Fra 1. juli 2026 gjelder anskaffelsesloven som hovedregel først ved en anslått kontraktsverdi på minst 500 000 kroner ekskl. merverdiavgift. Under grensen kan oppdragsgiver kjøpe direkte. Velger oppdragsgiver likevel å invitere til konkurranse, kan de oppgitte spillereglene bli rettslig bindende.
1. Hva falt bort 1. juli 2026?
Anskaffelser under 500 000 kroner faller utenfor anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften. Ved nøyaktig 500 000 kroner gjelder loven. Endringen skal gi mindre byråkrati og større fleksibilitet ved små kjøp. Se regjeringens omtale.
Under grensen er det ingen plikt etter anskaffelsesregelverket til å kunngjøre kjøpet, kontakte flere leverandører eller følge forskriftens regler om prosedyrer, avvisning, tildelingskriterier, protokoll og karens. Oppdragsgiver kan gå direkte til én leverandør. Se DFØs veiledning.
Verdien må likevel beregnes korrekt. Hele det påregnelige behovet skal tas med, inkludert opsjoner, forlengelser og naturlig sammenhengende kjøp. Anskaffelsen kan ikke deles kunstig for å komme under grensen.
2. Når oppdragsgiver velger konkurranse, binder reglene
2.1 Den ulovfestede anbudsretten
Når oppdragsgiver inviterer leverandører til å konkurrere, oppstår det forventninger som kan være beskyttet av den ulovfestede anbudsretten. Bindingen bygger på konkurranseinvitasjonen, lojalitet og likebehandling – ikke på at anskaffelsesloven gjelder.
Oppdragsgiver kan utforme en enkel og fleksibel konkurranse, men premissene må være klare før tilbudene utarbeides. Etter tilbudsfristen kan reglene ikke endres for å oppnå et annet resultat. Dette følger av grunnprinsippene i NOU 1997: 21 kapittel 11.
2.2 «Beste tilbud» kan velges uten poengmatrise
Hvis forespørselen bare sier at oppdragsgiver vil velge det samlet beste tilbudet, uten fastsatte kriterier eller vekter, kan valget bygge på en kommersiell helhetsvurdering. Laveste pris må ikke automatisk vinne. Pris, kvalitet, leveringstid, risiko, kapasitet og driftskostnader kan være relevante momenter.
Har oppdragsgiver derimot oppgitt bestemte kriterier, vekter eller minstekrav, blir disse en del av konkurransens premisser. Oppdragsgiver kan da ikke:
- se bort fra et uttrykkelig kvalifikasjons- eller minstekrav,
- akseptere avvik som konkurransegrunnlaget sa ville føre til avvisning,
- la én leverandør endre tilbudet uten å gi de andre samme mulighet, eller
- legge avgjørende vekt på forhold som konkurransegrunnlaget utelukket.
2.3 Regelbrudd kan gi erstatningsansvar
Firesafe-dommen (Rt. 1997 s. 574) viser at oppdragsgiver kan bli erstatningsansvarlig når kontrakten tildeles i strid med konkurransens kvalifikasjonskrav. Nucleus-dommen (Rt. 2001 s. 1062) viser at vesentlige feil også kan gi erstatning for tapt fortjeneste når leverandøren sannsynliggjør at kontrakten ellers ville blitt vunnet.
Under 500 000 kroner følger ansvaret ikke av anskaffelsesloven § 10, men av den ulovfestede anbudsretten og alminnelige erstatningsregler. Leverandøren må påvise et ansvarsbetingende brudd, et økonomisk tap og tilstrekkelig årsakssammenheng. Ethvert avvik gir derfor ikke automatisk erstatning.
3. Offentligrettslige skranker gjelder fortsatt
3.1 Habilitet
Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder også når et forvaltningsorgan inngår privatrettslige avtaler. En inhabil person skal derfor verken utforme beslutningsgrunnlaget, evaluere tilbudene eller velge leverandør.
Habiliteten bør avklares og dokumenteres før arbeidet starter. Familieforhold, egen økonomisk interesse, posisjon hos en tilbyder eller andre forhold som svekker tilliten til upartiskheten, kan føre til inhabilitet.
3.2 Myndighetsmisbrukslæren
Det offentlige kan være bundet av forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og vilkårlighet også når det opptrer som privat avtalepart. Høyesteretts avgjørelser i Hurtigruten (Rt. 2015 s. 795) og Ryde (HR-2021-2510-A) bekrefter dette utgangspunktet.
Læren skaper likevel ikke en generell konkurranseplikt under 500 000 kroner og krever ikke poengmatriser eller bestemte tildelingskriterier. Ved ordinære småkjøp er den ulovfestede anbudsretten normalt den mer presise skranken når oppdragsgiver først har invitert til konkurranse.
3.3 Er tildelingen et enkeltvedtak?
Valg av leverandør ved et ordinært kjøp er normalt ikke et enkeltvedtak. Tapende leverandører har derfor vanligvis ikke klagerett etter forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.
Resultatet kan bli et annet hvis tildelingen samtidig fordeler en lovregulert tillatelse, et offentlig tilskudd eller et knapphetsgode. Det avgjørende er kontraktens karakter, ikke beløpet.
4. To forsvarlige modeller under 500 000 kroner
Oppdragsgiver bør velge én av to tydelige modeller:
4.1 Direkte kjøp
Dokumenter behovet, samlet verdi, fullmakt, habilitet og hvorfor leverandøren er egnet. Det er normalt unødvendig å konstruere en konkurranse eller poengmodell.
4.2 Enkel konkurranse
Beskriv ytelsen og angi bare de reglene som faktisk trengs. Oppdragsgiver kan for eksempel varsle at det samlet beste tilbudet velges etter en kommersiell helhetsvurdering, at oppgitte momenter ikke er rangert, og at det kan gjennomføres avklaringer eller forhandlinger.
Fleksibiliteten må bygges inn før tilbudene leveres. Jo flere absolutte krav, frister og prosedyrer oppdragsgiver fastsetter, desto flere rettslige bindinger oppstår.
5. Konklusjon
Under 500 000 kroner kan oppdragsgiver kjøpe direkte. Velger oppdragsgiver konkurranse, må de oppgitte reglene følges. Vesentlige avvik kan gi erstatningsansvar etter den ulovfestede anbudsretten og alminnelige erstatningsregler.
Habilitetsreglene og forbudet mot usaklig eller vilkårlig myndighetsutøvelse gjelder ved siden av dette. De etablerer ikke et skjult anskaffelsesregelverk, men setter ytre grenser for det offentliges handlefrihet.