§ 4 – Sekretariat 0

Paragrafkommentar

Kommentar til § 4 - Sekretariat

Sekretariatets oppgaver og kompetansegrunnlag

Bestemmelsen regulerer sekretariatets rolle i KOFA-ordningen. Kommentaren bygger på ordlyden i § 4 og forskriftens systematikk, ettersom det ikke foreligger særskilte rettskilder knyttet direkte til denne paragrafen.

Todelt oppgavegrunnlag

Etter ordlyden «skal» sekretariatet utføre to grupper oppgaver:

1. Oppgaver «som fastsettes i denne forskrift».
2. Oppgaver som «klagenemnda eller dets leder delegerer til sekretariatet».

Den første kategorien innebærer at sekretariatet har et selvstendig oppgavegrunnlag direkte i forskriften. Sekretariatet handler altså ikke bare etter løpende instruks, men skal utføre de funksjonene forskriftens øvrige bestemmelser legger til sekretariatet. Eksempler på slike forskriftsfestede oppgaver finnes blant annet i bestemmelsene om saksforberedelse og forkynning.

Den andre kategorien åpner for delegering. Ordlyden tilsier at både klagenemnda som kollegialt organ og nemndas leder enkeltvis kan legge nærmere oppgaver til sekretariatet. Sekretariatets myndighet er dermed avledet: den følger enten direkte av forskriften, eller av delegasjon fra et organ som forskriften gir slik kompetanse.

Arbeidsdelingen mellom nemnda, lederen og sekretariatet

Bestemmelsens funksjon i forskriften er først og fremst å etablere arbeidsdelingen mellom klagenemnda, nemndlederen og sekretariatet. § 4 fungerer som en generell hjemmel for sekretariatets arbeid og som et bindeledd mellom de bestemmelsene som gir sekretariatet konkrete oppgaver, og den praktiske saksbehandlingen som krever forberedelse, administrasjon og oppfølging.

Sett i sammenheng med forskriftens system innebærer bestemmelsen også en viktig avgrensning: sekretariatet har ikke en ubestemt eller generell kompetanse utover det som enten følger av forskriften eller av gyldig delegasjon. Dersom en oppgave etter forskriftens øvrige bestemmelser er lagt direkte til klagenemnda eller lederen, må det vurderes konkret om § 4 åpner for at oppgaven likevel kan delegeres, eller om reguleringen må forstås slik at oppgaven er forbeholdt det organet som er nevnt. Dette må avgjøres ut fra ordlyden i den enkelte bestemmelsen og forskriftens systematikk.

Delegasjonens form og grenser

Ordlyden gir ikke nærmere kriterier for delegasjonens form, innhold eller omfang. Det er derfor nærliggende å lese bestemmelsen slik at delegasjonen må være tilstrekkelig identifiserbar og holde seg innenfor de rammene forskriften ellers oppstiller. § 4 gir altså en generell adgang til å organisere arbeidet gjennom sekretariatet, men ikke grunnlag for å fravike kompetansefordelingen i forskriften for øvrig.

Et sentralt spørsmål er grensen mellom saksforberedende og administrative oppgaver – som typisk er egnet for delegering – og oppgaver som innebærer egentlig avgjørelsesmyndighet. Oppgaver av sistnevnte karakter vil normalt være forbeholdt klagenemnda eller lederen selv, med mindre forskriften uttrykkelig åpner for noe annet.

Praktiske vurderingstema

Ved anvendelsen av § 4 vil følgende spørsmål typisk oppstå:

• Om den aktuelle oppgaven allerede er direkte lagt til sekretariatet i forskriften.
• Om det foreligger en tilstrekkelig klar delegasjon fra klagenemnda eller lederen.
• Om oppgaven etter sin art er egnet for delegering, eller om forskriften må forstås slik at den er forbeholdt klagenemnda eller lederen selv.
• Hvordan grensen går mellom saksforberedende og administrative oppgaver på den ene siden, og oppgaver som innebærer egentlig avgjørelsesmyndighet på den andre.
• Om sekretariatets handling ligger innenfor rammen av den delegerte myndigheten.