En endring er ikke tillatt etter § 24-1 første ledd bokstav f dersom den fører til at innholdet i kontrakten blir vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten . En endring er alltid vesentlig dersom den
a. gjelder nye betingelser som, dersom de hadde vært en del av den opprinnelige konkurransen, ville ha ført til at andre leverandører potensielt kunne ha deltatt, eller at oppdragsgiveren kunne tildelt kontrakten til en annen leverandør , b. endrer kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren , c. utvider kontraktens omfang betydelig eller d. gjelder skifte av leverandøren i andre tilfeller enn dem som er nevnt i § 24-1 første ledd bokstav e .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 24-2 - Vesentlige endringer
Forsyningsforskriften § 24-2 er den sentrale sperreregelen mot at en inngått kontrakt endres til noe vesentlig annet enn det markedet opprinnelig konkurrerte om. Bestemmelsen utfyller § 24-1 første ledd bokstav f: der § 24-1 angir når endringer kan tillates uten ny konkurranse (bokstav a–e), trekker § 24-2 opp grensen for når en endring er så inngripende at den utgjør en ny anskaffelse.
Ordlyden er identisk med FOA § 28-2, og praksis og rettskilder knyttet til den klassiske sektoren har normalt full overføringsverdi. Se kommentaren til FOA § 28-2 for utfyllende drøftelse av de generelle prinsippene. I det følgende omtales særlig praksis der § 24-2 er anvendt direkte i forsyningssektoren.
Todelt struktur. Bestemmelsen er todelt. Første punktum oppstiller en overordnet standard: endringen er ikke tillatt dersom den gjør kontraktens innhold «vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten». Deretter angir bokstav a–d fire typetilfeller som «alltid» er vesentlige. Bokstav a–d er sikre utslag av vesentlighet, men ikke en uttømmende katalog. Også endringer som ikke passer inn under noen av bokstavene, kan være ulovlige dersom de etter en samlet vurdering gjør kontrakten til noe kvalitativt eller økonomisk annet enn det som ble konkurranseutsatt.
EU-rettslig opphav. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 89 nr. 1 bokstav b, jf. artikkel 89 nr. 4, som kodifiserer kriteriene utviklet av EU-domstolen i sak C-454/06 (Pressetext). NOU 2014:4 gjengir denne læren og knytter den til kodifiseringen i de nye direktivene.
Konsekvens. Konsekvensen av at en endring er vesentlig, er at den ikke kan gjennomføres uten ny konkurranse. Gjennomføring av en vesentlig endring uten ny kunngjøring vil kunne utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, jf. anskaffelsesloven § 12 og forsyningsforskriften § 24-1 første ledd bokstav f motsetningsvis. KOFA har i flere forsyningssaker lagt dette til grunn, se særlig KOFA 2021/54 (Torghatten Buss AS) og KOFA 2023/230 (Aebi Schmidt Norge AS).
Vurderingen er komparativ. Man sammenligner kontrakten slik den faktisk gjennomføres eller endres, med kontrakten slik den fulgte av konkurransegrunnlag, tilbud og kontraktsdokumenter ved tildelingen. KOFA 2024/0192 (Gran kommune) er illustrerende: nemnda vurderte om avropspraksis under rammeavtalen hadde medført at kontraktens innhold ble «vesentlig forskjellig», og tok utgangspunkt i konkurransegrunnlagets ordlyd og fleksibilitetsforbehold.
Forsyningssektorens særtrekk. Mange forsyningskontrakter er langvarige rammeavtaler med betydelig volum (kollektivtransport, energi, infrastruktur). Volumjusteringsklausuler og opsjoner er vanlige. Praksis viser at slike klausuler tolkes strengt opp mot sitt formål, og at endringer motivert av strukturelle omorganiseringer – ikke av den iboende fleksibiliteten – faller utenfor klausulens hjemmel, jf. KOFA 2021/54.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 24-2 - Vesentlige endringer
Forsyningsforskriften § 24-2 er den sentrale sperreregelen mot at en inngått kontrakt endres til noe vesentlig annet enn det markedet opprinnelig konkurrerte om. Bestemmelsen utfyller § 24-1 første ledd bokstav f: der § 24-1 angir når endringer kan tillates uten ny konkurranse (bokstav a–e), trekker § 24-2 opp grensen for når en endring er så inngripende at den utgjør en ny anskaffelse.
Ordlyden er identisk med FOA § 28-2, og praksis og rettskilder knyttet til den klassiske sektoren har normalt full overføringsverdi. Se kommentaren til FOA § 28-2 for utfyllende drøftelse av de generelle prinsippene. I det følgende omtales særlig praksis der § 24-2 er anvendt direkte i forsyningssektoren.
Todelt struktur. Bestemmelsen er todelt. Første punktum oppstiller en overordnet standard: endringen er ikke tillatt dersom den gjør kontraktens innhold «vesentlig forskjellig fra den opprinnelige kontrakten». Deretter angir bokstav a–d fire typetilfeller som «alltid» er vesentlige. Bokstav a–d er sikre utslag av vesentlighet, men ikke en uttømmende katalog. Også endringer som ikke passer inn under noen av bokstavene, kan være ulovlige dersom de etter en samlet vurdering gjør kontrakten til noe kvalitativt eller økonomisk annet enn det som ble konkurranseutsatt.
EU-rettslig opphav. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 89 nr. 1 bokstav b, jf. artikkel 89 nr. 4, som kodifiserer kriteriene utviklet av EU-domstolen i sak C-454/06 (Pressetext). NOU 2014:4 gjengir denne læren og knytter den til kodifiseringen i de nye direktivene.
Konsekvens. Konsekvensen av at en endring er vesentlig, er at den ikke kan gjennomføres uten ny konkurranse. Gjennomføring av en vesentlig endring uten ny kunngjøring vil kunne utgjøre en ulovlig direkte anskaffelse, jf. anskaffelsesloven § 12 og forsyningsforskriften § 24-1 første ledd bokstav f motsetningsvis. KOFA har i flere forsyningssaker lagt dette til grunn, se særlig KOFA 2021/54 (Torghatten Buss AS) og KOFA 2023/230 (Aebi Schmidt Norge AS).
Vurderingen er komparativ. Man sammenligner kontrakten slik den faktisk gjennomføres eller endres, med kontrakten slik den fulgte av konkurransegrunnlag, tilbud og kontraktsdokumenter ved tildelingen. KOFA 2024/0192 (Gran kommune) er illustrerende: nemnda vurderte om avropspraksis under rammeavtalen hadde medført at kontraktens innhold ble «vesentlig forskjellig», og tok utgangspunkt i konkurransegrunnlagets ordlyd og fleksibilitetsforbehold.
Forsyningssektorens særtrekk. Mange forsyningskontrakter er langvarige rammeavtaler med betydelig volum (kollektivtransport, energi, infrastruktur). Volumjusteringsklausuler og opsjoner er vanlige. Praksis viser at slike klausuler tolkes strengt opp mot sitt formål, og at endringer motivert av strukturelle omorganiseringer – ikke av den iboende fleksibiliteten – faller utenfor klausulens hjemmel, jf. KOFA 2021/54.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).