Tenk deg at du planlegger en fireårig rammeavtale for IT-utstyr med vedlikehold. Med én leverandør vil avtalen normalt bli for lang etter EU-kommisjonens forslag. Med flere leverandører foreslår Kommisjonen derimot å åpne for fem år.
Slik er det i dag
For rammeavtaler i klassisk sektor som følger anskaffelsesforskriften del III, er hovedregelen maksimalt fire år. Den samme grensen gjelder enten du inngår avtalen med én eller flere leverandører.
Du kan avtale lengre varighet når særlige forhold begrunner det. Det kan for eksempel være avtalens formål, investeringskostnader eller brukerens behov. Viktige beslutninger i anskaffelsen skal dokumenteres.
En rammeavtale fastsetter vilkårene for kontrakter du inngår i en bestemt periode. Derfor må du skille mellom hvor lenge selve rammeavtalen varer, og når leveransen eller vedlikeholdet under en konkret kontrakt skal avsluttes.
Forslaget: tre eller fem år
Kommisjonen foreslår å erstatte den felles grensen med to hovedregler:
- Maksimalt tre år med én leverandør.
- Maksimalt fem år med flere leverandører.
Lengre rammeavtaler skal fortsatt være mulig i unntakstilfeller. Da må anskaffelsens kompleksitet eller spesialiserte karakter begrunne varigheten. Avtalen skal ikke vare lenger enn strengt nødvendig ut fra forholdene i den konkrete anskaffelsen.
For den tenkte IT-avtalen betyr dette at fire år med én leverandør vil kreve en slik særskilt begrunnelse. Med flere leverandører vil fire år ligge innenfor den foreslåtte femårsgrensen. Fem år er en maksimalgrense, ikke et krav om å velge så lang løpetid.
En egen grense for siste kontrakt
Forslaget begrenser også hvor lenge kontrakter under rammeavtalen kan fortsette etter at rammeavtalen utløper. De kan ikke løpe mer enn halvparten av rammeavtalens varighet utover sluttdatoen.
Har IT-rammeavtalen tre års varighet, kan en kontrakt om utstyr og vedlikehold altså ikke fortsette mer enn 18 måneder etter rammeavtalens utløp. Dette er ikke en generell grense på 18 måneder for kontraktens samlede varighet. Dagens bestemmelse i del III har ingen tilsvarende tallfestet prosentgrense.
Hva betyr det for Norge?
Forslaget gjør både antallet leverandører og sluttdatoen for siste kontrakt viktig i planleggingen. Men det kan endres og gir ingen ny adgang i Norge nå. Norsk virkning krever først EØS-behandling og deretter gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 103 nr. 1: definisjon av rammeavtale og anvendelse av reglene for offentlige kontrakter.; COM(2026) 590 final, artikkel 103 nr. 2 bokstav a og b samt siste avsnitt: tre- og femårsgrenser og unntak for lengre varighet.; COM(2026) 590 final, artikkel 103 nr. 4 siste punktum: kontrakter kan ikke løpe mer enn 50 prosent av rammeavtalens varighet utover dens sluttdato.; Anskaffelsesforskriften §§ 2-1 første ledd og 5-1 tredje ledd: avgrensning til klassisk sektor og del III.; Anskaffelsesforskriften § 4-1 bokstav i og § 26-1 fjerde ledd: definisjon, fireårsgrense og unntak.; Anskaffelsesforskriften § 7-1 første og tredje ledd: dokumentasjon av viktige beslutninger og protokollføring.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: EU-regelverk må innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.