KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2009/247: Avvisning av tilbud – vesentlig avvik
Faktum
NAV Drift og utvikling gjennomførte en konkurranse om anskaffelse av mobile løftere med tilbehør, herunder seler og seil. Konkurransegrunnlagets punkt 3.5.4 stilte eksplisitte krav om at seler og seil enten kunne maskinvaskes ved 85 grader i 10 minutter eller desinfiseres kjemisk med godkjent desinfiseringsmiddel. Liko Norge AS besvarte dette ved kun å krysse av for maskinvask ved 60 grader, uten bekreftelse på noen av de to alternativene i kravspesifikasjonen. Innklagede avviste tilbudet blant annet på dette grunnlaget. Sekretariatet avviste klagen 14. desember 2009 med den begrunnelse at klagen åpenbart ikke kunne føre frem. Liko Norge AS påklagde avvisningsbeslutningen til klagenemndas leder innen fristen på tre virkedager. Klagenemndas leder behandlet klagen og samtlige saksdokumenter, og opprettholdt avvisningen – men på et delvis annet grunnlag enn sekretariatet.
KOFAs vurdering
1. Klageadgang og rammene for klagenemndas leders prøving. Rettsregelen følger av forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15. november 2002 § 9, som gir klagenemndas leder kompetanse til å behandle klager over sekretariatets avvisningsvedtak. Klagenemndas leder tolket bestemmelsen slik at dersom klagen åpenbart ikke kan føre frem, er det uhensiktsmessig å fremme saken for full nemndbehandling. Klage ble inngitt 17. desember 2009, innen tremånedersfristen, og ble funnet rettidig. Delkonklusjon: Saken var prosessuelt korrekt til behandling hos klagenemndas leder.
2. Betydningen av om innklagede påberopte «skal»- eller «kan»-bestemmelsen. Rettsregelen er at FOA 2006 § 20-13 (1) oppstiller avvisningsplikt, mens § 20-13 (2) gir avvisningsrett. Klager anførte at innklagede i annen omgang hadde henvist til «kan»-bestemmelsen, og at nemnda derfor var bundet til å prøve dette. Klagenemndas leder sluttet seg til sekretariatets standpunkt i avsnitt (23) om at «det er uten betydning hvilket ledd i § 20-13 innklagede har påberopt seg» dersom det uansett foreligger avvisningsplikt. Delkonklusjon: Anførselen om feil hjemmelshenvisning var uten avgjørende rettslig betydning.
3. Vesentlig avvik fra kravspesifikasjonene – avvisningsplikt. Rettsregelen er at oppdragsgiver har plikt til å avvise tilbud som inneholder vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene, jf. FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e. Klagenemndas leder la til grunn at «en tilbyder bærer hele risikoen for mangler eller uklarheter i tilbudets innhold», med mindre disse skyldes uklarheter i konkurransegrunnlaget som oppdragsgiver kan klandres for. Det forelå ingen slik uklarhet her. Oppdragsgiver skal videre «kunne holde seg til de opplysninger som gis i tilbudet, uten å måtte gå til andre kilder». Klagers henvisning til oppdragsgivers kjennskap til produktene fra tidligere leveranser og klagers hjemmesider ble avvist som irrelevant. Den manglende bekreftelsen på maskinvask ved 85 grader eller kjemisk desinfisering utgjorde et vesentlig avvik, og ga avvisningsplikt. Delkonklusjon: Tilbudet skulle vært avvist etter FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e.
4. Avklaringsadgang og åpenbar feil. Rettsregelen er at oppdragsgiver etter FOA 2006 § 21-1 (2) bokstav a siste setning ikke har adgang til avklaring der dette kan rette opp avvik fra kravspesifikasjoner. Unntak gjelder for åpenbare feil som det er «utvilsomt for innklagede hvordan skal rettes», jf. § 21-1 (3). Klagenemndas leder fant at den manglende avkryssingen ikke kunne karakteriseres som en slik åpenbar feil. Det var med andre ord ikke klart for innklagede hvordan forholdet skulle rettes. Delkonklusjon: Innklagede hadde ikke avklaringsadgang, og avvisningsplikten stod fast.
Konklusjon
Klagenemndas leder opprettholdt sekretariatets avvisning av klagen og fant at innklagedes avvisning av Liko Norge AS sitt tilbud var «klart rettmessig». Manglende bekreftelse på at seler og seil oppfylte kravspesifikasjonens rengjøringskrav utgjorde et vesentlig avvik som utløste avvisningsplikt etter FOA 2006 § 20-13 (1) bokstav e. Det var ikke grunnlag for avklaring. Klagen ble ikke fremmet for full nemndbehandling.
Praktisk betydning
Avgjørelsen illustrerer at tilbydere bærer den fulle risikoen for ufullstendige svar i tilbudsskjemaer, selv der mangler skyldes forglemmelse. Oppdragsgiver er ikke forpliktet til å innhente opplysninger fra andre kilder – som tilbyderens hjemmesider eller tidligere leveranser – for å supplere et ufullstendig tilbud. Avklaringsadgangen etter FOA 2006 § 21-1 er snever og gjelder ikke der en rettelse ville innebære å fylle inn manglende informasjon om spesifikasjonskrav. Avgjørelsen viser også at spørsmålet om «skal»- eller «kan»-avvisning ikke har selvstendig betydning der avvisningsplikt uansett foreligger.
Hele KOFA-avgjørelsen
2009/247 NAV Drift og utvikling
(2)bokstav a siste setning. I og med at denne forglemmelsen fra klagers side når det gjelder utfylling av Produkt- og prisskjema uansett vil måtte føre til avvisning av klagers tilbud, er det unødvendig å behandle uenigheten om hvordan det som er oppført under prosjekteringsomkostninger er å forstå, og om en eventuell uklarhet er av en slik betydning at det også er en avvisningsgrunn etter § 20- 13 (1) bokstav f. Klagenemndas leder er altså kommet til at innklagedes avvisning av klagers tilbud er klart rettmessig. Det er derfor åpenbart at klagen ikke kan føre frem, og av den grunn finnes det uhensiktsmessig å fremme saken for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9. Beslutningen om å avvise klagen fra behandling opprettholdes. Denne avgjørelse sendes klager pr. e-post og i ordinær postgang. Kopi sendes innklagede til orientering. Bjørg Ven Klagenemndas leder
Refererte rettskilder
- Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser av 15.11.2002 § 9 — Hjemmel for sekretariatets avvisning og klagenemndas leders behandling av klage over avvisningsvedtak
- FOA 2006 § 20-13 — Avvisningsplikt (ledd 1 bokstav e og f) og avvisningsrett (ledd 2) – grunnlaget for innklagedes avvisning av tilbudet
- FOA 2006 § 21-1 — Avklaringsadgang (ledd 2 bokstav a) og åpenbar feil (ledd 3) – vurdert opp mot om innklagede hadde plikt eller adgang til avklaring