Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art . Dette gjeld ikkje når det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande register .
Paragrafkommentar
§ 28 regulerer hvordan et innsynskrav kan fremsettes, og hvor presist kravet må være. Bestemmelsen skal gjøre innsynsretten enkel å bruke, samtidig som organet må kunne forstå hva det faktisk bes om innsyn i.
Første punktum gir formfrihet: Innsyn kan kreves «skriftleg eller munnleg». Organet kan derfor ikke stille som vilkår at kravet må sendes skriftlig, i et bestemt skjema eller gjennom en bestemt kanal. Dersom et muntlig eller uklart krav ikke er presist nok, bør organet be om en avklaring, ikke avvise kravet på grunn av formen. Sivilombudets innsynsguide beskriver dette som en praktisk lav terskel for å be om innsyn (Innsynsguiden-2026-hvordan-be-om-innsyn-og-klage).
Andre punktum stiller et identifikasjonskrav. Kravet må gjelde «ei bestemt sak» eller, «i rimeleg utstrekning», «saker av ein bestemt art». Det kreves ikke at innsynskravet bruker organets interne saksbegreper eller viser til riktig saksnummer. Det sentrale er om det etterspurte materialet er identifisert godt nok til at organet kan finne det frem (JDLOV-id623380).
For krav som gjelder flere saker, ligger begrensningen særlig i ordene «i rimeleg utstrekning». Vurderingen gjelder arbeidsbyrden ved det konkrete kravet. Om materialet må finnes frem manuelt, kan være relevant. Terskelen for å avslå som for omfattende er likevel høy, og organet kan ikke bruke § 28 som en generell begrensning mot en person som fremmer flere separate innsynskrav over tid (JDLOV-id674372).
Siste punktum gjør unntak for krav om innsyn i «ein journal eller liknande register». Slike krav trenger ikke gjelde en bestemt sak eller bestemte sakstyper, fordi journalen eller registeret selv er et hjelpemiddel for å finne frem til saker og dokumenter.
Paragrafkommentar
§ 28 regulerer hvordan et innsynskrav kan fremsettes, og hvor presist kravet må være. Bestemmelsen skal gjøre innsynsretten enkel å bruke, samtidig som organet må kunne forstå hva det faktisk bes om innsyn i.
Første punktum gir formfrihet: Innsyn kan kreves «skriftleg eller munnleg». Organet kan derfor ikke stille som vilkår at kravet må sendes skriftlig, i et bestemt skjema eller gjennom en bestemt kanal. Dersom et muntlig eller uklart krav ikke er presist nok, bør organet be om en avklaring, ikke avvise kravet på grunn av formen. Sivilombudets innsynsguide beskriver dette som en praktisk lav terskel for å be om innsyn (Innsynsguiden-2026-hvordan-be-om-innsyn-og-klage).
Andre punktum stiller et identifikasjonskrav. Kravet må gjelde «ei bestemt sak» eller, «i rimeleg utstrekning», «saker av ein bestemt art». Det kreves ikke at innsynskravet bruker organets interne saksbegreper eller viser til riktig saksnummer. Det sentrale er om det etterspurte materialet er identifisert godt nok til at organet kan finne det frem (JDLOV-id623380).
For krav som gjelder flere saker, ligger begrensningen særlig i ordene «i rimeleg utstrekning». Vurderingen gjelder arbeidsbyrden ved det konkrete kravet. Om materialet må finnes frem manuelt, kan være relevant. Terskelen for å avslå som for omfattende er likevel høy, og organet kan ikke bruke § 28 som en generell begrensning mot en person som fremmer flere separate innsynskrav over tid (JDLOV-id674372).
Siste punktum gjør unntak for krav om innsyn i «ein journal eller liknande register». Slike krav trenger ikke gjelde en bestemt sak eller bestemte sakstyper, fordi journalen eller registeret selv er et hjelpemiddel for å finne frem til saker og dokumenter.