KOFA sak 2025/1014 viser risikoen ved å stille strenge krav til nøkkelpersonell. Hvis kravet først er formulert som et minstekrav, kan oppdragsgiver bli bundet hardere enn ønsket.
Statens vegvesen gjennomførte en konkurranse om prosjektering og bygging av ca. 21 kilometer vei. Anskaffelsen hadde en estimert verdi på over 4,3 milliarder kroner. Saken ble behandlet i stornemnd, med dissens.
Konkurransegrunnlaget stilte krav til nøkkelpersonell. For anleggsleder var det angitt et minstekrav:
Minst 10 års relevant erfaring innen bygg og anlegg, hvorav minst 5 år som anleggsleder i prosjekter av tilsvarende art, omfang og vanskelighetsgrad.
Valgte leverandør tilbød en erfaren person. Han hadde ca. 38 års erfaring fra bygg og anlegg. Oppdragsgiver vurderte ham som kvalifisert.
Men KOFA var ikke enig.
Feilen: erfaringen var ikke tilsvarende nok
KOFA la vekt på at kravet ikke bare gjaldt generell erfaring.
Det var krav om fem års erfaring som anleggsleder fra prosjekter av:
- tilsvarende art
- tilsvarende omfang
- tilsvarende vanskelighetsgrad
Det var tre krav. Alle måtte være oppfylt.
Referanseprosjektene var ikke nok. To av prosjektene gjaldt transformatorstasjoner. KOFA mente at dette ikke kunne likestilles med et stort veiprosjekt med krevende brukonstruksjoner over vann.
Det hjalp ikke at prosjektene også gjaldt betongkonstruksjoner. For KOFA var forskjellen for stor.
Lang erfaring var ikke nok. Riktig erfaring manglet.
Minstekravet ble avgjørende
Det avgjørende var at kravet var formulert som et minstekrav.
Flertallet mente at leverandørene måtte forstå kravet som absolutt. Det ble også forsterket av at nøkkelpersonell bare kunne gi merverdi dersom minstekravene var overoppfylt.
Da valgte leverandør ikke oppfylte kravet, forelå det et avvik. Og fordi avviket gjaldt et absolutt krav, mente flertallet at avviket var vesentlig. Tilbudet skulle derfor vært avvist.
Mindretallet var uenig
Mindretallet mente dette ble for strengt.
De la vekt på at Høyesterett i Consto har sagt at vesentlighet må vurderes konkret. Etter mindretallets syn var det ikke nok å si at kravet var kalt et minstekrav.
Mindretallet pekte blant annet på at:
- avviket gjaldt én av flere nøkkelpersoner
- personen hadde svært lang erfaring
- deler av kravet var oppfylt
- avviket påvirket neppe konkurransen
- kontraktsrisikoen ble ikke nødvendigvis endret
Men flertallets syn ble resultatet.
Praktisk lærdom
Saken er viktig for oppdragsgivere.
Ikke bruk ordet minstekrav hvis du egentlig mener:
- ønsket erfaring
- relevant erfaring
- erfaring som skal gi uttelling
- et vurderingstema under kvalitet
- noe som kan kompenseres av annen kompetanse
Hvis kravet først er et minstekrav, må oppdragsgiver være forberedt på å avvise tilbud som ikke oppfyller det.
Skriv heller tydeligere
Oppdragsgiver bør skille klart mellom må-krav og evalueringskrav.
Må-krav:
- krav som alltid må være oppfylt
- manglende oppfyllelse kan føre til avvisning
Evalueringskrav:
- erfaring som gir meruttelling
- kvalitet som vurderes relativt
- forhold som kan veies mot andre styrker i tilbudet
Denne saken viser særlig risikoen ved uttrykket «tilsvarende art, omfang og vanskelighetsgrad». Det kan bli tolket strengt. Hvis oppdragsgiver ønsker mer fleksibilitet, bør man bruke mildere formuleringer.
For eksempel:
- relevant erfaring fra sammenlignbare prosjekter
- erfaring med overføringsverdi til oppdraget
- erfaring fra prosjekter med tilsvarende kompleksitet
- erfaring som samlet sett viser egnethet for rollen
Kort sagt
KOFA sak 2025/1014 viser at minstekrav til nøkkelpersonell kan bli en avvisningsfelle.
Oppdragsgiver ønsket en erfaren anleggsleder. Det fikk de. Men kravet var formulert strengere enn det: fem års erfaring fra prosjekter av tilsvarende art, omfang og vanskelighetsgrad.
Da dokumentasjonen ikke traff kravet, måtte tilbudet avvises.