Tenk deg at du kjøper renhold til kommunens skoler. Leverandøren vil sette bort hele kontrakten til andre selskaper. EU-kommisjonen foreslår å forby dette, selv om leverandøren fortsatt står ansvarlig overfor kommunen.
Slik er det i dag
For renholdskjøpet legger vi til grunn at kontrakten følger anskaffelsesforskriftens del III: anskaffelser over EØS-terskelverdiene i klassisk sektor.
Her finnes ikke et generelt forbud mot å sette bort hele kontrakten. Du kan derimot kreve at leverandøren selv utfører bestemte kritiske oppgaver. Du kan også kreve at tilbudet oppgir hvilke deler underleverandører skal utføre, og hvem leverandøren planlegger å bruke.
Leverandøren må oppfylle kvalifikasjonskravene, eventuelt med støtte fra andre virksomheter etter reglene om dette. Bruk av underleverandører fritar ikke leverandøren for kontraktsansvaret overfor kommunen.
Forslaget: ikke hele kontrakten
Kommisjonen foreslår en ny grense for kontrakter som omfattes av forordningen: Deler kan settes bort, men ikke hele kontrakten. Teksten forbyr også at kontrakten settes videre bort i sin helhet.
Begrunnelsen er særlig å hindre misbruk av underleverandører i bransjer der kostnadspress og kompliserte leverandørkjeder kan gjøre arbeidstakere utsatt for utnyttelse. Forbudet er likevel ikke begrenset til slike bransjer.
Forslaget angir ingen fast prosentandel som hovedleverandøren må utføre selv. Det beholder dessuten muligheten til å kreve egen utførelse av bestemte kritiske oppgaver. Et slikt tilleggskrav må være begrunnet i kontraktens art, være forholdsmessig og beskrives og begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Du skal etter forslaget kreve at tilbudet oppgir planlagt andel underleveranser og foreslåtte underleverandører. Dette er ikke lenger et valgfritt opplysningskrav i tilbudsfasen.
Tilbake til skolerenholdet
Vil leverandøren sette bort hele renholdskontrakten, vil den foreslåtte regelen stenge for det uten at kommunen først må ha utpekt kritiske oppgaver. Skal andre selskaper bare utføre deler, åpner forslaget fortsatt for det. Hovedleverandøren beholder ansvaret overfor kommunen.
Det er også viktig å skille mellom underleveranser og innkjøp av utstyr. Forslagets definisjon av underleverandør unntar ren levering av varer eller deler som trengs for å utføre en tjeneste eller et byggearbeid. Kjøp av rengjøringsmidler er derfor ikke i seg selv en underleveranse etter denne definisjonen.
For kommunen blir den praktiske forskjellen en generell grense mot å sette bort hele kontrakten, ikke bare en mulighet til å kreve egen utførelse av utvalgte oppgaver. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og norsk gjennomføring.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 1 nr. 1 og artikkel 2: forslagets virkeområde og terskelverdier.; COM(2026) 590 final, fortalepunkt 12: begrunnelsen for å forby full underleveranse.; COM(2026) 590 final, artikkel 6 punkt 25: definisjonen av underleverandør og unntaket for ren levering av nødvendige varer eller deler.; COM(2026) 590 final, artikkel 24 nr. 1–2 og nr. 5–7: full underleveranse, opplysninger, kritiske oppgaver, ansvar og nasjonale tilleggstiltak.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt konsolidert tekst, § 2-1 første ledd og § 5-1 tredje ledd, jf. § 5-3 første ledd: sektor og anvendelse av del III.; Anskaffelsesforskriften § 19-2 første til fjerde ledd: underleverandører, kontraktsansvar, kritiske oppgaver og opplysningskrav.; Anskaffelsesforskriften § 16-10 første til sjette ledd: støtte fra andre virksomheter og krav til utførelse.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5..
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.