Tenk deg at du skal kjøpe kontorstoler og har spesifisert hvordan stolene skal bygges. Vil du slippe til andre løsninger? EU-kommisjonen foreslår at du må oppgi hovedgrunnene i konkurransedokumentene dersom du sier nei til alternative tilbud.
Slik er det i dag
For anskaffelser i klassisk sektor etter anskaffelsesforskriften del III, fra EØS-terskelverdiene, kan du tillate eller kreve alternative tilbud. Dette må du opplyse om i kunngjøringen eller invitasjonen til å bekrefte interesse.
Et alternativt tilbud beskriver en annen løsning enn den du har beskrevet i anskaffelsesdokumentene. Du skal angi hvilke absolutte krav alternativene må oppfylle, og sikre at tildelingskriteriene kan brukes på både alternative og ordinære tilbud.
Dagens bestemmelse krever ikke særskilt at du forklarer et nei til alternative tilbud i konkurransedokumentene. Men den generelle plikten til å dokumentere viktige beslutninger gjelder fortsatt.
Forslaget: Forklar hvorfor du sier nei
EU-kommisjonen foreslår en uttrykkelig plikt til å vurdere alternative tilbud når kravspesifikasjonen ikke bare består av funksjonskrav. Funksjonskrav beskriver hva løsningen skal oppnå, fremfor hvordan den skal bygges eller utføres.
Du skal etter forslaget opplyse i konkurransedokumentene om du tillater alternative tilbud. Sier du nei, skal du også oppgi hovedgrunnene. Dette er en regel om utformingen av konkurransen, ikke om begrunnelsen for å avvise et bestemt tilbud senere.
Du skal angi eventuelle minstekrav til alternativene. Kravene må ikke begrense leverandørenes mulighet til å foreslå andre løsninger unødvendig. Alternativene må ha tilknytning til det du kjøper, og vurderes etter de samme tildelingskriteriene som ordinære tilbud.
Tilbake til kontorstolene
I det tenkte stolkjøpet har du beskrevet en bestemt konstruksjon. Etter forslaget må du da vurdere om leverandørene skal få tilby en annen konstruksjon som dekker behovet. Vil du stenge den muligheten, må hovedgrunnene stå i konkurransedokumentene.
Har du derimot bare beskrevet funksjonene stolen skal oppfylle, kan ulike konstruksjoner allerede passe innenfor kravene. En annerledes stol er derfor ikke nødvendigvis et alternativt tilbud.
Forskjellen er altså ikke at alle konkurranser må åpnes for alternativer, men at et nei må forklares for leverandørene. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 89 nr. 1: vurderingsplikt når spesifikasjonene ikke utelukkende er funksjonskrav, og definisjon av alternative tilbud.; COM(2026) 590 final, artikkel 89 nr. 2: opplysninger om adgang til alternative tilbud, hovedgrunner ved nei, eventuelle minstekrav og felles tildelingskriterier.; COM(2026) 590 final, artikkel 88 nr. 3–4 og artikkel 90 nr. 1–3: funksjonskrav, unntak og tilknytning til kontraktens gjenstand; se også fortalepunkt 39.; Anskaffelsesforskriften §§ 1-2, 2-1 første ledd og 5-1 tredje ledd: oppdragsgivere, sektoravgrensning og virkeområdet for del III.; Anskaffelsesforskriften § 4-5 bokstav e og § 23-4 første til femte ledd: definisjon og gjeldende regler om alternative tilbud.; Anskaffelsesforskriften § 7-1 første og tredje ledd: dokumentasjon av viktige beslutninger og protokollføring.; Anskaffelsesforskriften § 15-1 tredje, femte og sjette ledd: funksjonskrav, tekniske spesifikasjoner og løsninger som oppfyller kravene.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, også for forordninger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.