FOA — Forum for offentlige anskaffelser
Praksis · Kontraktsoppfølging

Fylkeskommunen krevde at leverandørene tapte penger

19. august 2026
Røde søyler og en fallende pil som symboliserer økonomisk tap

Troms fylkeskommune fastsatte selv enhetsprisene for brøyting og strøing i konkurransegrunnlaget. Prisene var bevisst satt lavere enn det arbeidet kostet. Leverandørene kunne ikke endre dem — de kunne bare konkurrere på prisen for grunnpakken.

Slik var modellen skrudd sammen: Grunnpakken ble betalt som en rundsum fordelt i månedlige avdrag. Brøyting, høvling og strøing ble betalt i tillegg, men etter enhetspriser som ikke dekket kostnadene. Alt som ikke ble dekket, måtte leverandøren prise inn i grunnpakken på forhånd.

Konsekvensen var tilsiktet. Hver gang en brøytebil kjørte ut, tapte leverandøren penger på marginen. Jo mer produksjon, desto større udekket kostnad. Modellen skulle gjøre overproduksjon ulønnsomt.

En slik modell er lovlig. Anskaffelsesregelverket hindrer ikke oppdragsgiver i å fordele risiko for usikre mengder ved å fastsette enhetspriser under kostpris. Men modellen har en logisk konsekvens som oppdragsgiver må leve med.

Likevel holdt fylkeskommunen tilbake pengene

Etter flere års drift mente fylkeskommunen at leverandøren hadde brøytet og strødd mer enn nødvendig. Den holdt tilbake halvparten av betalingen for brøyting og strøing fra desember 2024 til mai 2025.

Som bevis viste fylkeskommunen til rundt 100 henvendelser om brøyting på bar vei. Men det ble ikke lagt frem notater, vitner eller annen dokumentasjon som underbygget opplysningen. Lagmannsretten la den til side (LH-2026-28401).

Leverandøren la frem fakturaer for sand og salt som tydet på at tapsmekanismen virket. Retten mente ingen av partene fullt ut hadde bevist hvordan mekanismen fungerte — men en generell mistanke var ikke nok til å holde tilbake avtalt betaling.

Paradokset

Fylkeskommunen designet selv en modell der leverandøren taper på hver ekstra produserte enhet. Og så holdt den tilbake pengene fordi leverandøren angivelig produserte for mye.

Hvis oppdragsgiver mener at en tapsmekanisme han selv har konstruert ikke virker, holder det ikke med en mistanke. Da må han legge frem konkrete bevis for at modellen har sviktet — ikke kreve at leverandøren beviser at den har virket.