Tenk deg at kommunen bygger en skole. Rørleggeren har utført arbeidet for hovedentreprenøren, men ber deg betale direkte. Anskaffelsesforskriften gir ikke i seg selv rørleggeren rett til det. EU-kommisjonen foreslår en slik rett når kontraktens art tillater det.
Slik er det i dag
For kommunens skolebygging over EØS-terskelverdien gjelder anskaffelsesforskriften del III. Reglene om underleverandører gir ikke rørleggeren en selvstendig rett til å kreve betaling direkte fra kommunen.
Forskriften åpner for kontraktsvilkår om økonomi, men vilkårene må ha tilknytning til leveransen og stå i anskaffelsesdokumentene. Et krav om direkte betaling må derfor vurderes ut fra avtalene og eventuelle andre rettsgrunnlag, ikke bare reglene om bruk av underleverandører.
Hovedentreprenøren beholder kontraktsansvaret overfor kommunen selv om rørleggeren utfører deler av arbeidet.
Forslaget: Du skal betale direkte
Kommisjonen foreslår en uttrykkelig plikt til direkte betaling. Når underleverandøren ber om det, og kontraktens art tillater det, skal oppdragsgiveren overføre forfalte beløp direkte til underleverandøren for ytelser levert til hovedleverandøren.
Dette er altså ikke bare en adgang kommunen kan velge å bruke. Men retten er heller ikke ubetinget: Beløpet må ha forfalt, og kontrakten må egne seg for denne betalingsmåten. Bestemmelsen krever ikke at hovedleverandøren først har misligholdt betalingen eller gått konkurs.
Ordningen skal stå i anskaffelsesdokumentene. Oppdragsgiveren kan også ta inn mekanismer som lar hovedleverandøren protestere mot uberettigede utbetalinger. En slik protestordning er en mulighet, ikke et obligatorisk vilkår for direkte betaling.
Forslagets definisjon av underleverandør omfatter ikke ren levering av varer eller deler som trengs for å utføre arbeid eller tjenester. Rørleggeren som utfører installasjonen, står derfor annerledes enn firmaet som bare leverer rørene.
Tilbake til skolebygget
Med den foreslåtte regelen vil kommunen måtte betale rørleggeren direkte dersom rørleggeren ber om det, beløpet er forfalt og kontraktens art tillater ordningen. Kommunen må da håndtere forespørselen etter betalingsordningen beskrevet i anskaffelsesdokumentene.
Direkte betaling fritar ikke hovedentreprenøren for kontraktsansvaret. Betalingsmåten er heller ikke det samme som at kommunen overtar hovedentreprenørens forpliktelser overfor rørleggeren.
For innkjøperen er forskjellen en plikt til å håndtere direkte betaling på bestemte vilkår, fremfor at underleverandøren må finne et annet grunnlag for kravet. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller rett i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 108 nr. 6: forespørsel, kontraktens art, forfalte beløp, mulig protestordning og krav om beskrivelse i anskaffelsesdokumentene.; COM(2026) 590 final, artikkel 6 punkt 25: definisjonen av underleverandør og unntaket for ren levering av nødvendige varer eller deler.; COM(2026) 590 final, artikkel 24 nr. 6: hovedleverandørens ansvar består ved bruk av underleverandører.; COM(2026) 590 final, artikkel 104 nr. 1 og artikkel 106 nr. 4 bokstav c punkt ii: kontraktsvilkår og særskilt regulering av overtakelse av hovedleverandørens forpliktelser.; Forskrift om offentlige anskaffelser, § 5-1 tredje ledd og § 5-3 første ledd bokstav c: virkeområdet for del III ved bygge- og anleggskontrakter.; Forskrift om offentlige anskaffelser, § 19-1 første ledd og § 19-2 første til fjerde ledd: kontraktsvilkår, underleverandører og hovedleverandørens kontraktsansvar.; NOU 2024:7, kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, også for forordninger. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.