Forsvarsmateriell avviste Hanso Eiendomsutvikling på feil grunnlag. Likevel kunne selskapet ikke få kontrakten. KOFA skilte mellom to spørsmål: Hvem får delta i konkurransen, og hvem kan få avtalen?
Forsvarsmateriell skulle kjøpe arktiske stridsrasjoner til Forsvaret. Kjøpet var delt i to delkontrakter. Samme leverandør kunne ikke få begge. Målet var å sikre stabile forsyninger, også i krise og krig.
Drytech fikk den første delkontrakten. Hanso Eiendomsutvikling konkurrerte om den andre, med Drytech som underleverandør.
Forsvarsmateriell mente selskapene var så tett knyttet sammen at de måtte regnes som samme leverandør. Derfor ble Hanso avvist fra konkurransen.
KOFA mente avvisningen var ulovlig. Likevel kunne Hanso ikke få kontrakten.
En fordelingsregel er ikke en avvisningsregel
Konkurransedokumentene beskrev hva som skulle skje dersom én leverandør fikk høyest poengsum på begge delkontraktene. Leverandøren skulle få avtalen med høyest verdi. Den andre skulle gå til leverandøren med nest høyest poengsum.
Dette var en regel om hvem som kunne få avtalene. Slik regelen var skrevet, ga den ikke grunnlag for å stenge Hanso ute fra konkurransen.
Forskjellen er viktig: En leverandør kan ha rett til å delta og få tilbudet vurdert, uten å kunne få kontrakten til slutt.
Sikkerhetsrisiko var heller ikke nok
Forsvarsmateriell viste også til en egen avvisningsregel i forskriften for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Den gjelder leverandører som mangler den påliteligheten som trengs for å utelukke en sikkerhetsrisiko for Norge.
Bekymringen var blant annet at begge selskapene skulle bruke samme produksjonslokaler i Tromsø. Da ville produksjonen være sårbar dersom noe rammet dette stedet.
KOFA var enig i at forholdene kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Men akkurat denne avvisningsregelen krevde at risikoen skyldtes manglende pålitelighet hos leverandøren. Forsvarsmateriell hadde ikke dokumentert slike forhold ved Hanso. Produksjonsstedet alene var ikke nok.
To selskaper, men samme leverandør
Deretter vurderte KOFA om Hanso likevel kunne få den andre delkontrakten.
Hanso og Drytech hadde samme eier, samme daglige leder og flere felles styremedlemmer. De støttet seg også på hverandre for å oppfylle kravene i konkurransen. Hanso stilte produksjonslokalene til disposisjon for Drytech, mens Hanso brukte Drytech som underleverandør.
Etter en konkret vurdering måtte selskapene regnes som samme leverandør når avtalene skulle fordeles. To selskapsnavn ga ikke den spredningen av forsyningene som regelen skulle sikre.
Forsvarsmateriell hadde riktignok svart at en leverandør kunne vinne én delkontrakt og være underleverandør på den andre. Men svaret utelukket ikke at særlig tett tilknyttede selskaper kunne regnes som samme leverandør.
Dermed kunne Hanso ikke få den andre delkontrakten. Den ulovlige avvisningen hadde ikke påvirket utfallet, konkluderte KOFA.
Hva bør du gjøre annerledes?
Før du avviser, spør: Gir regelen grunnlag for å stenge leverandøren ute, eller bestemmer den bare hvem som kan få kontrakten? Begrunnelsen må passe til beslutningen du faktisk tar.
Les KOFA 2025/1458.
Vil du lære mer? Kurset «Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag» går 11.02. Se kurskalenderen.