
Tenk deg at du skal kjøpe juridiske råd om kommunens standardavtaler for to millioner kroner. Ingen tvist er i sikte. I dag må kommunen normalt kunngjøre konkurransen. EU foreslår et bredere unntak for juridiske tjenester, men advokatens tittel er ikke nok.
Slik er det i dag
For kommunens kjøp etter anskaffelsesforskriften går et viktig skille mellom vanlig rådgivning og bistand knyttet til tvistesaker.
Advokatens representasjon i tvistesaker for blant annet domstoler, nemnder og offentlige myndigheter er unntatt. Det samme gjelder advokatråd som forbereder slike saker, eller gjelder spørsmål der det er klar sannsynlighetsovervekt for at de vil bli gjenstand for en slik sak.
Vanlig rådgivning om standardavtaler faller ikke inn under dette unntaket bare fordi kommunen bruker en advokat. Juridiske tjenester som ikke er unntatt, er særlige tjenester. Fra 1,3 millioner kroner eksklusive merverdiavgift følger kjøpet del II i forskriften, også når verdien overstiger EØS-terskelen for særlige tjenester.
Kommunens tenkte oppdrag på to millioner kroner må derfor normalt kunngjøres i Doffin og gjennomføres som en tilbudskonkurranse.
Forslaget: et bredere unntak
Kommisjonen foreslår å unnta juridiske tjenester som krever autorisasjon til å praktisere som advokat. Rettssaker og formell representasjon i domstolene nevnes som eksempler. Ordlyden begrenser altså ikke denne delen av unntaket til tvistesaker eller forberedelser til dem.
Hva må oppdragsgiver avklare før vanlig advokatrådgivning kan unntas etter forslaget?
Oppdragsgiver må avklare om den konkrete rådgivningen rettslig krever autorisasjon til å praktisere som advokat. For kommunens standardavtaler er det derfor ikke nok at rådene kommer fra et advokatfirma. Hvis rådgivningen kan leveres uten slik autorisasjon og ingen andre unntak gjelder, faller kjøpet ikke utenfor forordningen på dette grunnlaget. Rådgivning som krever autorisasjon, kan derimot omfattes selv om ingen tvistesak er i sikte.
Juridiske tjenester står heller ikke i forslagets liste over tjenester med egne, enklere regler. Rådgivning som ikke blir unntatt, vil derfor som utgangspunkt følge forordningens ordinære regler når kjøpet når den relevante terskelverdien.
Hva betyr det for Norge?
Kommunen må fortsatt bruke dagens norske regler når den kjøper råd om standardavtalene. Forslaget kan endres og gir ingen ny unntaksadgang i Norge nå. Norsk virkning krever først EØS-behandling og deretter norsk gjennomføring.
Kilder: COM(2026) 590 final, artikkel 85 nr. 1 bokstav f: unntak for juridiske tjenester som krever autorisasjon til å praktisere som advokat, eller er knyttet til utøvelse av offentlig myndighet.; COM(2026) 590 final, artikkel 1 nr. 1–3 og artikkel 2 nr. 1: virkeområde og terskelverdier.; COM(2026) 590 final, artikkel 58 nr. 1 og vedlegg VI: tjenester med adgang til egne nasjonale prosedyreregler; juridiske tjenester er ikke oppført.; COM(2026) 590 final, artikkel 87 nr. 3: kontrakter som kombinerer ytelser innenfor og utenfor forordningens virkeområde.; COM(2026) 590 final, fortalen avsnitt 2: nasjonale regler og eventuell anvendelse av traktatprinsipper for kontrakter utenfor forordningen.; Anskaffelsesforskriften § 2-4 bokstav d nr. 1–2: advokatrepresentasjon i tvistesaker og tilknyttet rådgivning.; Anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav f, vedlegg 2, CPV 79100000–79140000, og § 5-1 første og annet ledd: juridiske tjenester som særlige tjenester og anvendelsen av del I og II.; Anskaffelsesforskriften § 8-3 og § 8-17: tilbudskonkurranse og kunngjøring.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.