Tenk deg at to rådgiverfirmaer gir felles tilbud på prosjektering av en skole. Du ønsker at de oppretter et felles aksjeselskap hvis de vinner. I dag kan du på bestemte vilkår kreve en bestemt foretaksform etter kontraktsinngåelsen. EU foreslår å fjerne denne muligheten.
Slik er det i dag
For kommunens kjøp av prosjektering etter anskaffelsesforskriften del III kan flere leverandører delta sammen. Her ser vi på en ordinær tjenestekontrakt over EØS-terskelverdien, ikke en plan- og designkonkurranse.
Du kan ikke kreve at firmaene etablerer en bestemt foretaksform for å delta. Etter at kontrakten er inngått, kan du likevel kreve dette – men bare så langt det er nødvendig for å sikre at kontrakten blir utført tilfredsstillende.
Det er altså ikke nok at du foretrekker ett felles aksjeselskap. Du må kunne begrunne hvorfor nettopp en bestemt foretaksform er nødvendig. Viktige beslutninger i anskaffelsen skal dokumenteres.
Tidspunktet betyr også noe: Etter dagens norske regel er ikke en beslutning om tildeling tilstrekkelig. Kontrakten må være inngått før fellesskapet kan pålegges å etablere foretaksformen. Et slikt kontraktskrav må fremgå av anskaffelsesdokumentene.
Forslaget: ingen tvungen foretaksform
Kommisjonen foreslår et uttrykkelig forbud mot å kreve at et leverandørfellesskap antar en bestemt foretaksform, også etter at det har fått kontrakten. Dermed forsvinner dagens mulighet til å stille et slikt krav av hensyn til utførelsen.
Bestemmelsen tar samtidig forbehold om medlemsstatenes rett til å organisere sine trygdesystemer. Den må derfor ikke leses som et forbud mot alle lovbestemte krav til organisering.
Forslaget beholder også muligheten til å stille andre kontraktsvilkår for fellesskap enn for enkeltleverandører. Forskjellene må bygge på objektive grunner, være forholdsmessige og fremgå tydelig av anskaffelsesdokumentene.
Krav til arbeidet, ikke selskapsformen
Tilbake til rådgiverfirmaene: Etter forslaget kan du ikke kreve et felles aksjeselskap, selv om du mener det vil gjøre samarbeidet enklere.
Du kan derimot, når kontraktens art begrunner det og kravet er forholdsmessig, kreve at en kritisk oppgave utføres av deltakeren som oppfyller kvalifikasjonskravet for oppgaven. Oppgaven, kravet og begrunnelsen må beskrives tydelig i anskaffelsesdokumentene.
Den praktiske forskjellen er at du må sikre gjennomføringen uten å pålegge fellesskapet en bestemt foretaksform. Forslaget kan endres. Det endrer ikke adgangen i Norge nå; norsk virkning krever EØS-behandling og norsk gjennomføring.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 21 nr. 1 og artikkel 22 nr. 4: forbud mot krav om bestemt rettslig form, også etter tildeling, med forbehold om organiseringen av trygdesystemene.; COM(2026) 590 final, artikkel 22 nr. 2–3: kritiske oppgaver og objektivt begrunnede, forholdsmessige kontraktsvilkår for leverandørfellesskap.; COM(2026) 590 final, fortalen punkt 11: deltakelse fra leverandørfellesskap og nødvendige, forholdsmessige krav.; Anskaffelsesforskriften § 5-1 tredje ledd, jf. § 5-3 første ledd bokstav b: anvendelsen av del III for kommunale tjenestekontrakter.; Anskaffelsesforskriften § 16-11 første til tredje ledd: felles deltakelse, foretaksform etter kontraktsinngåelse og krav til fellesskapet.; Anskaffelsesforskriften § 7-1 første ledd og § 19-1 første ledd: dokumentasjon av viktige beslutninger og opplysninger om kontraktsvilkår.; Anskaffelsesforskriften § 25-1 femte ledd: kontrakten anses inngått når begge parter har signert.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett..
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.