Tenk deg at kommunen kjøper kontorstoler for 20 000 euro. Kjøpet ligger under EUs hovedterskel, men EU foreslår likevel å kreve kontraktsdata både når avtalen inngås og når leveransen er fullført. Det er ikke det samme som å kreve en EU-kunngjort konkurranse.
Slik er det i dag
For kommunens vanlige varekjøp i Norge gjelder anskaffelsesforskriften fra en anslått verdi på 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Under 1,3 millioner gjelder bare del I. Den krever dokumentasjon av viktige beslutninger og oppbevaring av kontrakten gjennom kontraktsperioden, men ikke rapportering til et nasjonalt datarom.
Fra 1,3 millioner gjelder normalt del II med kunngjøring av konkurransen i Doffin. For kommunale varekjøp fra EØS-terskelen på 2,5 millioner gjelder del III, som også krever kunngjøring av kontraktsinngåelsen. Dokumentasjon, kunngjøring og tilgang til kontraktsdata er forskjellige plikter.
Må kommunen rapportere stolkjøpet selv om det er under EU-terskelen?
Data om stolkjøpet på 20 000 euro skal etter forslaget være tilgjengelige gjennom det nasjonale datarommet, men om kommunen selv må levere dem, avhenger av nasjonale regler. Dataromsmyndigheten skal sikre tilgjengeligheten senest 20 dager etter kontraktsinngåelsen og igjen senest 20 dager etter fullføringen. Grensen er minst 10 000 euro. Kravet gjelder bare kjøp som ville vært omfattet av forordningen dersom verdien oversteg den relevante hovedterskelen. Det innfører ikke i seg selv plikt til å kunngjøre konkurransen på EU-nivå.
Opplysningene skal omfatte organisasjonene som er relevante for kontrakten, kontraktens formål og resultat. For stolene betyr det opplysninger om partene og hva avtalen gjelder, og senere om utfallet av leveransen.
Landene skal fastsette regler om dataleveringen og kan legge leveringsplikten på bestemte virksomheter. Opplysningene kan også hentes fra andre nasjonale databaser. Forslaget krever dermed ikke at hver innkjøper registrerer alt manuelt i en ny portal.
Blir leverandørens kontrakt automatisk offentlig fra 10 000 euro?
Nei. Forslaget krever tilgang til kontraktsdata gjennom datarommet, ikke automatisk offentliggjøring av hele kontrakten. Kommisjonen gis fullmakt til å fastsette nærmere hvilke opplysninger som skal være offentlige eller ha begrenset tilgang, og hvilket teknisk format de skal ha. Leverandøren kan derfor ikke legge til grunn verken at alt blir offentlig, eller at registrerte opplysninger bare blir interne.
Hva betyr det for Norge?
Den praktiske endringen er at også mindre kjøp må kunne spores med kontraktsdata ved inngåelse og fullføring. Forslaget kan endres og gir ingen ny plikt eller adgang i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og norsk gjennomføring.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 1 nr. 1–2 og artikkel 2 nr. 1 bokstav c: virkeområde og hovedterskel for kommunale varekjøp.; COM(2026) 590 final, artikkel 134 nr. 1–4: nasjonalt datarom, dataromsmyndighetens ansvar, kontrakter fra minst 10 000 euro, opplysninger og frister.; COM(2026) 590 final, artikkel 134 nr. 8: fullmakt til utfyllende regler om opplysninger, teknisk format og offentlig eller begrenset tilgang.; COM(2026) 590 final, artikkel 134 nr. 9: nasjonale regler om datalevering, plassering av leveringsplikter og innhenting fra andre nasjonale databaser.; COM(2026) 590 final, artikkel 110–112, særlig artikkel 112 nr. 5: publisering av sammendrag og frivillig publisering for kontrakter uten publiseringsplikt.; COM(2026) 590 final, fortale punkt 54: tilgang til data uten unødvendig duplisering av databaser.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt konsolidert tekst, §§ 1-1, 1-2, 5-1, 5-3 første ledd bokstav b og 7-1: kommunale varekjøp, terskler og dokumentasjonsplikt.; Anskaffelsesforskriften §§ 8-17 og 21-6: kunngjøring etter del II og kontraktskunngjøring etter del III.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett..
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.