Universell utforming havnet utenfor sanksjonsplikten

Fra 1. juli 2026 må offentlige oppdragsgivere ta inn sanksjoner i kontrakten når de stiller krav om samfunnshensyn. Det følger av den nye § 5p i anskaffelsesloven.

Men én ting står utenfor: universell utforming.

Selv om du har gjort UU-kravene til bindende kontraktsvilkår, sier ikke loven at du må sikre deg en reaksjon hvis leverandøren bryter dem.

Hva § 5p krever

Bestemmelsen sier at der oppdragsgiver skal, eller har valgt å, innta kontraktsvilkår for å ivareta samfunnshensyn etter §§ 5b til 5m, skal kontrakten inneholde egnede sanksjoner for leverandørens eller underleverandørens brudd.

Det nye er ikke selve virkemidlene. Retting, tilbakehold, prisavslag, dagbot og heving finnes fra før i kontraktsretten. Det nye er kravet om at sanksjonene skal stå i kontrakten, og at de skal være egnet til å skape reelt oppfyllelsespress. Det holder ikke å tenke at bakgrunnsretten dekker dette.

Plikten gjelder også når feilen har oppstått hos en underleverandør.

Så til det som skurrer

Universell utforming er regulert i § 5n. Men § 5p viser bare til §§ 5b til 5m. Både § 5n og § 5o (innovasjon) faller utenfor.

Sett det opp mot hverandre:

Det betyr ikke at leverandøren kan bryte UU-krav uten konsekvenser. Er kravet en del av kontrakten, kan brudd være en mangel. Forskjellen er at loven ikke krever at du sørger for reaksjoner som er konkret egnet til å få tilgjengeligheten på plass.

Og lovhistorikken forklarer det ikke. Departementet mente uttrykkelig at universell utforming er et viktig hensyn – bestemmelsen ble videreført nettopp for at hensynet ikke skulle bli glemt. Men sanksjonsbestemmelsen ble ikke utvidet, og verken proposisjonen eller innstillingen sier hvorfor.

Kikora-saken viser hva det koster

Diskrimineringsnemndas sak 21/335 gjaldt Oslo kommune Utdanningsetatens bruk av læringsplattformen Kikora. Kommunen forklarte at dette var et standardisert kommersielt produkt, og at den ikke selv kunne gjøre tekniske endringer i løsningen.

Det hjalp ikke. Det var etaten som ble holdt ansvarlig og pålagt å rette feilene, med en tvangsmulkt på 5 000 kroner per virkedag hengende over seg dersom fristen ble oversittet.

Der ser du hele problemet i miniatyr:

• Det er du som får pålegget.
• Det er leverandøren som må gjøre jobben.
• Pålegget gir deg ingen ny rett overfor leverandøren. Det du har, er det som står i kontrakten.

Hva kan du gjøre selv?

Loven pålegger deg ikke sanksjoner ved UU-brudd. Men ingenting hindrer deg i å avtale dem. Aktuelle grep:

• konkret rettingsfrist og bindende utbedringsplan
• klassifisering av avvik etter alvorlighet
• tilbakehold av betaling eller avkortning av vederlag
• dagmulkt når rettingsfristen ryker
• leverandøransvar for uavhengig testing og retesting
• rett til tredjepartsretting for leverandørens regning
• uttrykkelig hevingsgrunn ved alvorlige eller gjentatte UU-brudd

Retting, tilbakehold, avkortning, dagbot og heving er uttrykkelig nevnt av DFØ som mulige sanksjoner etter § 5p. De øvrige må vurderes konkret.

Husk balansen: et lite avvik skal ikke automatisk gi hevingsrett. Men reaksjonen må være kraftig nok til å faktisk virke.

Til slutt

Spørsmålet er ikke om universell utforming er viktig. Spørsmålet er hvorfor lovgiver ikke vurderte om det offentligrettslige ansvaret burde ha en kontraktsrettslig motvekt.