Fulltekst Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. 1 Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser. 2 Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, herunder bestemme at kravet bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.
I den enkelte anskaffelsen må krav etter første ledd stå i forhold til kontraktens art og omfang. 3
0 Oppheves ved lov 6 mars 2026 nr. 8 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 6 mars 2026 nr. 358).
Noter
Note 1: Pliktsubjekter og innholdet i lærlingkravet Pliktsubjekter og innholdet i lærlingkravet
Første punktum etablerer en ufravikelig plikt – ikke bare en adgang – til å stille lærlingkrav når lovens og forskriftens vilkår er oppfylt. Plikten består av to kumulative elementer: Oppdragsgiver skal kreve at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning , og at én eller flere lærlinger faktisk deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten. Begge elementene må inntas eksplisitt som kontraktsvilkår.
Pliktsubjektene er «statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer». Kretsen samsvarer i hovedsak med virkeområdet for anskaffelsesloven etter § 2. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i snever forstand er uproblematiske. Uttrykket «offentligrettslige organer» utvider kretsen til selvstendige rettssubjekter som oppfyller den EU-rettslige definisjonen av body governed by public law (direktiv 2014/24/EU artikkel 2 nr. 1 (4)). De kumulative vilkårene er at enheten må (i) være et selvstendig rettssubjekt, (ii) være opprettet for å tjene allmennhetens behov uten industrielt eller forretningsmessig preg, og (iii) ha tilstrekkelig offentlig tilknytning gjennom finansiering, styringskontroll eller oppnevning av ledelse.
I KOFA 2009/229 gjennomgikk nemnda denne grunnstrukturen og fant at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet «utvilsomt» var et offentligrettslig organ. Den negative avgrensningen er belyst i KOFA 2012/49 og KOFA 2012/95, der offentlig eierskap og sosialt formål ikke var tilstrekkelig fordi virksomhetene opererte i konkurranseutsatte markeder med fortjenesteformål og bar egen kommersiell risiko. I KOFA 2025/1574 ble et aksjeselskap (Hardangervidda Nasjonalparksenter AS) likevel ansett som offentligrettslig organ, fordi kjernevirksomheten – kunnskapsformidling og naturforvaltning – ikke hadde forretningsmessig preg, selv om selskapet hadde kommersielle sideaktiviteter. Avgjørelsen bekrefter at selskapsformen ikke er avgjørende, og at kommersielle biaktiviteter ikke utelukker status når hovedformålet er å tjene allmennhetens behov.
Plikten er absolutt når vilkårene er oppfylt. I KOFA 2025/0834 konstaterte nemnda brudd på § 7 i en åpen tilbudskonkurranse for totalentreprise (boligbygging, estimert verdi 12 millioner kroner) der konkurransegrunnlaget ikke inneholdt kontraktsvilkår om lærlingordning eller lærlingdeltakelse. Det ble slått fast at generelle krav til seriøsitet eller kompetanse ikke kan erstatte det lovpålagte lærlingkravet, og at unnlatelse av å innta kravet i seg selv utgjør regelbrudd.
Kravet om faktisk lærlingdeltakelse innebærer at det ikke er tilstrekkelig med en formell lærlingklausul i kontraktsdokumentene. Ordlyden «deltar i arbeidet med gjennomføringen» forutsetter reell deltakelse. I KOFA 2023/695, som gjaldt malerarbeider ved Stavanger domkirke, la nemnda til grunn at det besto en plikt til å benytte lærlinger i arbeidet selv om kontraktsverdien lå under terskelen for et kvantifisert prosentkrav. Nemnda skilte mellom leverandørens manglende oppfyllelse av kontraktsvilkåret (kontraktsbrudd) og oppdragsgivers eventuelle brudd på anskaffelsesregelverket, der oppdragsgivers ansvar først aktualiseres ved passivitet som i realiteten innebærer en vesentlig endring av kontrakten.
Relaterte rettskilder 2025/0834 - KOFA 2025/0834 – Nysted AS - KOFA - 2025-09-02 2025/1574 - KOFA 2025/1574 – Hardangervidda Nasjonalparksenter AS - KOFA - 2026-03-27 2023/695 - KOFA 2023/695 – H&M Malerservice AS - KOFA - 2024-05-14 2012/49 - 2012/49 Kvaleberg Industri AS - KOFA - 2014-01-21 2012/95 - 2012/95 VEFAS Retur AS - KOFA - 2014-01-21 2009/229 - 2009/229 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet - KOFA - 2010-02-23 Note 2: Forskriftsbestemt virkeområde – bransje, verdi og varighet Forskriftsbestemt virkeområde – bransje, verdi og varighet
Plikten til å stille lærlingkrav er avgrenset gjennom to forskriftsmekanismer som begge må være oppfylt: bransjeavgrensningen i annet punktum (bransjer med «særlig behov for læreplasser») og tersklene for verdi og varighet som departementet har fastsatt med hjemmel i tredje punktum (lærlingforskriften § 5). Begge er nødvendige inngangsvilkår, men ingen av dem er alene tilstrekkelige – oppfyllelse av begge må også suppleres med forholdsmessighetsvurderingen etter annet ledd.
Bransjeavgrensningen innebærer at behovsvurderingen er foretatt sentralt gjennom forskrift, ikke overlatt til den enkelte oppdragsgiver. Oppdragsgivers oppgave er begrenset til å konstatere om den aktuelle kontrakten faller innenfor en forskriftsdefinert bransje. I KOFA 2025/1456 la nemnda til grunn at vurderingen av «særlig behov for læreplasser» skal foretas på nasjonalt nivå , ikke ut fra lokale eller regionale forhold. Saken gjaldt vintervedlikehold av veier, og nemnda viste til en nasjonal underdekning på 14,6 prosent i bygge- og anleggsbransjen. Konsekvensen er at en oppdragsgiver ikke kan unnlate lærlingkrav under henvisning til at det lokalt ikke er behov, dersom bransjen er omfattet nasjonalt – og motsatt at et lokalt behov ikke er tilstrekkelig dersom bransjen ikke er identifisert i forskriften.
Tersklene for verdi og varighet er fastsatt i lærlingforskriften § 5 med hjemmel i tredje punktum. De konkrete terskelverdiene og varighetskravene gjennomgås på temasiden for FOA kapittel 7 – Fellesbestemmelser.
Samspillet mellom vilkårene er belyst i KOFA 2018/118, som gjaldt en rammeavtale om maskinarbeid og vedlikehold av grøntarealer ved Fredriksten festning (estimert verdi 2,8 millioner kroner). Kontrakten lå over forskriftens terskler for verdi og varighet, men nemnda kom likevel til at dette ikke var tilstrekkelig til å utløse plikten. Det måtte også vurderes om kontraktens hovedelement gjaldt arbeid der bruk av lærlinger var relevant, og om kravet ville være forholdsmessig etter § 7 annet ledd. Hoveddelen av arbeidet – rydding, gressklipping og vedlikehold utført av én til to personer – hadde ikke en slik karakter at lærlingkravet var relevant og forholdsmessig.
Det følger dermed en trinnvis vurderingsstruktur : Først må kontrakten gjelde en forskriftsdefinert bransje med særlig behov (annet punktum), deretter må kontrakten overstige de forskriftsfastsatte tersklene (tredje punktum, jf. lærlingforskriften § 5), og endelig må kravet stå i forhold til kontraktens art og omfang (annet ledd). Alle tre trinnene må være oppfylt for at plikten skal inntre.
Relaterte rettskilder 2018/118 - KOFA KOFA-2018/118: Forsvarsbygg - KOFA - 2019-06-28 2025/1456 - KOFA 2025/1456 – Team Tøllefsen AS - KOFA - 2026-02-17 Note 3: Forholdsmessighetskravet Forholdsmessighetskravet
Annet ledd innebærer at plikten til å stille lærlingkrav etter første ledd ikke kan anvendes skjematisk. Selv om anskaffelsen faller innenfor det saklige og verdimessige virkeområdet, må oppdragsgiver vurdere konkret om kontraktens innhold, organisering og omfang faktisk kan bære at én eller flere lærlinger deltar i gjennomføringen. Ordlyden peker mot to sentrale vurderingsmomenter: kontraktens art (hva slags arbeid som skal utføres) og kontraktens omfang (størrelse og varighet).
Forholdsmessighetsvurderingen er rettslig prøvbar og ikke overlatt til oppdragsgivers frie innkjøpsfaglige skjønn. I KOFA 2025/0931, som gjaldt utvikling og drift av en ny nettside (estimert verdi 4,5 millioner kroner), slo nemnda fast at generelle henvisninger til at kontrakten krevde høy kompetanse, spesialisering eller senior kapasitet ikke var tilstrekkelig til å begrunne unnlatelse av lærlingkravet. Det avgjørende var om slike forhold var synliggjort på en måte som viste at lærlingdeltakelse i den aktuelle kontrakten ville være uforholdsmessig. Nemnda fremhevet at oppdragsgiver selv hadde etterspurt et team med flere personer, og at kvalitetssikring kunne ivaretas av andre teammedlemmer. Avgjørelsen etablerer at oppdragsgiver må peke på konkrete trekk ved den aktuelle kontrakten – ikke bare generelle bransjekjennetegn – for å begrunne at lærlingkrav er uforholdsmessige.
Analogisk støtte for hvilke momenter som kan inngå i vurderingen, kan hentes fra KOFA 2018/82, som gjaldt et tildelingskriterium om «Lærlingebedrift» i en konkurranse om drift og vedlikehold av kommunale veier. Selv om saken ikke gjaldt den lovpålagte plikten etter § 7, vurderte nemnda forholdsmessigheten av lærlingrelaterte krav ut fra momenter med overføringsverdi: om arbeidene var av en art som var relevant for fagopplæring, om leverandørene hadde en reell mulighet til å oppfylle kravet (herunder gjennom samarbeid med opplæringskontor), og om markedssituasjonen tilsa at kravet ikke virket ekskluderende.
Samlet sett krever forholdsmessighetsvurderingen en konkret, dokumenterbar analyse av den aktuelle kontrakten. Oppdragsgiver kan ikke nøye seg med generelle betraktninger om bransjens kompetansebehov, men må synliggjøre hvorfor kontraktens art eller omfang gjør lærlingdeltakelse uforholdsmessig. Terskelen for å unnlate lærlingkrav synes å ligge høyt der kontrakten involverer teamarbeid og har et visst omfang.
Relaterte rettskilder 2025/0931 - KOFA 2025/0931 – Kult Byrå AS - KOFA - 2025-11-05 2018/82 - KOFA KOFA-2018/82: Lindesnes kommune - KOFA - 2018-03-20
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 7 - Krav om bruk av lærlinger
Bestemmelsen pålegger offentlige oppdragsgivere en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved gjennomføring av offentlige kontrakter. Plikten er ufravikelig når lovens og forskriftens vilkår er oppfylt, og den har en tydelig sosialpolitisk begrunnelse: å sikre tilstrekkelig tilgang på læreplasser i bransjer med særlig behov.
Bestemmelsens struktur er trinnvis. Første ledd første punktum definerer pliktsubjektene og innholdet i lærlingkravet. Annet punktum avgrenser plikten til bransjer som departementet i forskrift har identifisert som bransjer med særlig behov for læreplasser. Tredje punktum gir hjemmel til å fastsette ytterligere avgrensninger i forskrift, herunder terskelverdier for kontraktens verdi og varighet. Annet ledd oppstiller et selvstendig forholdsmessighetskrav som gjelder i den enkelte anskaffelsen.
Den nærmere utfyllingen av bestemmelsen er gitt i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser (lærlingforskriften), som definerer hvilke bransjer som er omfattet og fastsetter terskelverdier for verdi og varighet. Detaljene i lærlingforskriften behandles på temasiden for FOA kapittel 7 – Fellesbestemmelser.
Bestemmelsen oppheves 1. juli 2026. Den nye anskaffelsesloven (2024) viderefører lærlingkrav, men i en annen lovteknisk form. Kommentaren nedenfor gjelder gjeldende rett frem til opphevelsen.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).