Tenk deg at kommunen skal velge nytt konkurransegjennomføringsverktøy. Tilbyderen er etablert i Norge og lagrer tilbudene i Sverige, men et amerikansk morselskap bestemmer over virksomheten. Etter EU-forslaget vil ikke norsk adresse og svensk lagring være nok.
Slik er det i dag
For kommunens ordinære vare- og tjenesteanskaffelser over EØS-terskelverdiene gjelder anskaffelsesforskriftens del III. Hovedregelen er elektronisk kommunikasjon, med bestemte unntak.
Hovedregelen er at verktøyene skal være alminnelig tilgjengelige og ikke-diskriminerende. Kommunen skal også beskytte tilbudene mot endringer og uautorisert innsyn under overføring og lagring. Ingen skal få tilgang til innholdet før tilbudsfristen er ute.
Disse kommunikasjonsreglene stiller ikke et generelt krav om EØS-eierskap eller EØS-lagring. Det betyr ikke at kommunen kan se bort fra andre krav til sikkerhet og personvern.
Forslaget: både eierskap og lagring
Kommisjonen vil stille nye, direkte krav til leverandørene av elektroniske konkurranseplattformer i det foreslåtte digitale anskaffelsessystemet.
Leverandøren skal være etablert i EØS og være eid og kontrollert av fysiske eller juridiske personer etablert i EØS. Forslaget forbyr dessuten direkte eller indirekte avgjørende innflytelse fra personer eller selskaper etablert i tredjeland.
Alle data knyttet til anskaffelsesprosedyrer som oppdragsgivere gjennomfører etter forordningen, skal lagres i EØS. Lagringskravet gjelder altså ikke bare personopplysninger eller dokumenter merket som fortrolige.
Dette er foreslåtte plikter for plattformleverandøren, ikke en valgfri preferanse kommunen kan velge å bruke. De gjelder heller ikke generelt for alle IT-systemer kommunen kjøper, eller alle leverandører som deltar i konkurransene.
Kommisjonen begrunner innstrammingen med faren for blant annet uautorisert tilgang, spionasje og inngrep i plattformenes drift.
Norsk adresse er ikke nok
Tilbake til det tenkte verktøykjøpet: Lagring i Sverige oppfyller det foreslåtte geografiske lagringskravet. Men når det amerikanske morselskapet bestemmer over den norske tilbyderen, oppfyller tilbyderen ikke kravene til eierskap og kontroll. Å flytte serverne til Norge løser ikke det problemet.
Forslaget krever at nasjonale myndigheter kontrollerer plattformleverandørene og fastsetter sanksjoner, blant annet midlertidig forbud mot å levere tjenestene. Kommisjonen kan også kreve at leverandører mister tilgangen til det felles nettverket for datautveksling.
For kommunen blir den praktiske forskjellen at både lagringssted og hvem som eier og bestemmer over verktøyleverandøren, får betydning. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 6 punkt 6 og 7: definisjonene av elektronisk anskaffelsesplattform og plattformleverandør.; COM(2026) 590 final, artikkel 131 nr. 4: etablering, eierskap, kontroll, avgjørende innflytelse og lagring av data i EØS.; COM(2026) 590 final, artikkel 131 nr. 8: nasjonale kontrollmyndigheter og sanksjoner, inkludert midlertidig tjenesteforbud.; COM(2026) 590 final, artikkel 128 nr. 4: mulighet til å nekte eller fjerne plattformleverandørers tilgang til interoperabilitetsnettverket, med forhåndsvarsel.; COM(2026) 590 final, fortalepunkt 55: sikkerhetsrisiko ved eierskap, kontroll og utilbørlig påvirkning fra tredjeland.; COM(2026) 590 final, artikkel 127 nr. 1–4: elektronisk kommunikasjon, unntak og beskyttelse av data.; COM(2026) 590 final, artikkel 149: foreslått anvendelse to år etter ikrafttredelsen.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt konsolidert tekst, § 5-1 tredje ledd og § 5-3 første ledd: virkeområdet for del III.; Anskaffelsesforskriften §§ 22-1 til 22-4: elektronisk kommunikasjon, verktøykrav, fortrolighet, tilgangskontroll og unntak. § 22-2 tredje ledd tillater nødvendige verktøy som ikke er alminnelig tilgjengelige, når oppdragsgiveren tilbyr alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, også for forordninger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.