FOA — Forum for offentlige anskaffelser

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2009/169: Ulovlig krav om sentral godkjenning

Avgjort21. april 2010
RegelverkForsyningsforskriften 2006
SakstypeSekretariatsavvisning – klage på avvisningsplikt (valgte leverandørs manglende sentrale godkjenning)
InnklagetHønefoss Fjernvarme AS
KlagerPRO-Pipe Norway AS
Kunngjort18. mai 2009
Verdiikke spesifisert i avgjørelsen
ArtTjeneste
ProsedyreÅpen anbudskonkurranse
TerskelverdiIkke spesifisert
KOFAs sekretariat avviste klagen fra PRO-Pipe Norway AS mot Hønefoss Fjernvarme AS fordi klagen klart ikke kunne føre frem. Sekretariatet fant at kravet om sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 var et ulovlig absolutt kvalifikasjonskrav, og at konkurransen derfor skulle ha vært avlyst – uavhengig av om valgte leverandør burde vært avvist.
Hovedspørsmål
Hadde innklagede plikt til å avvise valgte leverandør fordi denne manglet sentral godkjenning i tiltaksklasse 3? Og var kvalifikasjonskravet om slik godkjenning i det hele tatt lovlig?

Faktum

Hønefoss Fjernvarme AS kunngjorde 18. mai 2009 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for legging, sveising og kontroll av fjernvarmerør. Konkurransegrunnlaget oppstilte som kvalifikasjonskrav at tilbydere måtte dokumentere godkjenning i tiltaksklasse 3 for funksjonene ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for tiltakstypen anlegg, konstruksjoner og installasjoner. Innen tilbudsfristen 12. juni 2009 innkom seks gyldige tilbud. Valgte leverandør, Øland Montasje AS, opplyste i sitt tilbud at egen sentral godkjenning ville fremlegges ved eventuelle kontraktsforhandlinger, men vedla dokumentasjon på at underentreprenøren Stema Rådgivning AS hadde den aktuelle godkjenningen. Innklagede tildelte kontrakten til Øland Montasje AS 3. juli 2009, og kontrakt ble inngått 21. august 2009. PRO-Pipe Norway AS, rangert som nummer to, klaget til KOFA 4. august 2009 med anførsel om at valgte leverandør skulle ha vært avvist fordi selskapet selv manglet sentral godkjenning.

KOFAs vurdering

1. Klagerett og rettidig klage. Rettsregel: Klager må ha saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser (15. november 2002 nr. 1288) § 6, og klagen må fremsettes rettidig, jf. samme forskrifts § 9. KOFAs tolkning: Deltakelse i konkurransen og rangering som nummer to gir saklig interesse. Avgjørende faktum: Klager leverte tilbud og var rangert som nummer to. Delkonklusjon: Klager hadde saklig klageinteresse og klagen var rettidig.

2. Rettslig grunnlag for avvisningsplikt. Rettsregel: Forsyningsforskriften 2006 del I inneholder ingen eksplisitte avvisningsregler, men brudd på likebehandlingsprinsippet i LOA 1999 § 5 og forsyningsforskriften § 3-1 kan medføre avvisningsplikt, jf. EU-rettspraksis (T-40/01 Scan Office Design) og KOFA 2009/155 og 2003/167. KOFAs tolkning: Sekretariatet la til grunn at avvisningsplikten i forsyningssektoren springer ut av de grunnleggende prinsippene, ikke av konkrete forskriftsregler. Avgjørende faktum: Det var på det rene at valgte leverandør selv ikke hadde sentral godkjenning. Delkonklusjon: Spørsmålet om avvisningsplikt forutsatte at kvalifikasjonskravet var lovlig utformet.

3. Lovligheten av kravet om sentral godkjenning. Rettsregel: I KOFA 2005/60 (videreført i 2005/197, 2006/58 og 2007/146) er det fastslått at sentral godkjenning er en frivillig ordning og «alene av denne grunn finner klagenemnda det betenkelig å stille et absolutt krav om slik godkjenning». Krav om sentral godkjenning vil kunne ekskludere utenlandske EØS-foretak og nyetablerte aktører, i strid med LOA 1999 § 5. KOFAs tolkning: Selv der konkurransegrunnlaget omtaler godkjenningen som et dokumentasjonskrav, må det innfortolkes et underliggende kvalifikasjonskrav om teknisk gjennomføringsevne. Den presise angivelsen av tiltaksklasse, type og funksjon, kombinert med at innklagede i vurderingen vektla Stema Rådgivning AS sin sentrale godkjenning fra Statens Bygningstekniske Etat, viste at kravet reelt gjaldt sentral godkjenning. Avgjørende faktum: Kravet fremstod som et generelt krav til tilbydernes egenskaper, ikke knyttet til lokal godkjenning for det konkrete oppdraget. Delkonklusjon: Kvalifikasjonskravet var ulovlig. Konkurransen skulle ha vært avlyst, og sekretariatet hadde ikke grunnlag for å ta stilling til om valgte leverandør skulle vært avvist.

Konklusjon

Sekretariatet avviste klagen som klart ikke kunne føre frem, jf. KOFA-forskriften § 9. Kvalifikasjonskravet om sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 ble ansett som et ulovlig absolutt krav i strid med LOA 1999 § 5. Konkurransen skulle ha vært avlyst, og det var derfor ikke rettslig grunnlag for å vurdere om valgte leverandør konkret skulle ha vært avvist.

Praktisk betydning

Avgjørelsen bekrefter en fast KOFA-linje om at sentral godkjenning etter plan- og bygningslovgivningen ikke kan stilles som absolutt kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlag. Ordningen er frivillig, og et absolutt krav vil kunne utestenge utenlandske EØS-foretak og nyetablerte aktører i strid med likebehandlingsprinsippet. Oppdragsgivere som ønsker å etterspørre kompetanse tilsvarende tiltaksklasse 3, må utforme kravet slik at alternativ dokumentasjon for tilsvarende teknisk gjennomføringsevne kan godtas. Avgjørelsen er truffet av sekretariatet og er ikke et nemndvedtak, men den reflekterer et etablert standpunkt som klagenemnda selv har fastslått i flere saker.

Hele KOFA-avgjørelsen

2009/169 Hønefoss Fjernvarme AS

Innklaget: Hønefoss Fjernvarme AS

Klager: PRO-Pipe Norway AS Avgjørelse: Avvist - saken ubegrunnet eller kan klart ikke føre frem Type sak: Rådgivende sak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Pro Pipe Norway AS Att. Jon Vørts Arnegårdsbakken 25 3511 HØNEFOSS Deres referanse Vår referanse Dato 2009/169 13.04.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av rammeavtale for legging, sveising og kontroll av fjernvarmerør. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen er at klagen klart ikke kan føre fram. Sekretariatets avvisningsbeslutning kan påklages til klagenemndas leder innen tre dager etter at den ble gjort kjent for klager. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering.

Bakgrunn

(1)Hønefoss Fjernvarme AS (heretter kalt innklagede) kunngjorde 18. mai 2009 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for legging, sveising og kontroll av fjernvarmerør.

(2)I konkurransegrunnlaget av 15. mai 2009 fremgikk følgende i punkt 3.5: ”3.5 KVALIFIKASJONSKRITERIER Tilbyder skal sammen med tilbudsbrevet levere følgende dokumentasjon:  Skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. Skatteattestene skal ikke være eldre enn 6 mnd.  HMS-egenerklæring.  Attest fra foretaksregisteret.  Godkjenning i tiltaksklasse 3 for funksjon Ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelse- for tiltakstype anlegg, konstruksjoner og installasjoner.”

(3)Innen tilbudsfristen 12. juni 2009 mottok innklagede seks gyldige tilbud, deriblant fra Pro Pipe Norway AS (heretter kalt klager) og Øland Montasje AS (heretter kalt valgte leverandør).

(4)I tilbudsbrevet av 11. juni 2009 fra valgte leverandør, stod det: ”Vor egen godkendelse for tiltaksklasse 3 vil blive fremlagt ved eventuel kontraktforhandling. Vi vedlægger dog godkendelse og CV fra den konsulent vi vil bruge på jobbet (Egil Nordeng, Stema Rådgivning)”.

(5)I tilbudet var det også vedlagt utskrift fra Stema Rådgivning AS sine nettsider om hvilke godkjenninger selskapet hadde. De samme godkjenningsområdene hadde innklagede skrevet ut fra Statens Bygningstekniske Etats database over godkjente foretak. Det hitsettes: ”Foretaket er godkjent innenfor følgende 10 godkjenningsområder: […]  Ansvarlig utførende for anlegg, konstruksjoner og installasjoner, tiltaksklasse 3  Ansvarlig kontrollerende for utføring av anlegg, konstruksjoner og installasjoner, tiltaksklasse 3”

(6)I e-post av 3. juli 2009 meddelte innklagede at valgte leverandør ville bli tildelt kontrakten. Klager var rangert som nummer to. Klager klaget 4. juli 2009, men klagen ble i innklagedes brev av 17. juli 2009 ikke tatt til følge. I forbindelse med klagebehandlingen fant det sted en del e-postkorrespondanse mellom innklagede og klager.

(7)Kontrakt mellom innklagede og valgte leverandør ble inngått 21. august 2009.

(8)Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 4. august 2009.

Anførsler

Klagers anførsler

(9)Innklagede har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved at valgte leverandør ikke ble avvist til tross for at leverandøren ikke hadde sentral godkjenning i tiltaksklasse 3, jf kvalifikasjonskriteriene i konkurransegrunnlaget punkt 3.5. Innklagede har forsøkt å unngå avvisningsplikten ved å akseptere at valgte leverandør kan benytte selskapet Stema Rådgivning AS, som har slik godkjenning.

(10)Innklagede har brutt kravene til forsvarlig saksbehandling og forutberegnelighet i § 5 ved å ikke innhente eller vurdere sentrale godkjenninger som krevdes i konkurransegrunnlaget punkt 3.5.

(11)Klager krever den positive kontraktsinteressen dekket som følge av valgte leverandørs tilbud ikke ble avvist, men akseptert på bekostning av klagers tilbud.

Innklagedes anførsler

(12)Innklagede bestrider at regelverket er brutt ved at kontrakt har blitt tildelt en tilbyder som ikke oppfyller kvalifikasjonskriteriene. Valgte leverandør opplyste i sitt tilbud at underentreprenør Stema Rådgivning AS ville bli benyttet, og at valgte leverandør slik ville oppfylle kvalifikasjonskravene. Innklagede har undersøkt og funnet det bekreftet at Stema Rådgivning AS oppfyller kravene til å få sentral godkjenning. Det kreves heller ikke i punkt 3.5 at tilbyderen skal ha den nevnte godkjenningen, men at funksjonen skal oppfylles. Uansett hadde innklagede ikke plikt til å avvise valgte leverandør fordi denne ikke hadde sentral godkjenning, jf. klagenemndas sak i 2005/60.

(13)Det bestrides at klager har krav på erstatning for positiv kontraktsinteresse. Sekretariatets vurdering:

(14)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om Klagenemnd for offentlige anskaffelser 15. november 2002 nr. 1288 § 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen følger etter sin art og verdi lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 41 og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester) 7. april 2006 nr 403 del I, jf, §§ 1-2, 1-3 og 2-1.

(15)Spørsmålet er om innklagede hadde plikt til å avvise valgte leverandør. Forsyningsforskriften del I inneholder ingen konkrete regler om avvisning av tilbydere. Dersom det grunnleggende kravet til likebehandling i loven § 5 eller forskriften § 3-1 er brutt, kan det imidlertid gi avvisningsplikt, jf. eksempelvis EU-domstolens sak T-40/01 (Scan Office Design) og klagenemndas saker 2009/155 premiss (43) og 2003/167 premiss (29).

(16)I utgangspunktet kan en oppdragsgiver ha plikt til å avvise en tilbyder som ikke dokumenterer at kvalifikasjonskravene er oppfylt. I foreliggende sak er det klart at valgte leverandør, sett bort i fra dennes underentreprenør, ikke hadde relevant godkjenning i tiltaksklasse 3. Imidlertid uttalte klagenemnda om sentral godkjenning i sak 2005/60:

(14)Hensikten med sentral godkjenning er at oppdragsgiveren enkelt skal kunne vurdere om firmaet kan få lokal godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven § 93 b. Sentral godkjenning er imidlertid ikke i selv et vilkår for å kunne utføre arbeider, og det er på det rene at vurderingen av om lokal godkjenning kan gis, gjøres ut fra annen dokumentert kompetanse. Lokal godkjenning kan ikke kreves før oppdraget er tildelt, men kommunen må som byggherre og bygningsmyndighet vurdere om den aktuelle dokumentasjon gjør det sannsynlig at godkjennelse vil oppnås.

(15)Sentral godkjenning er en rent frivillig ordning, og alene av denne grunn finner klagenemnda det betenkelig å stille et absolutt krav om slik godkjenning. Uansett vil et slikt krav kunne virke usaklig konkurransebegrensende overfor nyetablerte foretak som ennå ikke har fått søkt som sentral godkjenning eller overfor foretak som av andre grunner ikke har denne godkjenningen. Et slikt krav vil kunne ekskludere foretak fra andre EØS-land, jf klagenemndas avgjørelser i sakene 2003/65, 2003/176 og 2004/24. Alle disse sakene gjaldt rett nok anskaffelser under EØS-terskelverdiene, men forbudet mot usaklig diskriminering i lovens § 5 gjelder også anskaffelser under EØS-nivå. Forskriftens § 12-6 om kvalifikasjonsgrunnlag for anskaffelser etter del III må leses med den begrensning som følger av lovens § 5.

(16)Klagenemnda kommer derfor til at en oppdragsgiver ikke kan stille et ubetinget krav om sentral godkjenning med den virkning at tilbydere uten slik godkjenning avvises fra å delta. Dersom sentral godkjenning blir etterspurt, må oppdragsgiveren godta en alternativ dokumentasjon som viser om vedkommendes kvalifikasjoner er tilstrekkelige til at lokal godkjenning kan påregnes etter at tildeling er skjedd. Innklagede brøt dermed kravet til likebehandling i lov om offentlige anskaffelser § 5 ved at konkurransegrunnlaget stilte et ufravikelig krav om sentral godkjenning og ved at innklagede i kvalifikasjonsvurderingen derfor ikke vurderte om klagers kvalifikasjoner var tilstrekkelige for å oppnå lokal godkjenning.“

(17)Klagenemnda kom altså til at sentral godkjenning er ulovlig som absolutt kvalifikasjonskrav, et syn som er videreført i blant annet sakene 2005/197, 2006/58 og 2007/146.

(18)I den foreliggende saken er kravet om ”godkjenning i tiltaksklasse 3” opplistet under overskriften ”kvalifikasjonskriterier”. Angivelsen av at godkjenningen skal leveres som ”dokumentasjon”, gjør at godkjenningskravet kan fremstå som dokumentasjonskrav. For at et dokumentasjonskrav skal ha noen betydning, må det imidlertid innfortolkes et relevant kvalifikasjonskrav. Det aktuelle kvalifikasjonskravet her må være teknisk gjennomføringsevne. Men den presise angivelsen av tiltaksklasse, evne til kontroll og utførelse i spesifikke tiltakstyper tilsier at kvalifikasjonskravet teknisk gjennomføringsevne er oppstilt som et krav om godkjenning etter plan og bygningsloven kapittel XVI.

(19)Det fremgår ikke klart fra konkurransegrunnlaget om det menes sentral eller lokal godkjenning. Men lokal godkjenning ville være vanskelig for tilbyderne å få før oppdraget ble tildelt. Formuleringen av kravet og plasseringen av det under den nevnte overskriften, indikerer at det er tale om egenskaper vedrørende tilbydernes generelle kvalifikasjoner. Godkjenningskravet fremstår heller ikke som spesielt knyttet opp til det konkrete arbeidet med montering av fjernvarmerør i Hønefoss. I vurderingen av om valgte leverandørs underleverandør var kvalifisert, har innklagede vektlagt at underleverandøren hadde sentral godkjenning gitt av Statens Bygningstekniske Etat. På bakgrunn av ovennevnte må kravet sies å gjelde sentral godkjenning.

(20)Kvalifikasjonskravet i den foreliggende saken er dermed ulovlig, og konkurransen skulle vært avlyst. Klagenemnda har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til om valgte leverandør skulle vært avvist eller ikke.

(21)På bakgrunn av det resultat sekretariatet har kommet til, finner det ikke grunn til å drøfte klagers øvrige anførsler. Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan føre fram, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda. Med vennlig hilsen Kristian Strømsnes førstekonsulent Mottakere: Pro Pipe Norway AS

Refererte rettskilder

  • LOA 1999 § 5 — Grunnleggende krav til likebehandling, som danner grunnlag for avvisningsplikt i forsyningssektoren
  • Forsyningsforskriften 2006 § 1-2 — Anvendelsesområde – anskaffelsen følger forsyningsforskriftens del I
  • Forsyningsforskriften 2006 § 1-3 — Anvendelsesområde – anskaffelsen følger forsyningsforskriftens del I
  • Forsyningsforskriften 2006 § 2-1 — Anvendelsesområde – anskaffelsen følger forsyningsforskriftens del I
  • Forsyningsforskriften 2006 § 3-1 — Likebehandlingsprinsippet i forsyningssektoren
  • EU-domstolen T-40/01 Scan Office Design — Rettslig grunnlag for avvisningsplikt ved brudd på likebehandlingsprinsippet i forsyningssektoren
  • KOFA 2005/60 — Sentral godkjenning er en frivillig ordning og kan ikke stilles som absolutt kvalifikasjonskrav; alternativ dokumentasjon må godtas
  • KOFA 2005/197 — Videreføring av linjen om at sentral godkjenning ikke kan være absolutt kvalifikasjonskrav
  • KOFA 2006/58 — Videreføring av linjen om at sentral godkjenning ikke kan være absolutt kvalifikasjonskrav
  • KOFA 2007/146 — Videreføring av linjen om at sentral godkjenning ikke kan være absolutt kvalifikasjonskrav
  • KOFA 2009/155 — Avvisningsplikt ved brudd på likebehandlingsprinsippet i forsyningssektoren
  • KOFA 2003/167 — Avvisningsplikt ved brudd på likebehandlingsprinsippet i forsyningssektoren
  • KOFA 2003/65 — Diskrimineringsforbud ved krav om sentral godkjenning overfor EØS-foretak
  • KOFA 2003/176 — Diskrimineringsforbud ved krav om sentral godkjenning overfor EØS-foretak
  • KOFA 2004/24 — Diskrimineringsforbud ved krav om sentral godkjenning overfor EØS-foretak
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...