I en intern e-post 10. juli 2025 advarte Vågå kommune om at helse- og omsorgstjenestene ville kollapse dersom kommunen ikke fikk inn nye ansatte eller klarte å beholde dem den hadde. E-posten viste hvor akutt situasjonen var, men i KOFA talte den samtidig mot kommunen: Den dokumenterte at kommunen var klar over den kommende bemanningskrisen.
Resultatet ble et overtredelsesgebyr på 900 000 kroner for en ulovlig direkte anskaffelse av helsevikartjenester.
Ni millioner uten kunngjøring
Saken gjaldt kjøp av helsevikarer fra Bonliva AB fra april til desember 2025. Kommunen hadde høyt sykefravær, vakante stillinger og rekrutteringsproblemer, og måtte sikre et faglig forsvarlig tilbud. Den opprinnelige avtalen ble inngått 4. april 2025. Den ble utvidet flere ganger og omfattet til slutt vikartjenester ved fem driftssteder. Samlet verdi i 2025 var 9 161 673 kroner.
Kommunen bestred ikke at kunngjøring manglet. Argumentet var at behovet var for akutt til at en ordinær konkurranse lot seg gjennomføre.
Akutt behov er ikke nødvendigvis uforutsett
Hasteunntaket i anskaffelsesforskriften er snevert, og det er oppdragsgiveren som må dokumentere at vilkårene er oppfylt. Situasjonen må skyldes forhold oppdragsgiveren ikke selv er ansvarlig for og ikke kunne forutse. Det må være umulig å overholde fristene i en kunngjort konkurranse, og kontrakten kan ikke gå lenger enn det som er strengt nødvendig.
Alle vilkårene må være oppfylt samtidig. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare om det brant da avtalen ble signert. Det er hvorfor det begynte å brenne – og om kommunen kunne ha ryddet før.
Kollapsvarselet viste at krisen var kjent
KOFA aksepterte at behovet var reelt og alvorlig. Det holdt ikke. Personellmangel er noe en kommune som arbeidsgiver må ta høyde for, og Vågå kunne ha gjennomført en konkurranse tidligere og hatt en rammeavtale for vikartjenester på plass.
Kommunens egen dokumentasjon talte mot den. E-posten fra juli viste to ting på én gang: at alvoret var stort, og at det var kjent. Den etterlyste mer langsiktige løsninger og beskrev en bemanningskrise som var på vei inn – ikke en som hadde truffet uten forvarsel. Med henvisning til EU-domstolens praksis slo nemnda fast at dårlig planlegging som selv skaper et akutt behov, ikke kan begrunne hasteunntaket.
Kommunen hadde heller ikke skrevet anskaffelsesprotokoll eller dokumentert noen vurdering av unntaksvilkårene. Avtalen ble deretter utvidet flere ganger uten kunngjort konkurranse, mens kostnadene fortsatte å stige.
Dårlig planlegging endte i grov uaktsomhet
Konklusjonen var at bemanningsbehovet ikke skyldtes uforutsette omstendigheter i regelverkets forstand. Kommunen hadde foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. I skyldvurderingen la nemnda vekt på at kommunen ikke hadde vurdert anskaffelsens verdi, ikke hadde dokumentert bruken av unntaksreglene og fortsatte vikarbruken selv om kommunen i løpet av 2025 ble fakturert for mer enn EØS-terskelverdien på 7,8 millioner kroner.
At kommunen hadde innhentet pris fra to leverandører, virket formildende. Manglende protokoll og manglende vurdering av unntaksreglene trakk motsatt vei. Gebyret ble satt til 900 000 kroner – rundt ti prosent av anskaffelsens verdi.
Sjekkliste før du påberoper hasteunntaket
- Kan du peke på hendelsen som utløste hastverket, og datofeste den?
- Hva står i egne e-poster, referater og budsjetter om problemet – og hvor lenge har det stått der?
- Hvorfor ble ikke en konkurranse startet da problemet først ble kjent?
- Er kontrakten begrenset i tid og omfang til det som trengs frem til en lovlig avtale er på plass?
- Ble vurderingen dokumentert da beslutningen ble tatt – og ikke konstruert i ettertid?
- Er samlet verdi beregnet, inkludert påregnelige utvidelser?
Kollapsfare fritar ikke fra kunngjøringsplikten
En situasjon kan være både akutt og alvorlig uten å være uforutsett. Når bemanningsproblemer har utviklet seg over tid og oppdragsgiveren selv har etterlyst langsiktige løsninger, taler det sterkt mot bruk av hasteunntaket.
Faren for at en tjeneste skal kollapse dokumenterer alvoret. Den fritar ikke kommunen fra å forklare hvorfor behovet ikke kunne vært forutsett og håndtert gjennom en kunngjort konkurranse. Dårlig planlegging er ikke unnskyldning.
Artikkelen bygger på KOFAs gebyrvedtak 29. juli 2026 i sak 2026/0218.