§ 25-1 – Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Fulltekst
(1) Flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap . (2) Når flere oppdragsgivere gjennomfører anskaffelser i fellesskap i alle oppdragsgivernes navn, er de felles ansvarlige for å overholde forskriften . Dette gjelder også når en av oppdragsgiverne gjennomfører anskaffelsen på vegne av de andre oppdragsgiverne . (3) Når flere oppdragsgivere gjennomfører deler av anskaffelsen i fellesskap, er de felles ansvarlige for å overholde forskriften bare for de delene som de gjennomfører i fellesskap . Hver av oppdragsgiverne er ansvarlige for å overholde reglene for de delene som de gjennomfører på egne vegne.
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 25-1 - Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Kommentar til § 25-1
Forsyningsforskriften § 25-1 er den generelle bestemmelsen om felles anskaffelser i kapittel 25 om samordnede innkjøp. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 57 nr. 1 og 2 i norsk rett.
Ordlyden er identisk med FOA § 29-1. Rettsregelen, forarbeidsgrunnlaget og den underliggende direktivlogikken er den samme for begge regelsettene. Kommentaren til FOA § 29-1 har derfor direkte overføringsverdi, og praksis og kilder som gjelder FOA § 29-1 kan normalt legges til grunn også for forsyningsforskriften § 25-1. Fremstillingen nedenfor er holdt kort; for en mer utfyllende redegjørelse vises det til kommentaren til FOA § 29-1.
Første ledd – adgangsregelen
Første ledd er en tillatelsesregel: flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap. Bestemmelsen er ikke pliktpåleggende og oppstiller ikke materielle vilkår utover at deltakerne må være oppdragsgivere etter forsyningsforskriften § 1-2. Formuleringen er vid – den er ikke begrenset til bestemte kontraktstyper, og den favner både enkeltkontrakter, rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger. Regelen gir rettslig grunnlag for samordnede anskaffelsesprosesser, men oppdragsgiverne forblir bundet av forskriftens øvrige regler.
I forsyningssektoren er felles anskaffelser særlig praktisk der flere virksomheter utøver samme forsyningsaktivitet, for eksempel drikkevann eller elektrisitet. Forsyningsforskriften § 1-2 omfatter både offentlige myndigheter, offentligrettslige organer, offentlige foretak og virksomheter med enerett eller særrett, og en felles anskaffelse kan i prinsippet kombinere oppdragsgivere fra ulike kategorier.
Annet ledd – felles ansvar ved full fellesgjennomføring
Annet ledd regulerer ansvaret når anskaffelsen gjennomføres «i alle oppdragsgivernes navn». Da er alle deltakende oppdragsgivere felles ansvarlige for å overholde forskriften. Ansvaret gjelder uavhengig av den interne arbeidsdelingen og opprettholdes også der én oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsen «på vegne av» de andre (representasjonsmodellen).
Det felles ansvaret innebærer at samtlige oppdragsgivere som prosessen er gjennomført i navn av, hefter for eventuelle brudd på forskriftens regler. At bare én oppdragsgiver har håndtert den faktiske gjennomføringen, endrer ikke dette. Den praktiske konsekvensen er at oppdragsgiverne – allerede ved innledningen av samarbeidet – bør avklare intern kompetanse- og ansvarsfordeling gjennom samarbeidsavtale eller lignende.
En forutsetning for at ansvarsregelen skal fungere etter sitt formål, er at deltakerkretsen kan identifiseres. Kravene til forhåndsidentifisering av oppdragsgivere i kunngjøring eller konkurransedokumenter – slik de er fastslått i EU-domstolens dom i C-216/17 og KOFA-praksis under FOA § 29-1 – gjelder tilsvarende i forsyningssektoren.
Tredje ledd – delt ansvar ved delvis fellesgjennomføring
Tredje ledd gjelder der bare deler av anskaffelsen gjennomføres i fellesskap. Da er oppdragsgiverne felles ansvarlige bare for de delene som faktisk gjennomføres i fellesskap (første punktum), mens den enkelte oppdragsgiver har individuelt ansvar for de delene vedkommende gjennomfører på egne vegne (annet punktum).
Regelen er særlig praktisk ved felles rammeavtaler med individuelle avrop. Selve konkurransegjennomføringen og avtaleinngåelsen er underlagt felles ansvar, mens avropene og kontraktsoppfølgingen er den enkelte oppdragsgiverens individuelle ansvar. Systematikken tilsvarer det som er lagt til grunn i KOFA-praksis under FOA § 29-1, jf. bl.a. KOFA 2022/290 og KOFA 2021/1602.
Forholdet til innkjøpssentraler og grenseoverskridende innkjøp
§ 25-1 må ses i sammenheng med §§ 25-2 og 25-3 om innkjøpssentraler, som er en alternativ modell for samordnede innkjøp. For grenseoverskridende felles innkjøp i forsyningssektoren gir forsyningsdirektivet artikkel 57 nr. 3 særlige lovvalgsregler. Grenseoverskridende innkjøp behandles nærmere på temasiden Grenseoverskridende anskaffelser.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 25-1 - Anskaffelser som gjennomføres i fellesskap
Kommentar til § 25-1
Forsyningsforskriften § 25-1 er den generelle bestemmelsen om felles anskaffelser i kapittel 25 om samordnede innkjøp. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 57 nr. 1 og 2 i norsk rett.
Ordlyden er identisk med FOA § 29-1. Rettsregelen, forarbeidsgrunnlaget og den underliggende direktivlogikken er den samme for begge regelsettene. Kommentaren til FOA § 29-1 har derfor direkte overføringsverdi, og praksis og kilder som gjelder FOA § 29-1 kan normalt legges til grunn også for forsyningsforskriften § 25-1. Fremstillingen nedenfor er holdt kort; for en mer utfyllende redegjørelse vises det til kommentaren til FOA § 29-1.
Første ledd – adgangsregelen
Første ledd er en tillatelsesregel: flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i fellesskap. Bestemmelsen er ikke pliktpåleggende og oppstiller ikke materielle vilkår utover at deltakerne må være oppdragsgivere etter forsyningsforskriften § 1-2. Formuleringen er vid – den er ikke begrenset til bestemte kontraktstyper, og den favner både enkeltkontrakter, rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger. Regelen gir rettslig grunnlag for samordnede anskaffelsesprosesser, men oppdragsgiverne forblir bundet av forskriftens øvrige regler.
I forsyningssektoren er felles anskaffelser særlig praktisk der flere virksomheter utøver samme forsyningsaktivitet, for eksempel drikkevann eller elektrisitet. Forsyningsforskriften § 1-2 omfatter både offentlige myndigheter, offentligrettslige organer, offentlige foretak og virksomheter med enerett eller særrett, og en felles anskaffelse kan i prinsippet kombinere oppdragsgivere fra ulike kategorier.
Annet ledd – felles ansvar ved full fellesgjennomføring
Annet ledd regulerer ansvaret når anskaffelsen gjennomføres «i alle oppdragsgivernes navn». Da er alle deltakende oppdragsgivere felles ansvarlige for å overholde forskriften. Ansvaret gjelder uavhengig av den interne arbeidsdelingen og opprettholdes også der én oppdragsgiver gjennomfører anskaffelsen «på vegne av» de andre (representasjonsmodellen).
Det felles ansvaret innebærer at samtlige oppdragsgivere som prosessen er gjennomført i navn av, hefter for eventuelle brudd på forskriftens regler. At bare én oppdragsgiver har håndtert den faktiske gjennomføringen, endrer ikke dette. Den praktiske konsekvensen er at oppdragsgiverne – allerede ved innledningen av samarbeidet – bør avklare intern kompetanse- og ansvarsfordeling gjennom samarbeidsavtale eller lignende.
En forutsetning for at ansvarsregelen skal fungere etter sitt formål, er at deltakerkretsen kan identifiseres. Kravene til forhåndsidentifisering av oppdragsgivere i kunngjøring eller konkurransedokumenter – slik de er fastslått i EU-domstolens dom i C-216/17 og KOFA-praksis under FOA § 29-1 – gjelder tilsvarende i forsyningssektoren.
Tredje ledd – delt ansvar ved delvis fellesgjennomføring
Tredje ledd gjelder der bare deler av anskaffelsen gjennomføres i fellesskap. Da er oppdragsgiverne felles ansvarlige bare for de delene som faktisk gjennomføres i fellesskap (første punktum), mens den enkelte oppdragsgiver har individuelt ansvar for de delene vedkommende gjennomfører på egne vegne (annet punktum).
Regelen er særlig praktisk ved felles rammeavtaler med individuelle avrop. Selve konkurransegjennomføringen og avtaleinngåelsen er underlagt felles ansvar, mens avropene og kontraktsoppfølgingen er den enkelte oppdragsgiverens individuelle ansvar. Systematikken tilsvarer det som er lagt til grunn i KOFA-praksis under FOA § 29-1, jf. bl.a. KOFA 2022/290 og KOFA 2021/1602.
Forholdet til innkjøpssentraler og grenseoverskridende innkjøp
§ 25-1 må ses i sammenheng med §§ 25-2 og 25-3 om innkjøpssentraler, som er en alternativ modell for samordnede innkjøp. For grenseoverskridende felles innkjøp i forsyningssektoren gir forsyningsdirektivet artikkel 57 nr. 3 særlige lovvalgsregler. Grenseoverskridende innkjøp behandles nærmere på temasiden Grenseoverskridende anskaffelser.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).