Tenk deg at du skal kjøpe belysning til en skole. Skal du beskrive lyset elevene trenger, eller spesifisere armaturenes tekniske utforming? EU-kommisjonen foreslår at funksjonen skal komme først. Tekniske beskrivelser skal fortsatt være mulig, men bare på bestemte vilkår.
Slik er det i dag
For anskaffelser etter anskaffelsesforskriftens del III i klassisk sektor kan du velge mellom ytelses- eller funksjonskrav, henvisninger til tekniske spesifikasjoner og standarder, eller en kombinasjon. Rettslig bindende tekniske regler kan likevel bestemme noe annet.
Kravene må ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi. Henvisninger til bestemte fabrikater eller varemerker som favoriserer enkelte produkter, er som utgangspunkt forbudt.
For skolebelysningen kan du altså velge funksjonskrav eller bruke relevante tekniske spesifikasjoner og standarder etter forskriftens regler. Du trenger ikke først fastslå at funksjonskrav er utilstrekkelige.
Forslaget: Beskriv hva løsningen skal oppnå
Kommisjonen foreslår å endre dette utgangspunktet. Kravspesifikasjonen skal beskrive hvilken ytelse, funksjon eller hvilket resultat løsningen skal oppnå, uten å angi bestemte tekniske midler, utforminger eller metoder.
Kravene skal samtidig være objektive, klare og målbare. Leverandørene skal forstå hva du kjøper, og du skal kunne kontrollere at tilbudene oppfyller kravene. Funksjonskrav betyr derfor ikke at behovet kan beskrives løst.
For belysningen betyr det som hovedregel å beskrive ønsket lysnivå og begrensning av blending, fremfor å bestemme armaturenes tekniske konstruksjon. Leverandørene får foreslå hvordan de vil oppfylle kravene.
Tekniske krav er fortsatt mulig
Forslaget åpner for unntak når standarder er obligatoriske etter EU-retten, eller egenskapene ikke kan beskrives tilstrekkelig eller på en egnet måte gjennom funksjonskrav.
I det siste tilfellet kan du blant annet bruke tekniske beskrivelser eller standardhenvisninger etter en angitt rekkefølge. Ved standardhenvisninger må du også godta dokumenterte, likeverdige løsninger. Beslutningene skal kunne begrunnes gjennom dokumentasjonen av anskaffelsen.
Bruker du ikke bare funksjonskrav, skal du dessuten vurdere å tillate alternative tilbud. Du må opplyse om du tillater dem, og gi hovedgrunnene dersom svaret er nei. Forslaget pålegger deg altså å vurdere alternativene, ikke å godta dem i enhver konkurranse.
Hva betyr det for Norge?
For skolebelysningen blir forskjellen at tekniske beskrivelser må passe inn i et unntak, fremfor å være et sidestilt valg. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: Forslagsstatus: COM(2026) 590 final, vedlagt dokument datert 9. september 2026, dokumentoverskrift: «Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL». Dokumentet oppgir også «2026/0265 (COD)» og «Acting in accordance with the ordinary legislative procedure». Omtalen gjelder dermed et forslag, ikke vedtatt rett.; Avgrensning av dagens rett: Anskaffelsesforskriften § 5-1 tredje ledd: «Del III gjelder for kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene i § 5-3 første ledd.» § 2-1 første ledd: «Forskriften gjelder ikke for a. anskaffelser knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter b. anskaffelser på forsvars- og sikkerhetsområdet som definert i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser § 1-3 første ledd c. konsesjonskontrakter.»; Dagens valgmuligheter og forbehold for bindende tekniske regler: Anskaffelsesforskriften § 15-1 tredje ledd: «Med mindre noe annet er fastsatt i rettslig bindende tekniske regler, skal kravene utformes a. som ytelses- eller funksjonskrav, inkludert miljøegenskaper; b. ved henvisninger til tekniske spesifikasjoner og, i rangert rekkefølge, nasjonale standarder som gjennomfører europeiske standarder, europeiske tekniske bedømmelser, felles tekniske spesifikasjoner, internasjonale standarder eller andre tekniske referanser.» Samme ledd bokstav c: «som kombinasjoner av bokstav a og b.» Bestemmelsen gjør ikke bruk av bokstav b betinget av at funksjonskrav er utilstrekkelige.; Tilknytning og forholdsmessighet i dagens rett: Anskaffelsesforskriften § 15-1 annet ledd: «Kravene skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.»; Begrensninger på produktspesifikke henvisninger i dagens rett: Anskaffelsesforskriften § 15-1 fjerde ledd: «Kravene kan ikke vise til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller typer eller til en bestemt opprinnelse eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.» Unntak følger av samme ledd bokstav a og b: «det er nødvendig ut fra anskaffelsens formål» eller «det ikke er mulig for oppdragsgiveren å beskrive anskaffelsen tilstrekkelig presist og forståelig etter tredje ledd». Videre: «Henvisningen skal følges av uttrykket «eller tilsvarende».»; Forslagets hovedregel og innholdet i funksjonskrav: COM(2026) 590 final artikkel 88 nr. 3: «The specifications shall describe the characteristics of the solution to be procured in terms of functional requirements.» Videre: «‘Functional requirement’ means a requirement that describes the performance, desired function, capability, outcome or result that a work, product or service must achieve, without referring to specific technical means, design, or methods by which functions or outcomes are to be achieved.» Tilsvarende definisjon står i artikkel 6 nr. 8. Dette er grunnlaget for det tenkte belysningseksemplet.; Krav til presisjon og kontroll i forslaget: COM(2026) 590 final artikkel 88 nr. 1: «Specifications shall be set out in objective, clear and measurable terms, and formulated in a way that allows interested economic operators to identify the subject-matter of the contract and public buyers to assess alignment of tenders with the specifications.»; Unntak fra funksjonskrav: COM(2026) 590 final artikkel 88 nr. 4: «Public buyers may derogate from paragraph 3, where standards are mandatory by Union law or where characteristics cannot be sufficiently or appropriately described in functional requirements.» Om tekniske beskrivelser og rangering: «In the latter case, public buyers may formulate requirements in specifications in particular by technical prescriptions of the works or definitions of the characteristics of the supplies or services, or in any of the following ways by reference to, in order of preference:». De rangerte henvisningsmåtene følger i bokstav a–f.; Likeverdige løsninger ved standardhenvisninger: COM(2026) 590 final artikkel 88 nr. 6: «Where a public buyer uses the option of referring to the standards or specifications referred to in paragraph 4, it shall not reject a tender on the grounds that the solutions offered do not comply with the standards or specifications, to which it has referred, as long as the tenderer proves in its tender that the solutions proposed satisfy the requirements in a manner equivalent to the requirements defined in the specifications.» Videre: «The tender may provide the proof by any appropriate means, including the means of proof referred to in Article 92.»; Dokumentasjon av beslutninger: COM(2026) 590 final artikkel 109 nr. 1 krever «the necessary documentation to justify decisions taken in all stages of the procurement procedure», blant annet «internal decisions for the preparation or correction of the procurement detail». Artikkel 109 nr. 2: «Procurement information and procurement decisions shall be recorded and managed in a manner enabling their origin, evolution, justification and approval history to be identified throughout their lifecycle.» Dette er en generell dokumentasjonsplikt, ikke et særskilt krav i artikkel 88 om publisert begrunnelse for hvert unntak.; Vurdering av alternative tilbud, ikke plikt til å tillate dem: COM(2026) 590 final artikkel 89 nr. 1: «Where public buyers do not formulate specifications solely in the form of functional requirements pursuant to Article 88(3), they shall consider whether to allow variants.» Artikkel 89 nr. 2: «Public buyers shall indicate in the procurement detail whether or not they allow variants, and if not, the main reasons for that decision.»; Norsk virkning krever EØS-innlemmelse og gjennomføring: NOU 2024:7 kapittel 4.2.1, vedlagt utdrag: «For at EU-regelverk skal gjelde i Norge, må det først innlemmes i EØS-avtalen, og deretter gjennomføres i norsk rett, enten ved lov eller forskrift.» Videre: «Fordi forordninger også må gjennomføres i norsk rett, i motsetning til EU-stater hvor forordninger gjelder direkte og nasjonale gjennomføringstiltak i utgangspunkt hverken er tillatt eller påkrevd, øker dreiningen mot forordninger risikoen for at regelverket i Norge og EU er ulikt, i kortere eller lengre perioder.» Kildeadresse: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.