
Tenk deg at du skal kjøpe en ny skole i én byggekontrakt til anslagsvis 30 millioner euro. Kan du velge bort digital samhandling med BIM? Kommisjonen foreslår at svaret som hovedregel skal være nei, men åpner for å begrense kravet i bestemte tilfeller.
Slik er det i dag
For bygge- og anleggskontrakter i klassisk sektor som følger anskaffelsesforskriftens del III, finnes det ingen generell plikt til å kreve BIM. Du kan stille krav om BIM, men kravene må ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Kontraktsvilkårene må fremgå av anskaffelsesdokumentene.
Bruker du verktøy for elektronisk kommunikasjon som ikke er alminnelig tilgjengelige, må de være nødvendige for å utveksle relevante dokumenter. Da må du også tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter.
Forslaget: BIM blir hovedregelen
Kommisjonen foreslår at oppdragsgivere skal kreve BIM ved gjennomføring av offentlige bygge- og anleggskontrakter med anslått verdi på minst 25 millioner euro, eksklusive merverdiavgift. Kravet gjelder kontrakter som omfattes av den foreslåtte forordningen.
BIM betyr her mer enn en digital tegning eller en tredimensjonal modell. Forslaget beskriver digitale samarbeidsprosesser for å opprette, forvalte og dele strukturert informasjon om kontrakten gjennom hele livsløpet. Formatene skal være åpne og kunne fungere sammen.
For skolekontrakten i eksemplet ville utgangspunktet dermed være at du må kreve BIM i gjennomføringen. Du må beskrive hva leverandøren skal levere og hvordan informasjonen skal håndteres, ikke bare skrive BIM i konkurransegrunnlaget.
Du kan begrense kravet
Hvis BIM ellers ville påføre de berørte leverandørene en uforholdsmessig byrde, kan du begrense kravet til bestemte leverandører eller delkontrakter. Det forutsetter også at det ikke er nødvendig å dekke hele prosjektet med BIM. Denne regelen gir ikke en generell adgang til å sløyfe BIM fordi det er krevende.
For skolen kan det altså bli aktuelt å la bare enkelte leverandører omfattes, dersom begge vilkårene er oppfylt. Hvis BIM-kravet ellers ville skape risiko for sikkerhet eller offentlig trygghet, åpner forslaget derimot for å unnlate BIM helt eller begrense bruken til deler av løsningen eller bestemte leverandører. Valgene må dokumenteres.
Kommisjonen foreslår også å kunne senke beløpsgrensen gjennom delegerte rettsakter dersom økt bruk av BIM i markedet begrunner det.
Hva betyr det for Norge?
Den praktiske endringen er en foreslått plikt til å kreve BIM, med avgrensede unntak. Forslaget kan endres. Det gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå; norsk virkning krever EØS-behandling og norsk gjennomføring.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 65 nr. 1–2: BIM-plikt, beløpsgrense og definisjon.; COM(2026) 590 final, artikkel 65 nr. 3 bokstav a: begrensning ved uforholdsmessig byrde og manglende behov for full BIM-dekning.; COM(2026) 590 final, artikkel 65 nr. 3 bokstav b: helt eller delvis unntak ved risiko for sikkerhet eller offentlig trygghet.; COM(2026) 590 final, artikkel 65 nr. 4 og artikkel 141 nr. 2–5: adgang til å senke BIM-grensen gjennom delegerte rettsakter.; COM(2026) 590 final, artikkel 1 nr. 1–2, artikkel 2 nr. 1, artikkel 6 punkt 22 og vedlegg V: virkeområde, verdi eksklusive merverdiavgift og bygge- og anleggskontrakter.; COM(2026) 590 final, artikkel 32 nr. 1: anslått kontraktsverdi gjennom hele kontraktens varighet, inkludert opsjoner og fornyelser.; COM(2026) 590 final, artikkel 88 nr. 1, artikkel 104 nr. 1 og artikkel 109 nr. 1–3: beskrivelse av krav, kontraktsvilkår og dokumentasjon av beslutninger.; COM(2026) 590 final, artikkel 127 nr. 4: bestemte elektroniske kommunikasjonsverktøy og gratis, lik tilgang.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt versjon, § 1-2, § 2-1 første ledd og § 5-1 tredje ledd: klassisk sektor og anvendelsen av del III.; Anskaffelsesforskriften § 15-1 første til fjerde ledd og § 19-1 første ledd: krav til leveransen og kontraktsvilkår.; Anskaffelsesforskriften § 22-2 første og tredje ledd: elektroniske verktøy og alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.