§ 27 – Forskriftsheimel 0

Paragrafkommentar

§ 27 gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift om unntak fra innsyn i to bestemte situasjoner. Bestemmelsen er ikke en generell fullmakt til å lage nye innsynsunntak, men en snever forskriftshjemmel med uttrykkelige vilkår.

Første ledd gjelder journalar og «alle dokument» på bestemte saksområder. For at forskrift kan fastsettes, må saksområdet være av en slik art at det «kan eller skal gjerast unntak frå innsyn for det alt vesentlege av dokumenta». Det er altså ikke nok at mange dokumenter kan unntas, eller at innsynsvurderingene ofte er vanskelige. Unntaksadgangen eller unntaksplikten må gjelde den klare hoveddelen av dokumentmassen på saksområdet.

I tillegg krever første ledd at «særleg tungtvegande grunnar» taler for forskriftsregulering. Dette er et selvstendig tilleggsvilkår. Selv om et saksområde i stor grad består av dokumenter som kan eller skal unntas, må det derfor også foreligge kvalifiserte grunner for å gjøre et generelt unntak i forskrift. Lovavdelingen har lagt til grunn at vilkårene i første ledd er kumulative (JDLOV-id614375).

Andre ledd gjelder dokument i arkivdepot. Her er vilkåret at unntak fra innsyn er «påkravd av arkivtekniske omsyn». Dette viser til praktiske og tekniske forhold ved arkivdepotet, ikke til de innholdsmessige unntaksgrunnene som ellers finnes i loven. Ordet «påkravd» tilsier at det ikke er nok at unntak er praktisk eller ønskelig; det må være nødvendig ut fra arkivtekniske hensyn.

Samlet sett er § 27 en bestemmelse om forskriftsfastsatte unntak i særtilfeller. Den bør ikke brukes som erstatning for ordinær dokumentvis vurdering der lovens vanlige unntaksregler er tilstrekkelige.