(1) Innovasjonspartnerskapet skal sette delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen som partneren eller partnerne skal oppfylle. (2) Innovasjonspartnerskapet skal struktureres i faser etter rekkefølgen av trinnene i forsknings- og innovasjonsprosessen . Prosessen kan inkludere produksjonen av varene, utførelsen av tjenestene eller ferdigstillelsen av bygge- og anleggsarbeidene. (3) Oppdragsgiveren skal sørge for at innovasjonspartnerskapets struktur, og særlig varigheten og verdien av dets faser, reflekterer graden av innovasjon i den foreslåtte løsningen og rekkefølgen av forsknings- og utviklingsaktivitetene som er nødvendige for å utvikle en innovativ løsning som foreløpig ikke er tilgjengelig på markedet . Den anslåtte verdien av varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som oppdragsgiveren skal anskaffe, skal stå i forhold til investeringene som er nødvendige for å utvikle dem. (4) Etter hvert trinn i prosessen kan oppdragsgiveren avslutte innovasjonspartnerskapet eller redusere antallet partnere ved å si opp individuelle kontrakter på grunnlag av de avtalte delmålene. Dette gjelder bare når oppdragsgiveren har forbeholdt seg denne retten og angitt vilkårene for å bruke den i anskaffelsesdokumentene. (5) I et innovasjonspartnerskap med flere partnere kan oppdragsgiveren ikke uten samtykke gi de øvrige partnerne tilgang til løsninger eller andre fortrolige opplysninger som en partner har gitt innenfor rammene av partnerskapet. Et samtykke skal gjelde de bestemte opplysningene som oppdragsgiveren planlegger å gi tilgang til. (6) Oppdragsgiveren skal betale vederlag i passende avdrag til partneren eller partnerne i innovasjonspartnerskapet. (7) Oppdragsgiveren kan anskaffe de utviklede varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene bare når de oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte maksimumskostnadene . Kapittel 23. Elektroniske kataloger og elektroniske auksjoner Elektroniske kataloger
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-6 - Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
Paragrafkommentar til § 22-6
§ 22-6 regulerer gjennomføringen av et allerede etablert innovasjonspartnerskap i forsyningssektoren. Bestemmelsen er nærmest identisk med FOA § 26-8, og kommentarene til den bestemmelsen har full overføringsverdi. Forskjellene mellom de to bestemmelsene er rent redaksjonelle.
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 49 nr. 4, jf. artikkel 49 nr. 1 som viser til direktiv 2014/24/EU artikkel 31. Innholdet er materielt likt det som følger av anskaffelsesdirektivet.
Bestemmelsen er bygget opp som en fasebasert kontraktsmodell med syv ledd som følger utviklingsløpets logiske gang:
Første til tredje ledd etablerer rammene for utviklingsløpet: det skal settes delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen (første ledd), partnerskapet skal struktureres i faser (annet ledd), og struktur, varighet og verdi skal reflektere innovasjonsgraden og stå i forhold til de nødvendige utviklingsinvesteringene (tredje ledd).
Fjerde ledd gir oppdragsgiver en betinget rett til å avslutte partnerskapet eller redusere antallet partnere underveis, men bare dersom retten og vilkårene er fastsatt i anskaffelsesdokumentene.
Femte ledd verner partnernes fortrolige opplysninger i flerpartspartnerskap.
Sjette ledd pålegger oppdragsgiver å betale vederlag i passende avdrag.
Syvende ledd angir vilkårene for den etterfølgende anskaffelsen: løsningen må oppfylle avtalte ytelsesmål og ikke overstige avtalte maksimumskostnader.
Bestemmelsen har en dobbel funksjon. Den regulerer prosjektstyring og kontraktsøkonomi, men fungerer samtidig som en rettslig skranke mot at innovasjonspartnerskap brukes uten reell sammenheng mellom utviklingsbehov, fasestruktur og økonomiske rammer. Oppdragsgiver må allerede ved etableringen utforme et etterprøvbart styringsregime – bestemmelsen åpner ikke for et ubundet utviklingsløp.
Tre gjennomgående hensyn bærer bestemmelsen: (1) krav om et reelt og strukturert utviklingsløp tilpasset innovasjonsinnholdet, (2) forutberegnelighet ved at adgangen til avslutning, seleksjon og anskaffelse er betinget av forhåndsavtalte vilkår, og (3) balanse mellom samarbeid og konkurransehensyn gjennom fortrolighetsvern og løpende vederlag.
Det foreligger ikke kjent KOFA-praksis, norske domsavgjørelser eller EU-domstolspraksis som direkte behandler bestemmelsens innhold i forsyningssektoren. Tolkningen hviler derfor på ordlyd, intern systematikk og den parallelle regelen i FOA § 26-8.
> Se kommentarene til FOA § 26-8 for utdypende drøftelser av de enkelte leddene. Fordi ordlyden og rettsregelen er identisk, har FOA-kommentarens analyser direkte overføringsverdi for forsyningsforskriften § 22-6.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-6 - Gjennomføring av innovasjonspartnerskap
Paragrafkommentar til § 22-6
§ 22-6 regulerer gjennomføringen av et allerede etablert innovasjonspartnerskap i forsyningssektoren. Bestemmelsen er nærmest identisk med FOA § 26-8, og kommentarene til den bestemmelsen har full overføringsverdi. Forskjellene mellom de to bestemmelsene er rent redaksjonelle.
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 49 nr. 4, jf. artikkel 49 nr. 1 som viser til direktiv 2014/24/EU artikkel 31. Innholdet er materielt likt det som følger av anskaffelsesdirektivet.
Bestemmelsen er bygget opp som en fasebasert kontraktsmodell med syv ledd som følger utviklingsløpets logiske gang:
Første til tredje ledd etablerer rammene for utviklingsløpet: det skal settes delmål for forsknings- og innovasjonsprosessen (første ledd), partnerskapet skal struktureres i faser (annet ledd), og struktur, varighet og verdi skal reflektere innovasjonsgraden og stå i forhold til de nødvendige utviklingsinvesteringene (tredje ledd).
Fjerde ledd gir oppdragsgiver en betinget rett til å avslutte partnerskapet eller redusere antallet partnere underveis, men bare dersom retten og vilkårene er fastsatt i anskaffelsesdokumentene.
Femte ledd verner partnernes fortrolige opplysninger i flerpartspartnerskap.
Sjette ledd pålegger oppdragsgiver å betale vederlag i passende avdrag.
Syvende ledd angir vilkårene for den etterfølgende anskaffelsen: løsningen må oppfylle avtalte ytelsesmål og ikke overstige avtalte maksimumskostnader.
Bestemmelsen har en dobbel funksjon. Den regulerer prosjektstyring og kontraktsøkonomi, men fungerer samtidig som en rettslig skranke mot at innovasjonspartnerskap brukes uten reell sammenheng mellom utviklingsbehov, fasestruktur og økonomiske rammer. Oppdragsgiver må allerede ved etableringen utforme et etterprøvbart styringsregime – bestemmelsen åpner ikke for et ubundet utviklingsløp.
Tre gjennomgående hensyn bærer bestemmelsen: (1) krav om et reelt og strukturert utviklingsløp tilpasset innovasjonsinnholdet, (2) forutberegnelighet ved at adgangen til avslutning, seleksjon og anskaffelse er betinget av forhåndsavtalte vilkår, og (3) balanse mellom samarbeid og konkurransehensyn gjennom fortrolighetsvern og løpende vederlag.
Det foreligger ikke kjent KOFA-praksis, norske domsavgjørelser eller EU-domstolspraksis som direkte behandler bestemmelsens innhold i forsyningssektoren. Tolkningen hviler derfor på ordlyd, intern systematikk og den parallelle regelen i FOA § 26-8.
> Se kommentarene til FOA § 26-8 for utdypende drøftelser av de enkelte leddene. Fordi ordlyden og rettsregelen er identisk, har FOA-kommentarens analyser direkte overføringsverdi for forsyningsforskriften § 22-6.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).