§ 21 – klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument 0

Paragrafkommentar

Kommentar til § 21 - klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument

§ 21 – Oversikt og systematikk\n\n## Bestemmelsens oppbygning\n\n§ 21 har en todelt systematikk. Første ledd stiller formkrav til avslag på krav om partsinnsyn: avslaget skal være skriftlig, det skal vise til den konkrete hjemmelen (bestemmelse, ledd og bokstav) som ligger til grunn for avslaget, og det skal opplyse om klageretten etter annet ledd og klagefristen. Annet ledd etablerer en særskilt klageadgang ved avslag på partsinnsyn, med egne regler om klagefrist og klageinstans.\n\nDe to delene henger nært sammen. Formkravene i første ledd er ikke bare ordensregler, men skal sikre at parten kan bruke klageordningen i annet ledd på en reell og informert måte. Mangelfull opplysning om hjemmel eller klageadgang kan svekke partens mulighet til å angripe avslaget, og kan dermed også få betydning for om klagefristen begynner å løpe.\n\n## Klageordningens karakter og rettsvirkninger\n\nEt sentralt spørsmål på paragrafnivå er hvilken rettslig karakter klageordningen etter § 21 annet ledd har – om den bare er en intern revurderingsadgang, eller om den er en reell klageordning med de rettsvirkninger som ellers følger av forvaltningslovens alminnelige regler.\n\nSivilombudets uttalelse i SOM-2022-1346 belyser dette spørsmålet. Saken gjaldt om sakskostnadsregelen i forvaltningsloven § 36 får anvendelse når et avslag på krav om partsinnsyn blir endret til gunst for parten. Ombudet la til grunn at § 21 annet ledd første punktum må forstås slik at § 36 kan komme til anvendelse også i partsinnsynssaker. Ombudet avviste dermed et syn om at partsinnsynssaker skulle falle utenfor sakskostnadsregelen bare fordi de gjelder innsyn og ikke realitetsavgjørelsen i hovedsaken.\n\nUttalelsen bygger på at klage over avslag på partsinnsyn er en reell klage over et forvaltningsvedtak i lovens system, ikke bare en formell adgang til overprøving uten videre rettsvirkninger. Dette innebærer at § 21 må leses i sammenheng med lovens alminnelige klageregler og de alminnelige virkningene av at et uriktig avslag blir endret.\n\n## Tolkningsverdi og begrensninger\n\nSOM-2022-1346 har en avgrenset tolkningsverdi for § 21 som helhet. Uttalelsen er fra Sivilombudet, ikke fra domstolene, og den gjaldt ikke direkte innholdet i formkravene til avslagsbrevet etter første ledd, men rekkevidden av klageordningen og dens forhold til § 36. Kilden bør derfor brukes som støtte for forståelsen av § 21s systematiske plassering og klageordningens rettsvirkninger, ikke som selvstendig grunnlag for å trekke detaljerte slutninger om hvert enkelt formkrav i første ledd.\n\n## Praktiske vurderingstema\n\n- Skriftlighet og hjemmelshenvisning: Avslag på partsinnsyn må være skriftlig og vise til konkret bestemmelse, ledd og bokstav. Manglende eller upresis hjemmelshenvisning kan gjøre det vanskelig for parten å vurdere om avslaget er riktig, og kan påvirke klagefristens utgangspunkt.\n- Opplysning om klagerett: Avslaget skal opplyse om klageretten etter annet ledd og klagefristen. Manglende opplysning kan medføre at klagefristen ikke begynner å løpe, jf. de alminnelige reglene om klagefristens utgangspunkt.\n- Klageordningens rettsvirkninger: Klage etter § 21 annet ledd er en reell klageordning som kan utløse rettsvirkninger etter lovens alminnelige regler, herunder krav om dekning av sakskostnader etter § 36 dersom avslaget endres til gunst for parten (jf. SOM-2022-1346).