Oppegård kommune skulle kjøpe nødstrømsaggregater. Vinnerens utstyr oppfylte ikke utslippskravet, men kommunen mente det gjorde lite fordi aggregatene sjelden skulle brukes. KOFA mente tilbudet skulle vært avvist. Kravet kunne ha påvirket både hvem som deltok, og hvilke produkter de tilbød.
Oppegård kommune skulle kjøpe to strømaggregater på hjul. De skulle hovedsakelig gi nødstrøm til pumpestasjoner for avløp og drikkevann.
Kommunen stilte et utslippskrav. Etter en endring underveis var kravet teknologi tilsvarende Euro Stage III A. Det er en standard som setter grenser for flere typer utslipp fra motoren.
Seks leverandører leverte tilbud. Etter forhandlinger valgte kommunen Generator Solutions. Men aggregatene selskapet tilbød, hadde høyere utslipp enn kravet tillot på flere områder.
Kommunen så på bruken – KOFA så på konkurransen
Kommunen mente avviket var lite nok til å godtas. Aggregatene skulle bare brukes i nødstilfeller. Derfor ville miljøbelastningen uansett være minimal, mente kommunen.
Satema Moelv klaget. Selskapet pekte på at leverandørene kunne ha tilbudt billigere utstyr dersom utslippskravet ikke hadde vært stilt.
KOFA la vekt på nettopp dette: Det sto ingenting i konkurransegrunnlaget om at kommunen ville godta avvik fra utslippskravet.
Kravet kunne ha fått leverandører til å la være å delta. De som deltok, kunne ha tilbudt andre og rimeligere produkter dersom de hadde visst at høyere utslipp ville bli akseptert.
Det var altså ikke bare aggregatenes miljøbelastning som var viktig. Kommunen måtte også behandle leverandørene likt, ut fra de kravene den hadde satt.
Kan oppdragsgiver godta avvik fra utslippskravet fordi aggregatene brukes sjelden?
Sjelden bruk var ikke tilstrekkelig i denne saken. Kravet var klart, og konkurransegrunnlaget åpnet ikke for avvik. KOFA mente kravet kunne ha påvirket både hvem som deltok, og hvilke produkter leverandørene tilbød. Kommunen brøt derfor kravet om likebehandling ved å godta tilbudet. Tilbudet skulle ha vært avvist, selv om kommunen mente den faktiske miljøbelastningen ville være liten.
Enklere regler betyr ikke fritt valg
Kjøpet fulgte bare del I av forsyningsforskriften, regelverket for blant annet vannforsyning. Denne delen hadde ingen uttrykkelige regler om når tilbud måtte avvises.
Likevel gjaldt det grunnleggende kravet om likebehandling. Det satte en grense for hvilke avvik kommunen kunne godta.
Hva bør oppdragsgiver gjøre annerledes?
Før konkurransen bør oppdragsgiver vurdere hvilket utslippsnivå som faktisk er nødvendig, også ut fra hvordan utstyret skal brukes. Kravet må beskrive dette tydelig.
Når tilbudene kommer, er det ikke nok å spørre om avviket får små praktiske følger. Vurder også om andre leverandører kunne ha deltatt eller tilbudt noe annet dersom de hadde kjent til lempingen.
Lærdommen er enkel: Et krav styrer ikke bare hva du får kjøpe. Det styrer også hvem du får tilbud fra.
Les KOFA 2017/74, avgjort 14. februar 2018.
Vil du lære mer? Kurset «Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag» går 11.02. Se kurskalenderen.