«Innovasjon» brukes stadig som honnørord i offentlige anskaffelser. Oppdragsgivere skal legge til rette for innovasjon, etterspørre innovative løsninger og noen ganger også premiere innovasjon i tildelingsevalueringen.
Men hva er det egentlig oppdragsgiver skal premiere?
Skal en leverandør få flere poeng fordi løsningen er ny? Fordi ingen har gjort det slik før? Fordi leverandøren har vært kreativ?
Etter min vurdering er svaret nei. Et tildelingskriterium som premierer innovasjon, nytenkning eller kreativitet som sådan, er ikke bare dårlig formulert. Det kan være ulovlig.
Hva er verdien av at noe er nytt?
DFØ anbefaler åpne funksjonskrav og behovsbeskrivelser. Oppdragsgiver bør beskrive hva som skal oppnås og overlate løsningen til markedet.
Det er riktig tilnærming.
Det er normalt ikke innkjøperen som skal være innovativ. Innkjøperens oppgave er å forstå behovet, unngå unødvendige detaljkrav og etablere tildelingskriterier som premierer det oppdragsgiver faktisk ønsker mer av.
Så kan leverandørene være innovative.
Men hvorfor skal innovasjonen i seg selv premieres?
Tenk på to løsninger:
- Leverandør A tilbyr kjent teknologi som reduserer bemanningsbehovet med 30 prosent.
- Leverandør B tilbyr en helt ny løsning som reduserer bemanningsbehovet med 15 prosent.
Hvilket tilbud er best?
Hvis behovet er bemanningseffektivitet, er svaret åpenbart A. At B har vært mer innovativ, er uten betydning.
KOFA-sakene viser problemet
Problemet er ikke teoretisk.
I KOFA 2016/76 brukte Oslo kommune «Innovasjon» som eget tildelingskriterium, vektet 20 prosent.
Hva skulle gi høy score? Hvor nytt produktet var? Hvor langt løsningen avvek fra eksisterende teknologi? Hvor kreativ leverandøren hadde vært?
Kriteriets ordlyd sier at innovasjon skal premieres. Men innovasjon sier i seg selv ingenting om kvaliteten på leveransen.
I KOFA 2009/5 brukte Norsk Tipping kriteriet «Kreativitet og nytenkning». Leverandørene skulle blant annet beskrive hvordan kreativitet og nytenkning kom til anvendelse i tilbudet.
Igjen oppstår spørsmålet: Hvorfor skal kreativitet premieres?
Hvis kreativiteten gir bedre helsetjenester, høyere tilgjengelighet eller mer effektiv oppfølging, kan disse egenskapene premieres direkte. Hvis den ikke gir noen slik fordel, hvorfor skal den gi poeng?
I KOFA 2015/10 skulle Stavanger kommune blant annet premiere «miljø og nytenkning».
Miljøeffekten kan vurderes. Lavere energibruk eller mindre klimabelastning kan representere en konkret fordel ved leveransen.
Men hva er merverdien av «nytenkning»?
Asker kommune formulerte problemet selv
Den kanskje mest interessante saken er KOFA 2025/1720.
Asker kommune hadde brukt evalueringsmomentet «Innovative løsninger for bemanningseffektivitet».
Under klagesaken presiserte kommunen at det aldri hadde vært meningen å premiere løsninger bare fordi de var innovative.
Det er nettopp spørsmålet.
Hvis innovasjon ikke skal premieres fordi den er innovativ, hvorfor står innovasjon i evalueringsmomentet?
Det relevante kriteriet er jo bemanningseffektivitet.
En ny løsning som reduserer bemanningsbehovet mye, bør få god uttelling. En tradisjonell løsning som gir samme effekt, bør få samme uttelling. En svært innovativ løsning som gir dårligere effekt, bør få dårligere uttelling.
Det er resultatet som har verdi. Ikke nyhetsgraden.
Er kriteriet lovlig bare fordi forskriften nevner innovasjon?
Anskaffelsesforskriften § 18-1 nevner riktignok «innovative egenskaper» som eksempel på egenskaper som kan inngå i vurderingen av kvalitet.
Men betyr det at oppdragsgiver kan skrive «Innovasjon – 20 %» og gi høyest poeng til den løsningen som fremstår som mest nyskapende?
Det mener jeg ikke.
Tildelingskriteriene skal identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. De skal ha tilknytning til leveransen, være klare og gi leverandørene mulighet til å forstå hva som premieres.
Da må også den innovative egenskapen representere en relevant kvalitativ fordel.
Spørsmålet må være: Hva blir bedre?
Blir løsningen raskere? Billigere i drift? Mer robust? Enklere å bruke? Mer energieffektiv? Krever den færre ansatte? Gir den bedre kvalitet for brukerne?
Hvis oppdragsgiver ikke kan svare på det spørsmålet, hvorfor skal egenskapen gi poeng?
Ordlyden kan ikke repareres etter tilbudsfristen
Dette har også en rettslig side som lett overses.
Hvis konkurransegrunnlaget sier:
Innovasjon – 20 %
må leverandørene kunne legge til grunn at innovasjon faktisk premieres.
Oppdragsgiver kan vanskelig vente til evalueringen eller klagesaken og forklare at man egentlig ikke mente innovasjon, men bare den merverdien innovasjonen eventuelt skapte.
Da er kriteriet i realiteten noe annet enn det som ble kommunisert til leverandørene.
Vil oppdragsgiver premiere bemanningseffektivitet, bør kriteriet hete bemanningseffektivitet. Vil man premiere brukervennlighet, bør man evaluere brukervennlighet. Vil man premiere levetidskostnader, energiforbruk eller responstid, bør det være disse egenskapene som vurderes.
Leverandørene kan så bruke all den innovasjonen de vil for å oppnå det beste resultatet.
Hvem skal egentlig være innovativ?
Det er derfor noe grunnleggende misvisende ved deler av diskusjonen om «innovative anskaffelser».
Oppdragsgiver trenger normalt ikke å utvikle den nye løsningen. Oppdragsgiver må være god nok til å la være å stenge den ute.
Beskriv behovet. Bruk åpne krav. Fortell markedet hvilken effekt som er viktig. Premier de egenskapene som faktisk skaper verdi.
Så kan leverandørene konkurrere om å være innovative.
Men de bør ikke få ett eneste poeng bare fordi løsningen er ny.