige avvik fra kravspesifikasjonen. I Deres klage av 12.10.09, blir det hevdet at kravene for stasjonære personløftere er fullt ut besvart i tilbudets bilag 2, Produkt og prisskjema. Det henvises til Konkurransegrunnlagets vedlegg III, punkt 2.3 Spesifisering, som spesifiserer de delene det enkelte hovedproduktet skal bestå av. Der henvises det videre til punkt 3.3.5 hvor det er listet opp hvilke skinnetyper som skal tilbys - for hver enkelt stasjonær personløfter. De avviste produktene dekker altså ikke samtlige oppgitte krav, for eksempel er det oppgitt i vedlagt brosjyremateriell, følgende: Guldmann GH2-serie leveres i AC (Midi-skinne) og DC (Mini-Maxi-Jumbo skinner) versjon. Slik det fremkommer i Deres besvarelse i bilag 2, kan de ulike skinnetypene ikke leveres i alle de 4 etterspurte variantene. Når det gjelder produktene som ble avvist på grunn av manglende rom-til-rom-løsning, svarer disse ikke til våre krav. I løpet av tilbudsfasen ble det reist spørsmål fra en av tilbyderne om hva NDU definerte som rom-til-rom-løsning. Dette ble besvart via Doffin- databasen, som spørsmål nr 39. Her blir det blant annet redegjort for at bruker kan forflyttes i stasjonær personløfter uten at skinnesystemet er sammenhengende mellom rommene. De bekrefter i Deres klage av 12.10.09 at det er nettopp slik de avviste produktene ikke er satt opp, i det De skriver: "de løfteblokkene Dere lister opp i brevet benyttes der hvor det brukes gjennomgående skinne". NAV fastholder sin beslutning om å avvise Deres tilbud på omtalte produkter fra konkurransen etter lov og forskrift om offentlige anskaffelser § 20-13 (1) e ut fra vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene.”
(11)Avvisningen ble på nytt påklaget av klager i brev av 22. oktober 2009: ”Det fremgår av konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon punkt 3.3.2 at det ønskes tilbud på takmontert/frittstående personløfter med elektrisk løftefunksjon og henholdsvis manuell og elektrisk fremdrift. De personløftere Medema Norge AS har tilbudt og fått avvist oppfyller dette krav. Det fremgår ikke av konkurransegrunnlaget at hver enkelt tilbudte stasjonære personløfter skal være tilpasset de etterspurte skinnetyper. Hvis dette var et krav til personløfterne måtte det fremgå utvetydig av kravspesifikasjonen. […] Medema Norge har i sitt tilbud tilbudt alle de etterspurte fire skinner […]. Det er ikke et krav i kravspesifikasjonen at personløfterne skal leveres med alle fire skinnetyper, men derimot et krav om at man tilbyr moduler der personløfterne kan monteres med de fire ulike skinnevariantene. De av Medema Norge AS tilbudte personløfterne kan monteres med de ulike skinnevariantene. […] Medema Norge AS har tilbudt personløftere i en rom-til-rom-løsning, slik at bruker kan flytte personløfteren fra rom-til-rom uten at skinnesystemet er sammenhengende mellom rommene. Det gjelder Medema Norges AC-serie som tilbys med en skinnefri løsning fra rom-til-rom. I tillegg har Medema Norge AS tilbudt løfteblokker for gjennomgående skinneløsning”.
(12)Innklagede gav følgende svar i brev av 27. oktober 2009: Viser til vårt brev 20.10.09 hvor vi peker på hvordan kravene framkommer i konkurransegrunnlaget med tydelige henvisninger punkt for punkt. Vi kan derfor ikke gi Dem medhold i at kravspesifikasjonen er utydelig på at hvert enkelt hovedprodukt skal leveres med alle fire typer skinner. Når det gjelder de nye opplysningene som fremkommer i Deres brev angående rom-til- rom-løsningen, har vi ikke anledning til å ta hensyn til disse. Det er ikke krysset av i tilbudet for rom-til-rom-løsning for samtlige produkter i Produkt- og prisskjema 123612 Stasjonære personløftere.”
(13)Saken ble deretter brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser i brev av 29. oktober 2009.
(14)Etter forespørsel fra sekretariatet, har innklagede per e-post 25. januar 2010 supplert med følgende informasjon vedrørende skinner til stasjonær personløfter: ”NAV ønsker at hver enkelt stasjonær personløfter på avtale skal kunne leveres med alle de etterspurte skinnetypene. Dette for at den enkelte løfter som NAV har på avtale, skal være mest mulig fleksibel i forhold til: De behov som framkommer hos den enkelte bruker den skal installeres hos. Dette gjelder først på installasjonstidspunktet, men også for senere endringer/utvidelser av anlegget hvis brukers behov endrer seg over tid. NAV må ha muligheten for å benytte løfterne på avtale hos mange forskjellige brukere som har ulike behov ut fra hvordan hjemmene deres ser ut og den enkeltes behov.”
(15)Klager hadde følgende kommentar til innklagede i e-post av 26. januar 2010: ”Vi er […] blitt kjent med at en annen tilbyder har fått avvist produkter på samme grunnlag og denne har i samtale med andre tilbydere fått tilbakemelding på at flere tilbydere har forstått konkurransegrunnlaget på samme måte som Medema. […] NAV’s […] e-post […] datert 25.1.10 viser løsninger som alle kan leveres av Medema i tilbudt Guldmann GH2-program, og vi stiller oss fremdeles uforstående til avvisningen av vårt tilbud.”
Anførsler
Klagers anførsler
(16)Klager anfører at innklagede urettmessig avviste klagers tilbud med hjemmel i forskriftens § 20-13 (1) bokstav e. Klager finner det urimelig at tilbudet er avvist av en saksbehandlers tolkning av et komplekst konkurransegrunnlag, som saksbehandler selv ikke har utarbeidet. Teksten i konkurransegrunnlagets kravspesifikasjoner er dels motstridende, og innklagedes tolkning er i strid med gjeldende praksis på utforming av stasjonære personløftere i inneværende kontrakt.
Innklagedes anførsler
(17)Innklagede bestrider at regelverket er brutt. Konkurransegrunnlaget er klart. Kravspesifikasjonens punkt 3.2 ”Spesifisering”, omhandler hva det enkelte hovedprodukt (i dette tilfellet stasjonær personløfter) skal bestå av, samt det tilbehør som skal tilbys. Når det gjelder tilbehør til stasjonær personløfter, blir det for skinner vist til punkt 3.3.5 ”Skinner”, hvor det er listet opp hvilke skinnetyper (skinneprogram) dette gjelder. Tilsvarende henvisning gjelder for tilbehør til seler og seil og her har ikke klager hatt de samme tolkningsproblemene. I klagers tilbud fremgår det at ikke en eneste av personløfterne har alle skinnetypene. Klager har isolert sett levert alle skinnetypene, men ingen av løfterne får dekket kravet til alle fire typer. Klagers tilbud er dermed ikke komplett. Klager har også fått enkelte stasjonære personløftere avvist på grunn av mangel på mulighet for rom-til-rom-løsning. Dette gjelder produktene som klager ikke har krysset av for i tilbudet Sekretariatets vurdering:
(18)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 nr. 1288 § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin oppgitte verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr 402 del I og III, jf. forskriftens §§ 2-1 og 2-2.
(19)Sekretariatet forstår klager slik at det anføres at han er urettmessig avvist etter forskriften § 20-13 (1) bokstav e hva gjelder klagers tilbud på stasjonære personløftere. Klager har akseptert avvisning av badekarmontert personløfter i brev til innklagede 12. oktober 2009. Klagen gjelder således avvisningen av de stasjonære personløfterne i klagers tilbud.
(20)Spørsmålet er omdet fremgår tilstrekkelig klart av konkurransegrunnlaget at hver enkelt stasjonær personløfter på avtale skal kunne anvendes med alle de etterspurte skinnetypene. jf. kravet tilforutberegnelighet i lovens § 5. I den foreliggende sak er det i konkurransegrunnlaget punkt 3.2 spesifisert hva det enkelte hovedprodukt skal bestå av. Under punktet for stasjonær personløfter fremgår det at skinner ”skal” tilbys, jf. 3.3.5. I punkt 3.3.5 er det så stilt krav om at det skal leveres tilbud på rette skinner, buete skinner, traversskinner og frittstående/selvbærende skinner.
(21)Etter sekretariatets oppfatning må konkurransegrunnlaget tolkes slik at hovedproduktet, som er stasjonær personløfter, ikke skal leveres med én enkelttype skinner, men med alle fire typer skinner for å tilfredsstille kravet til tilbehør. Det følger av kravet til skinner, jf. konkurransegrunnlagets punkt 3.3.5, at den tilbudte personløfter må kunne anvendes med alle de ulike skinnetypene. I klagers tilbud, vedlegg benevnt 2 g, er det krysset av for at de stasjonære personløfterne kun leveres med en eller to typer skinner. Det foreligger dermed et avvik fra konkurransegrunnlagets minstekrav.
(22)Etter forskriftens § 20-13 (1) bokstav e skal et tilbud avvises dersom det inneholder ”vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.”
(23)Det neste spørsmålet er således om avviket fra kravspesifikasjonen er ”vesentlig”. Ved vurderingen av om et avvik fra konkurransegrunnlaget er ”vesentlig”, må det blant annet ses hen til ”hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, og i hvilken grad et avvik vil kunne forrykke konkurransen”, jf. klagenemndas sak 2008/58 (premiss 46). Klagenemnda har i flere saker slått fast at avvik fra minstekrav som et klart utgangspunkt må anses som vesentlige, se for eksempel klagenemndas saker 2008/58 premiss 46 og 2008/127 (premiss 31).
(24)I foreliggende sak er det tale om avvik fra et minstekrav fastsatt i konkurransegrunnlaget. I kravspesifikasjonen var det stilt krav om at stasjonær personløfter skulle leveres med fire typer skinner som ”tilbehør”.
(25)Ut fra hensikten bak kravet, som er at den enkelte løfter skal være mest mulig fleksibel i forhold til endring av behov som oppstår hos de ulike brukerne, anser sekretariatet at kravet er sentralt for innklagede og at avviket må anses om vesentlig. Klagers tilbud på stasjonære personløftere er dermed å anse som rettmessig avvist, jf. forskriftens § 20-13
(1)bokstav e.
(26)På bakgrunn av det resultat sekretariatet har kommet til, finner ikke sekretariatet det hensiktsmessig å ta stilling til avvisning av samme de stasjonære personløftere som følge av manglende avkryssing for rom-til-rom-løsning i klagers tilbud. Ettersom sekretariatet har funnet at klagen ikke kan føre frem, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i nemnda. Med vennlig hilsen Lene Kristin Hennø rådgiver Mottakere: Medema Norge AS
Refererte rettskilder
- FOA 2006 § 20-13 — Pliktig avvisning av tilbud med vesentlige avvik fra kravspesifikasjoner, bokstav e
- FOA 2006 § 2-1 — Regelverkets virkeområde – terskelverdi
- FOA 2006 § 2-2 — Regelverkets virkeområde – del I og III
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende krav, herunder forutberegnelighet – brukt som tolkningsramme for konkurransegrunnlaget
- Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser 15. november 2002 nr. 1288 § 6 — Krav til saklig klageinteresse
- Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser 15. november 2002 nr. 1288 § 9 — Sekretariatets adgang til å avvise klage som uhensiktsmessig for behandling i nemnda
- KOFA 2008/58 — Vesentlighetsvurderingen ved avvik fra minstekrav – premiss 46 om avvikets størrelse, viktighet og konkurranseforrykkelse
- KOFA 2008/127 — Avvik fra minstekrav anses som klart utgangspunkt vesentlig – premiss 31