Tønsberg kommune krevde døgnvakt, forsvarlig bemanning og kildesortering. En leverandør mente kravene bare kunne besvares med ja eller nei. KOFA var uenig: Leverandørene kunne konkurrere om hvordan oppgavene skulle løses.
Tønsberg kommune skulle inngå en rammeavtale om rørleggertjenester med materiell. Pris, kvalitet og miljø skulle avgjøre hvem som vant. Rørleggergutta fikk tildelt kontrakten.
Rørleggerne J&L klaget. Selskapet mente tre av kravene ikke ga rom for å tilby noe bedre enn det kommunen allerede krevde. Da kunne de heller ikke brukes til å gi poeng, mente selskapet. Konkurransen måtte derfor avlyses.
KOFA var ikke enig.
Et ja er ikke det samme som en bedre løsning
Et minstekrav setter grensen for hva kommunen godtar. Et tildelingskriterium brukes til å sammenligne tilbudene og avgjøre hvem som vinner.
Hvis vurderingen bare handler om et absolutt krav er oppfylt eller ikke, gir den ikke grunnlag for å skille mellom gode og mindre gode løsninger.
Men KOFA leste ikke de tre kravene alene. Nemnda så også på hva kommunen hadde sagt skulle vurderes, og hvilke beskrivelser leverandørene skulle levere.
Alle kravene skulle besvares med ja eller nei. For de tre omstridte kravene skulle leverandørene i tillegg beskrive løsningen i et eget vedlegg. Det var disse beskrivelsene kommunen skulle vurdere.
Døgnvakt kunne løses på ulike måter
Kommunen krevde vaktordning hele døgnet og en responstid på maksimalt to timer ved hasteoppdrag.
Døgnvakt var i seg selv et krav leverandørene enten oppfylte eller ikke. Men de kunne tilby kortere responstid. De kunne også beskrive hvordan vaktordningen skulle organiseres og gjennomføres.
KOFA mente dette kunne vise forskjeller i hvor gode, effektive og trygge tjenester kommunen ville få. Kravet åpnet derfor for mer enn en bekreftelse.
Forsvarlig bemanning handlet ikke om flest ansatte
Kommunen krevde også forsvarlig bemanning ut fra en sikker jobbanalyse. Det er en vurdering av farer og risiko før arbeidet starter.
Klageren spurte hvilken verdi det skulle ha å tilby mer enn forsvarlig bemanning.
KOFAs poeng var et annet: Leverandørene kunne beskrive hvordan de skulle sikre forsvarlig bemanning til hvert oppdrag. Måten de forpliktet seg til å gjøre dette på, kunne vise sterke og svake sider ved tjenesten.
Det samme gjaldt kravet om å sortere og kjøre bort avfall. Leverandørene kunne beskrive hvordan avfallshåndteringen skulle løses, og få uttelling for løsningen.
Gjør forskjellen tydelig før kunngjøring
I KOFA 2025/1674 førte klagen ikke frem. Kommunen hadde ikke brutt regelverket ved utformingen av de påklagede kriteriene.
For deg som lager konkurransen, er kontrollspørsmålet enkelt: Skal leverandøren bare bekrefte et krav, eller skal dere sammenligne hvordan oppgaven løses?
Skal løsningen gi poeng, bør du si tydelig hva leverandøren skal beskrive og hvilke egenskaper dere vil vurdere. En lengre beskrivelse er ikke i seg selv en bedre tjeneste.
Vil du lære mer? Kurset «Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag» går 11.02. Se kurskalenderen.