Namsos kommune brukte produktnavn i 130 av 165 linjer i prisskjemaet og skrev at andre produkter med tilsvarende kvalitet kunne tilbys. KOFA mente det ikke var nok. Når produktnavnet er den eneste beskrivelsen av varen, gir det leverandørene en klar oppfordring til å tilby akkurat det produktet.
Namsos kommune skulle kjøpe medisinsk forbruksmateriell til seg selv og ti andre kommuner. Det gjaldt blant annet bleier, bandasjer, sondemat og teststrimler. Kontrakten var en rammeavtale, altså en avtale kommunene kan bestille fra etter behov. Verdien var anslått til 35 millioner kroner uten mva.
Pris var det eneste som skulle avgjøre hvem som vant.
Leverandørene fylte inn priser i et prisskjema med 165 varelinjer. I 130 av dem sto det et konkret produktnavn, for eksempel «Bleie Attends Adjustable 10L». I skjemaet sto det også at varenavnene bare var eksempler, og at leverandørene kunne tilby andre produkter med tilsvarende kvalitet.
OneMed vant. Maske kom på tredjeplass og klaget saken inn for KOFA. Klagen førte frem.
Produktnavnet ble hele beskrivelsen
Regelverket sier at du i utgangspunktet ikke kan vise til bestemte merker hvis det gir enkelte leverandører eller produkter en fordel. KOFA understreket at det skal lite til før det skjer.
Problemet i Namsos var at mange varelinjer bare besto av et produktnavn. Det sto ingenting om hvilke egenskaper kommunen var ute etter. Da ble navnet i praksis hele beskrivelsen av varen.
Hvorfor hjalp ikke «tilsvarende kvalitet»?
Tenk deg at du er leverandør og ser «Bleie Abena San 5 Premium lilla» i skjemaet. Du har en annen bleie som du mener er like god. Men hva er det kommunen bryr seg om? Hvor mye den suger opp, størrelsen eller festet? Det står ikke.
Da må du gjette. Det tryggeste er å tilby nøyaktig det produktet som står der. KOFA mente derfor at produktnavnet var en klar oppfordring til å levere det navngitte produktet. Merknaden om tilsvarende kvalitet endret ikke dette.
Kommunen hadde også skrevet at samme produkt kunne føres opp i flere rader, fordi flere produkter var «tilnærmet like». Ifølge KOFA gjorde dette det enda mer uklart hvilke egenskaper som faktisk betydde noe.
At pris var eneste tildelingskriterium, reddet ikke kommunen. I en eldre sak, KOFA 2016/47, ble eksempler på bestemte produkter godtatt i en ren priskonkurranse. Men der sto det tydelig hvilke krav et alternativt produkt måtte oppfylle. Det gjorde det ikke i Namsos.
Kommunen visste hva den trengte
Kommunen mente produktnavnene var nødvendige. Ifølge kommunen hadde medisinsk fagpersonell vurdert at det var den eneste presise måten å beskrive behovet på. En sårvask måtte for eksempel ha bestemte antibakterielle virkestoffer. En sondemat var valgt fordi den hadde høyt proteininnhold.
Det var nettopp dette KOFA festet seg ved. Når kommunen kunne forklare hva den trengte, kunne den også ha skrevet det i konkurransen. Den kunne for eksempel ha oppgitt hvilke virkestoffer og hvor mye, eller hvilke næringsstoffer og hvor mye.
Unntaket for tilfeller der behovet ikke kan beskrives, gjelder bare når det faktisk er umulig. At det er krevende, er ikke nok. Kommunen hadde heller ikke vist et annet saklig behov for merkene, for eksempel at produktene måtte passe sammen med utstyr den allerede hadde.
KOFA mente bruddet kan ha påvirket hvilke produkter leverandørene tilbød. Les hele avgjørelsen i KOFA-sak 2026/0221.
Dette gjør du før neste kunngjøring
Gå gjennom prisskjemaet linje for linje. Der det står et produktnavn, spør deg selv: Hvilke egenskaper er det vi egentlig trenger? Skriv dem inn, slik at leverandøren ser hva et alternativ må oppfylle.
Kan du forklare hvorfor du vil ha akkurat det produktet, kan du også beskrive behovet uten produktnavnet.
Vil du lære mer? Kurset «Hvordan lage et godt konkurransegrunnlag» går 13.10. Se kurskalenderen.