Oppdragsgivere begrunner ofte bruk av miljøkrav med at krav gir bedre effekt enn 30 prosent miljøvekting. Men hvordan vet de det?
KOFA har gjennom flere avgjørelser utviklet et kontrollpunkt som bør få større oppmerksomhet: Valget må bygge på et «tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag».
En konklusjon er ikke et kunnskapsgrunnlag
En vanlig begrunnelse er at bindende krav sikrer miljøeffekt, mens et tildelingskriterium bare premierer den. Det kan være riktig. Men forskjellen mellom krav og kriterier beviser ikke at de konkrete kravene gir bedre effekt i den konkrete anskaffelsen.
Oppdragsgiver må vite nok til å sammenligne virkemidlene.
I KOFA 2026/1002 avsnitt 29 omtales et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som en forutsetning for vurderingen. Det samme følger av sakene 2025/0356, 2025/0666 og 2025/0992.
Det er dermed ikke tilstrekkelig å skrive at spørsmålet er vurdert, og at krav anses mer hensiktsmessige. Det er en konklusjon uten synlige premisser.
Hva må oppdragsgiver vite?
Praksisen peker mot tre sentrale spørsmål.
Hvor oppstår miljøbelastningen?
Oppdragsgiver må identifisere de viktigste klima- og miljøbelastningene ved det som skal anskaffes.
Det er ikke nok å vise til at transport, emballasje eller miljøledelse generelt er viktig. Vurderingen må gjelde den aktuelle anskaffelsen: Ligger den vesentlige belastningen i produksjonen, transporten, bruksfasen, energiforbruket, levetiden eller avfallshåndteringen?
Uten denne kartleggingen er det vanskelig å vite hvilke tiltak som treffer.
Hvilke tiltak har effekt?
Deretter må oppdragsgiver vurdere hvilke konkrete krav som kan redusere de identifiserte belastningene.
Hvis belastningen hovedsakelig ligger i produksjonen, kan levetid og reparerbarhet være sentralt. Dersom transporten er utslagsgivende, kan krav til kjøretøy eller leveringsopplegg være mer relevant.
Poenget er sammenhengen mellom belastning, tiltak og forventet effekt. Generelle krav om miljøsertifisering eller beskrivelser av leverandørens miljøarbeid sier ikke nødvendigvis noe om miljøeffekten av kontrakten.
Hva kan markedet levere?
Oppdragsgiver må også ha kunnskap om markedet.
Hvis alle aktuelle leverandører kan oppfylle et bestemt miljønivå, kan et tildelingskriterium få liten betydning. Alle vil få omtrent samme uttelling. Et bindende krav kan da sikre nivået uten å svekke konkurransen.
Hvis markedet derimot kan konkurrere om vesentlig bedre løsninger, kan et lavt minstekrav gi dårligere effekt enn et tildelingskriterium. Og dersom få leverandører kan oppfylle kravet, kan det begrense konkurransen.
Markedskunnskapen er derfor nødvendig for å vurdere både miljøeffekten og kravets realisme.
Ingen bestemt metode – men oppdragsgiver må ha noe
KOFA krever ikke en formell markedsdialog eller en bestemt rapport.
I 2025/0356 godtok nemnda at vurderingen bygget på tall fra eksisterende, sammenlignbare kontrakter og undersøkelser av tilgjengelig teknologi. I 2025/0666 bygget oppdragsgiver blant annet på leverandørdialog, kontakt med en annen offentlig oppdragsgiver og undersøkelser av Doffin-kunngjøringer.
Det avgjørende er ikke hvordan kunnskapen er innhentet, men om den er relevant og pålitelig for den konkrete sammenligningen.
Kunnskap kan blant annet bygge på:
- eksisterende og sammenlignbare kontrakter
- tidligere tilbud eller konkurranser
- kontakt med leverandørmarkedet
- undersøkelser av tilgjengelig teknologi
- erfaringer fra andre oppdragsgivere
- relevante bransje- og miljødata
Hvor mye som kreves, avhenger av anskaffelsen. Jo større verdi og miljøbelastning, desto grundigere må vurderingen normalt være.
Det avgjørende spørsmålet
Kunnskapsgrunnlaget er ikke et eget unntaksvilkår ved siden av kravet om bedre miljøeffekt. Det er grunnlaget som gjør det mulig å vurdere om dette vilkåret er oppfylt.
Før miljøvektingen erstattes med krav, bør oppdragsgiver derfor kunne svare på:
Hvilke faktiske opplysninger viser at akkurat disse kravene gir bedre miljøeffekt enn å la leverandørene konkurrere på miljø?
Svaret trenger ikke være en omfattende utredning. Men det må være mer enn en påstand om at krav er best.