Når du utformer dagmulkt for forsinkede bestillinger, bør du angi uttrykkelig hvilken verdi prosentsatsen gjelder. Å knytte beregningen til det forsinkede avropet kan gi en mer treffsikker reaksjon enn å bruke hele rammeavtalens maksimalverdi.
En kontraktsmal angir dagmulkt som en prosentandel av kontraktens verdi. Før malen brukes i en rammeavtale, bør kommunen stille ett spørsmål: Hvilken kontrakt mener vi – rammeavtalen eller bestillingen som blir forsinket?
Her gjelder spørsmålet utforming før kunngjøring av en kommunal rammeavtale om varer etter anskaffelsesforskriften del III, ikke løsning av en tvist om en eksisterende klausul.
To verdier med ulike funksjoner
Etter forskriften § 4-1 bokstav i fastsetter rammeavtalen vilkår for kontrakter som skal inngås i en bestemt periode. Reglene i kapittel 26 bygger videre på skillet mellom rammeavtalen og kontraktene under den.
Ved anskaffelsesrettslig verdiberegning skal kommunen etter § 5-4 femte ledd ta utgangspunkt i maksimalverdien av kontraktene den forventer å inngå gjennom avtaleperioden. EU-domstolens dom C-23/20, Simonsen & Weel, avsnitt 68, knytter maksimalgrensen til rammeavtalens omfang. Dette fastsetter ikke beregningsgrunnlaget for dagmulkt ved en forsinket bestilling.
Et lite avrop kan gi et stort krav
Tenkt eksempel: Kommunen planlegger en fireårig møbelavtale med maksimalverdi på 10 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Et avrop har en tenkt verdi på 20 000 kroner eksklusive merverdiavgift og blir tre kalenderdager forsinket.
Anta at klausulen uttrykkelig bruker maksimalverdien som grunnlag og fastsetter 0,1 prosent per kalenderdag. Vi forutsetter at vilkårene for dagmulkt er oppfylt, og at ingen annen avtalt begrensning reduserer kravet disse dagene. Regnestykket blir da 10 000 kroner per dag, til sammen 30 000 kroner.
Brukes i stedet avropets verdi med samme tenkte sats og dagberegning, blir resultatet 20 kroner per dag, til sammen 60 kroner. Forskjellen skyldes bare beregningsgrunnlaget. Eksemplet avgjør ikke hvilket beløp som er passende.
Skriv grunnlaget inn før konkurransen
Mitt praktiske råd er å knytte dagmulkt for et forsinket enkeltavrop til avropets verdi, eventuelt verdien av den forsinkede delen. Det gjør risikoen lettere å beregne og reaksjonen mer direkte knyttet til leveransen. Dette er et utformingsråd, ikke et lovkrav om avropsbasert dagmulkt.
Forskriften § 19-1 første ledd krever at kontraktsvilkårene har tilknytning til leveransen og fremgår av anskaffelsesdokumentene. § 14-1 tredje ledd bokstav b krever opplysninger om kontraktsvilkårene. Klarhet støttes også av anskaffelsesloven § 4 og C-23/20 avsnitt 61.
Avklar samtidig delvis forsinkelse: Skal hele avropet telle hvis én stol mangler, og har det betydning om resten kan brukes? Angi sats, starttidspunkt, kalenderdager eller virkedager og maksimumsbeløp.
Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes, jf. § 19-1 første ledd. Kontroller derfor dagmulktbestemmelsen mot standardens øvrige regler, også om erstatning.
Rettskildegrunnlag: Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) (FOR-2016-08-12-974); C-23/20 – Rammeavtaler: estimert og maksimal mengde eller verdi (C-23/20); Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (LOV-2016-06-17-73).
Faglig utgangspunkt: FOA Pro-temaboken «Rammeavtaler i offentlig sektor», 6.2 Sanksjoner i rammeavtaler.
Vil du lære mer? Rammeavtaler – 28. oktober 2026.