Tenk deg at du skal kjøpe renhold til kommunens skoler. Én samlet kontrakt gir færre avtaler å følge opp, mens mindre kontrakter kan åpne konkurransen for mindre renholdsbedrifter. EU foreslår tydeligere krav til hva du skal vurdere før du velger.
Slik er det i dag
For ordinære innkjøp i klassisk sektor etter anskaffelsesforskriften del III kan du velge å dele anskaffelsen i delkontrakter. Dette gjelder anskaffelser fra EØS-terskelverdiene. Du bestemmer selv størrelsen på og innholdet i delkontraktene.
Velger du én samlet kontrakt, må du allerede i dag gi en kort begrunnelse i anskaffelsesdokumentene eller anskaffelsesprotokollen. Forskriften sier uttrykkelig at begrunnelsen ikke kan overprøves. Det betyr ikke at du kan hoppe over begrunnelsen.
Forslaget: flere hensyn inn i vurderingen
Kommisjonen vil gjøre plikten til å vurdere oppdeling uttrykkelig. Når det er relevant, skal innkjøperen ta hensyn til om delkontrakter kan gi små og mellomstore bedrifter bedre muligheter til å delta, redusere avhengigheten av én leverandør, styrke robuste leverandørkjeder og forsyningssikkerhet eller fremme innovasjon.
På den andre siden skal innkjøperen vurdere hvordan oppdeling påvirker effektiviteten i anskaffelsen og risikoen for blant annet korrupsjon og ulovlig samarbeid.
Mener innkjøperen at oppdeling ikke passer, skal hovedgrunnene fortsatt skrives ned i anskaffelsesdokumentene eller dokumentasjonen for konkurransen. Forslaget har ikke en tilsvarende uttrykkelig regel om at begrunnelsen ikke kan overprøves. Det gir likevel ikke grunnlag for å slå fast at ethvert skjønn om oppdeling vil kunne overprøves fullt ut.
Tilbake til skolene
I det tenkte renholdskjøpet må du etter forslaget vurdere om kontrakter for grupper av skoler kan gjøre det mulig for mindre bedrifter å konkurrere. Du må også vurdere relevante ulemper, for eksempel arbeidet med å gjennomføre anskaffelsen med flere delkontrakter.
Du kan fortsatt komme til at én samlet kontrakt passer best. Forskjellen er at forslaget tydeligere angir hva vurderingen skal omfatte. Deler du opp, skal omfang, størrelse, antall og type delkontrakter stå i forhold til kontraktens innhold og kompleksitet.
Hva betyr det for Norge?
Forslaget pålegger ikke alle å dele opp, men åpner for nasjonale regler som krever det. For skolekjøpet er hovedpoenget dermed en tydeligere vurdering før valget – ikke et bestemt resultat.
Forslaget kan endres og gir ingen ny adgang eller plikt i Norge nå. Norsk virkning krever EØS-behandling og gjennomføring i norsk rett.
Kilder: COM(2026) 590 final, 9. september 2026, artikkel 100 nr. 1–3 og 7: vurdering av oppdeling, relevante hensyn, begrunnelse, forholdsmessige delkontrakter og nasjonale krav.; COM(2026) 590 final, artikkel 109 nr. 1–2: dokumentasjon av beslutninger og deres begrunnelse.; COM(2026) 590 final, fortalen punkt 43: delkontrakter som virkemiddel for små og mellomstore bedrifters deltakelse.; Anskaffelsesforskriften, vedlagt konsolidert tekst, § 2-1 første ledd og § 5-1 tredje ledd, jf. § 5-3 første ledd: sektoravgrensning og virkeområdet for del III.; Anskaffelsesforskriften § 19-4 første og annet ledd: valgfri oppdeling, størrelse og innhold, begrunnelsesplikt og begrensning av overprøving.; NOU 2024:7 kapittel 4.2.1: innlemmelse i EØS-avtalen og norsk gjennomføring av EU-regelverk. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-7/id3033576/?ch=5.
Serien Nytt regelverk sammenligner Kommisjonens forslag av 9. september 2026 med gjeldende regler. Forslaget er ikke gjeldende norsk rett.