Leverandøren som var nummer 16 på pris, vant over leverandøren som var nummer to. Pris og kvalitet var vektet likt. Likevel fikk leverandørene ikke se prispoengene eller totalscorene.
KOFA godtok dette i sak 2026/1158. Nemnda mente at prispoengene kunne brukes til å regne ut konkurrentenes timepriser, og at poengene derfor kunne hemmeligholdes.
Resultatet kan være riktig. Begrunnelsen er langt mindre overbevisende.
Nummer 16 på pris vant konkurransen
Forsvarsbygg gjennomførte en minikonkurranse under en dynamisk innkjøpsordning om én konsulentressurs til et digitaliseringsprosjekt. Pris og kvalitet var vektet med 50 prosent hver.
Laveste timepris skulle få ti poeng. De øvrige tilbudene skulle få poeng etter den relative prisforskjellen fra det billigste tilbudet. Kvalitet skulle også gis fra null til ti poeng.
Forsvarsbygg mottok 25 tilbud og rangerte 23. Devoteam vant konkurransen. Selskapet var nummer 16 på pris, men fikk ti poeng på kvalitet. Trondheim Engineering ble nummer to samlet. Selskapet var nummer to på pris og fikk 8,1 poeng på kvalitet.
I tildelingsbrevet fikk leverandørene se rekkefølgen på pris, men ikke prispoengene, de vektede poengene eller totalscorene. Prisene ble bare omtalt i grupper: De fire billigste lå relativt tett, nummer 13 til 18 var tydelig dyrere, men fortsatt relativt samlet.
Trondheim Engineering ba om tallene for å kontrollere hvordan vektingen 50/50 var brukt. Forsvarsbygg avslo. Begrunnelsen var at leverandørene kjente sin egen timepris, og at en lineær modell derfor kunne gjøre det mulig å tilnærme konkurrentenes timepriser dersom prispoengene ble kjent.
KOFA godtok hemmeligholdet
KOFA slo først fast at leverandørenes timepriser var forretningshemmeligheter. Deretter la nemnda til grunn at prispoengene kunne brukes til å utlede timeprisene.
Nemnda formulerte det slik at klageren ikke hadde sannsynliggjort at innsyn i poengsummene var uten risiko for at timeprisene ble kjent. Begrunnelsesplikten krevde derfor ikke at Forsvarsbygg oppga prispoengene.
KOFA avviste samtidig den delen av klagen som gjaldt selve innsynsavgjørelsen. Slike avslag må påklages etter reglene i offentleglova og forvaltningsloven; KOFA er ikke et overordnet innsynsorgan.
Til slutt godtok nemnda evalueringen. At kvalitet ble utslagsgivende, innebar ikke at kriteriet var tillagt mer enn 50 prosent vekt. Mange av tilbudene lå tett på både pris og kvalitet, men spredningen i kvalitetspoeng var større.
Det siste resonnementet er i seg selv logisk. Lik vekting betyr ikke at pris og kvalitet alltid får like stor betydning for resultatet. Det avhenger også av poengspredningen.
Problemet er at leverandørene ikke fikk tallene som kunne bekrefte at forklaringen stemte.
En timepris er ikke automatisk hemmelig
Timepriser kan være forretningshemmeligheter. KOFA kom til nettopp dette i sak 2020/666, der en poengoversikt gjorde det mulig å regne seg tilbake til timeratene for konsulentene.
Men rettsregelen er ikke at enhver timepris alltid er taushetsbelagt. Etter forvaltningsloven må det være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningen. Vurderingen skal være konkret.
DFØs veileder skiller mellom totalpriser, som normalt ikke er hemmelige, og enhets- eller timepriser, som lettere kan være det fordi de kan avsløre rabatter, prisstruktur eller strategi. Også Sivilombudet fremhever at spørsmålet avhenger av om prisen kan utnyttes i senere konkurranser eller overfor andre kunder, og om offentliggjøring kan føre til økonomisk tap eller redusert gevinst.
I 2026/1158 nøyer KOFA seg i praksis med at evalueringen bygget på én konsulents timepris. Nemnda undersøker ikke markedet, hvor gjenbrukbar prisen var, hvilken skade offentliggjøring kunne gi, eller om satsen var skreddersydd for akkurat dette oppdraget.
At en opplysning er en timepris, gjør hemmelighold plausibelt. Det erstatter ikke den konkrete vurderingen loven krever.
«Lineær modell» er ikke én bestemt formel
Det neste spranget i begrunnelsen gjelder matematikken.
Forsvarsbygg opplyste at det var brukt en lineær modell. Konkurransegrunnlaget sa bare at laveste pris skulle få ti poeng, og at de andre skulle få poeng etter den relative forskjellen fra laveste pris. Den eksakte formelen er ikke gjengitt i KOFA-avgjørelsen.
En lineær modell kan utformes på flere måter. Om en leverandør kan regne ut konkurrentenes priser fra poengsummene, avhenger av formelen og hvilke andre størrelser leverandøren kjenner.
Det kan godt hende at Forsvarsbygg hadde rett. Med enkelte vanlige lineære formler vil egen pris og egen poengsum være nok til å beregne laveste pris. Hvis konkurrentenes poeng deretter blir kjent, kan også deres priser beregnes.
Men KOFA viser ikke denne beregningen. Nemnda opplyser ikke hvilken formel som ble brukt, hvilke ukjente størrelser som kunne løses, eller hvor presist timeprisene kunne utledes. Forsvarsbygg gikk dessuten fra at prisene «vil kunne» tilnærmes, til å anføre for KOFA at det ville være «svært enkelt» å regne dem ut.
I stedet for å kreve at oppdragsgiver påviste risikoen, la KOFA vekt på at klageren ikke hadde sannsynliggjort at risikoen var fraværende. Det ligner en snudd bevisbyrde: Leverandøren måtte avkrefte en beregning uten å kjenne formelen eller poengene som beregningen bygget på.
Utfallet var mulig – men ikke etterprøvbart
De oppgitte kvalitetspoengene gjør det mulig å se hvorfor Devoteam kan ha vunnet.
Devoteam fikk 10 poeng på kvalitet, mens Trondheim Engineering fikk 8,1. Forskjellen var 1,9 råpoeng. Med 50 prosent vekt ga dette Devoteam et forsprang på 0,95 vektede poeng.
Så lenge Devoteams prispoeng var mindre enn 1,9 råpoeng bak Trondheim Engineerings, ville kvalitetsforspranget være stort nok til å vinne konkurransen. Det er fullt mulig at tilbud nummer 16 på pris lå så nær tilbud nummer to.
Men uten prispoeng eller totalscore kunne leverandøren ikke kontrollere om avstanden faktisk var mindre enn 1,9 poeng. Forsvarsbygg ba i realiteten leverandøren stole på at regnearket var riktig. KOFA hadde et sladdet hjelpedokument og godtok forklaringen, men avgjørelsen gjør ikke evalueringen etterprøvbar for dem som deltok i konkurransen.
Hemmelighold krever en erstatning for tallene
Taushetsplikt og etterprøvbarhet må ivaretas samtidig. EU-domstolen understreket i C-54/21 Antea Polska at oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av kommersiell verdi og skade. Dersom fullt innsyn nektes, skal leverandøren likevel få tilgang til det vesentlige innholdet som er nødvendig for en effektiv klageadgang.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle priser og poeng skal publiseres. Dersom eksakte poeng faktisk avslører timeprisene, kan oppdragsgiver blant annet vurdere å oppgi:
- leverandørens egne prispoeng og totalscore,
- intervaller for vinnerens prispoeng og seiersmargin,
- hvor stor prispoengforskjell kvalitetsforspranget måtte dekke,
- en konkret forklaring på formelen og hvorfor mer presise tall ville røpe priser,
- ikke-konfidensielle utdrag fra evalueringsmatrisen.
I denne saken fikk leverandørene rangeringer og brede prisgrupper. Det forklarte markedsspredningen, men ikke hvordan nummer 16 på pris slo nummer to når begge kriteriene var vektet likt.
En problematisk terskel
KOFA hadde gode grunner til å beskytte reelle forretningshemmeligheter. Det er heller ikke noe selvmotsigende i at kvalitet blir utslagsgivende i en konkurranse med 50/50-vekting.
Det problematiske er veien til konklusjonen.
Nemnda behandlet timeprisene som klart hemmelige uten en synlig konkret skadeanalyse. Den godtok at prispoengene kunne avsløre prisene uten å vise beregningen. Deretter godtok den evalueringen fordi oppdragsgiver forklarte at tallene var riktige – samtidig som tallene som kunne prøve forklaringen, ble holdt tilbake.
Taushetsplikten skal beskytte leverandørenes priser. Den bør ikke samtidig beskytte selve evalueringen mot kontroll.