En leverandør vinner konkurransen med løfter om ombruk, materialgjenvinning eller miljøvennlig drivstoff. Men blir tiltakene gjennomført? Miljøinformasjonsloven gir konkurrenter rett til å stille spørsmålet – direkte til den som skal levere.
Innsyn i vinnerens tilbud viser hva leverandøren har forpliktet seg til. Det viser ikke om forpliktelsene blir fulgt opp. Avfall kan bli behandlet annerledes enn forutsatt, overskuddsmasser kan få en annen disponering, og drivstoffet som brukes, kan ha andre egenskaper enn det som ble lovet.
Oppdragsgiver har ikke alltid opplysningene som trengs for å kontrollere dette. Kontraktsoppfølgingen kan være begrenset, rapportene ufullstendige, eller forholdet kan ligge utenfor det oppdragsgiver har innsyn i. Da kan miljøinformasjonsloven § 16 gi en vei videre: Enhver har rett til informasjon om forhold ved en virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet – herunder innsatsfaktorer og produkter. Retten er ikke forbeholdt forbrukere eller miljøorganisasjoner. Også en konkurrerende leverandør kan bruke den. Miljøinformasjonsloven § 16.
En leverandør har vunnet en kontrakt om fjerning av kunstgress og lovet at bestemte materialer skal materialgjenvinnes. Innsyn i tilbudet dokumenterer løftet. For å undersøke om det er oppfylt, trengs opplysninger om hvor materialene ble levert og hvordan de ble behandlet.
Miljøklagenemnda har behandlet et beslektet spørsmål. I sak 2022/21 mot Fosen Renovasjon krevde klager opplysninger om håndteringen av kassert gummigranulat fra en fotballbane. Nemnda kom til at virksomheten måtte svare – også på spørsmål om det var tatt prøver før forbrenning. Nemndas årsrapport 2022, s. 2.
Nemnda tok ikke stilling til om en offentlig kontrakt var oppfylt. Men den bekrefter at opplysninger om hva som faktisk har skjedd med avfallet, kan kreves direkte fra virksomheten. I en anskaffelse kan slik informasjon sammenholdes med kontraktens krav.
En entreprenør har forpliktet seg til å bruke biodrivstoff uten palmeolje. Et relevant informasjonskrav kan da gjelde råstoffgrunnlaget for drivstoffet som er brukt i gjennomføringen.
I sak 2020/4 mot Eco-1 Bioenergi fikk Regnskogfondet medhold i krav om informasjon om bruk av palmeolje og soya i biodrivstoff, herunder omsatte mengder fordelt på råstoff. Nemndas vedtak i sak 2020/4.
Avgjørelsen gir støtte for at råstoffgrunnlaget kan være miljøinformasjon virksomheten må opplyse om. Men den gir ikke uten videre rett til opplysninger om hver enkelt levering. For å kontrollere en bestemt kontrakt må informasjonen kunne knyttes til kontrakten. At en drivstoffleverandør samlet sett omsetter palmeoljebasert drivstoff, beviser ikke at dette ble brukt på det aktuelle prosjektet.
En entreprenør har fått uttelling for en løsning med ombruk av overskuddsmasser. Spørsmålet er om massene faktisk ble ombrukt, og hvor resten havnet.
I sak 2025/1 mot Ottar Bergersen & Sønner fikk klager medhold i krav om opplysninger om mengder uttatte masser, hvor mye som var deponert, solgt eller gitt bort, og hvor massene var brukt. Nemnda avgrenset plikten der andre hadde hentet massene og virksomheten ikke var involvert i den videre bruken. Nemndas årsrapport 2025, s. 3.
Overført til en offentlig kontrakt kan slike opplysninger avdekke om den lovede disponeringen faktisk er gjennomført.
Et krav etter miljøinformasjonsloven bør angi prosjektet, perioden og de konkrete opplysningene som etterspørres. Et eksempel ved kontroll av massehåndtering:
Jeg ber etter miljøinformasjonsloven § 16 om informasjon om håndteringen av overskuddsmasser fra prosjekt X i perioden Y. Oppgi mengdene som er tatt ut, hvor mye som er ombrukt eller levert til deponering, og hvor og til hvilke formål de ombrukte massene er benyttet.
Informasjonsretten gir ikke en generell rett til innsyn i konkurrentens interne systemer, fakturaer eller avtaler. Virksomheten kan velge formen på svaret, men informasjonen skal være dekkende og forståelig. Det gjelder også unntak, blant annet for forretningshemmeligheter – et krav direkte til leverandøren er ingen automatisk vei rundt lovlig hemmelighold. Miljøinformasjonsloven §§ 17–18.
Dersom virksomheten avslår kravet eller svarer utilstrekkelig, kan saken klages til Klagenemnda for miljøinformasjon. Kravet må først være rettet til virksomheten, og klagefristen er normalt tre uker fra svaret er mottatt. Uteblir svaret i to måneder, regnes det som avslag. Klagenemnda: slik klager du.
Nemnda avgjør retten til informasjon – ikke om kontrakten er brutt eller hvilke konsekvenser et avvik skal få.
For en konkurrent kan informasjonen likevel ha praktisk betydning. Tilbudet dokumenterer et løfte. Opplysningene om gjennomføringen kan vise noe annet. Med det grunnlaget kan spørsmålet om kontraktsoppfølging reises overfor oppdragsgiver – ikke på grunnlag av mistanke, men av faktiske forhold.