Tenk deg at kommunen kjøper utvikling av en ny sensor som skal varsle om glatte veier. Du betaler hele oppdraget, og kommunen får hele utbyttet. Da er ikke forskning og utvikling alene nok til å unnta kjøpet fra dagens anskaffelsesregler. EU foreslår å endre dette.
Slik er det i dag
For innkjøp i klassisk sektor har anskaffelsesforskriftens del I et eget unntak for forsknings- og utviklingstjenester, ofte forkortet FoU. Men for tjenestene med CPV-koder som bestemmelsen lister opp, gjelder loven og forskriften likevel når to forhold er oppfylt: Oppdragsgiveren får hele utbyttet til bruk i egen virksomhet og betaler fullt ut for tjenesten.
Full betaling er altså ikke alene nok til å utløse reglene. Hvis utbyttet ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiveren, kan FoU-unntaket fortsatt gjelde.
La oss si at sensoroppdraget koster fire millioner kroner eksklusive merverdiavgift og gjelder eksperimentell utvikling under CPV-kode 73120000. Med full kommunal betaling og hele utbyttet til kommunen gjelder dagens regler. Verdien gjør at kjøpet følger del III.
Forslaget: innholdet avgjør
Kommisjonen foreslår å unnta kontrakter som utelukkende inneholder FoU-tjenester. Forslaget stiller ikke dagens krav om å vurdere full betaling og hvem utbyttet tilfaller for å avgjøre dette unntaket.
Definisjonen omfatter grunnforskning, industriell forskning og eksperimentell utvikling frem til førstegangsutvikling. Den kan også romme begrenset produksjon for feltprøving og for å vise at løsningen egner seg for produksjon i større mengder med akseptabel kvalitet.
Kommunen kan dermed få eierskap til en sensorprototype som utvikles i oppdraget, uten at dette i seg selv stenger for unntaket. Men produksjon i større mengder for å vise kommersiell levedyktighet eller dekke utviklingskostnadene faller utenfor definisjonen. Det gjør også kommersiell utrulling av sluttproduktet.
Ikke et unntak for hele innovasjonskjøpet
Hvis sensoravtalen også omfatter kommersiell levering til kommunens veinett, kan kommunen ikke bruke unntaket for rene FoU-kontrakter. Det samme gjelder FoU som inngår i forslagets innovasjonsprosedyre eller som en innovasjonsteknikk i andre kjøp omfattet av forordningen.
Unntatt fra denne forordningen betyr heller ikke uten regler. Kommisjonen viser til et eget foreslått regelverk, European Innovation Act, for FoU-kjøp, inkludert førkommersielle anskaffelser.
For sensoroppdraget er den praktiske forskjellen at full betaling og hele utbyttet til kommunen ikke lenger skal stenge for FoU-unntaket. Kontrakten må fortsatt holde seg innenfor rene FoU-tjenester. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 79 første og annet punktum: unntaket for kontrakter som utelukkende inneholder FoU-tjenester, og avgrensningen mot andre kontraktselementer.; COM(2026) 590 final, artikkel 6 nr. 16: definisjonen av FoU-kjøp, begrenset produksjon, prototyper og grensen mot kommersiell utrulling.; COM(2026) 590 final, fortalen punkt 21 og begrunnelsen punkt 1, «Consistency with other Union policies», avsnittet om European Innovation Act: skillet mellom rene FoU-kjøp og innovasjonsprosedyren.; COM(2026) 590 final, artikkel 41–45, artikkel 61 og artikkel 87 nr. 3: innovasjonsprosedyren, innovasjonsteknikker og blandede kontrakter.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt norsk tekst, del I § 2-5 første og annet ledd, særlig CPV-kode 73120000 og bokstav a og b: dagens FoU-unntak og vilkårene for at loven og forskriften likevel gjelder.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt norsk tekst, §§ 1-2 og 2-1 første ledd samt § 5-1 tredje ledd og § 5-3 første ledd bokstav b: klassisk sektor og del III for kommunens tjenestekjøp over EØS-terskelverdien.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5..
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.