Tenk deg at kommunen vil gi sitt heleide selskap oppdraget med å vaske skolene. Selskapet planlegger å sette bort hele jobben. Kommisjonens forslag setter en uttrykkelig grense: Utvidet egenregi skal ikke kunne brukes hvis hele kontrakten settes bort uten en anskaffelsesprosedyre.
Slik er det i dag
Kommunen kan kjøpe renhold fra et eget selskap uten konkurranse når vilkårene for utvidet egenregi er oppfylt. Reglene står i anskaffelsesforskriftens del I og gjelder anskaffelser i klassisk sektor, ikke bare kjøp over EØS-terskelverdiene.
Kommunen må kontrollere selskapet omtrent som sin egen virksomhet. Det betyr bestemmende innflytelse over strategiske mål og viktige beslutninger. Selskapet må utføre mer enn 80 prosent av aktiviteten for kommunen eller andre rettssubjekter kommunen kontrollerer. Det kan ikke ha direkte private eierandeler.
Flere kommuner kan også kontrollere selskapet sammen, men da må de oppfylle kravene til felles kontroll. Aktivitetsandelen beregnes normalt ut fra de siste tre årene, med omsetning eller en annen egnet aktivitetsbasert metode.
Dagens norske egenregibestemmelser har ikke den uttrykkelige begrensningen om full videreutsetting som Kommisjonen nå foreslår. Det betyr ikke at selskapets egne innkjøp er regelfrie.
Forslaget: ikke bare et mellomledd
Kommisjonen vil beholde hovedkravene om kontroll og mer enn 80 prosent aktivitet for de kontrollerende oppdragsgiverne og deres kontrollerte rettssubjekter. Vilkårene skal være oppfylt ved tildelingen.
Den nye begrensningen gjelder hvis hele kontrakten skal settes bort uten en anskaffelsesprosedyre. Da faller egenregiunntaket bort. Bestemmelsen er ikke et generelt forbud mot å bruke underleverandører.
For skolerenholdet betyr det at kommunen ikke kan støtte seg på egenregiunntaket dersom selskapet skal sende hele oppdraget videre uten en anskaffelsesprosedyre. Kommunalt eierskap og tilstrekkelig aktivitet for kommunen er da ikke nok.
Forslaget presiserer også beregningen: Gjennomsnittlig totalomsetning er utgangspunktet. Andre objektive, etterprøvbare mål kan brukes når omsetningen ikke gir et passende bilde av aktivitetsvolumet. Troverdige prognoser kan fortsatt brukes ved blant annet nyetablering og omorganisering.
Forslagets snevre unntak for lovpålagt privat kapital gjelder bare kapital uten kontroll, blokkeringsrett eller avgjørende innflytelse. Dette er ingen automatisk åpning i Norge: Forslaget tillater strengere nasjonale egenregiregler.
Kontraktene skal rapporteres
Opplysninger om partene, formålet og resultatet, sammen med begrunnelsen for egenregiunntaket, skal gjøres tilgjengelige gjennom et nasjonalt dataområde for offentlige anskaffelser. Fristen er 20 dager etter henholdsvis kontraktsinngåelse og fullføring. Dette er ikke et krav om konkurransekunngjøring.
For kommunen blir den konkrete forskjellen dermed å avklare videreutsettingen og rapportere egenregikontrakten, ikke å bruke en ny 80-prosentgrense. Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og norsk gjennomføring.
Kilder: Anskaffelsesforskriften, del I, §§ 1-1, 1-2 og 2-1 første ledd: virkeområde og avgrensning mot andre sektorer.; Anskaffelsesforskriften § 3-1 første og annet ledd: kontroll, aktivitetsandel og fravær av direkte private eierandeler.; Anskaffelsesforskriften § 3-2: vilkårene for felles kontroll.; Anskaffelsesforskriften § 3-4: aktivitetsberegning, treårsperiode og troverdig fremtidig aktivitet.; COM(2026) 590 final, artikkel 80 nr. 1–3: vilkår for egenregiunntak ved tildelingen, felles kontroll og privat kapital.; COM(2026) 590 final, artikkel 80 nr. 4–6: aktivitetsberegning, strengere nasjonale regler og full videreutsetting uten anskaffelsesprosedyre.; COM(2026) 590 final, artikkel 134 nr. 3 bokstav c og siste avsnitt: opplysninger om egenregikontrakter, begrunnelse og frister.; COM(2026) 590 final, artikkel 134 nr. 8–9: nærmere regler om offentlig tilgjengelighet og ansvar for opplysningene.; COM(2026) 590 final, fortalepunkt 38: videreføring av egenregiunntak og adgang til strengere nasjonale regler.; NOU 2024:7, kapittel 4.2.1: innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett..
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.