(1) Oppdragsgiveren skal følge forskriften ved inngåelsen av en rammeavtale . (2) Oppdragsgiveren skal tildele kontrakter under en rammeavtale på grunnlag av objektive regler som sikrer likebehandling av leverandørene . Reglene skal angis i anskaffelsesdokumentene . (3) Dersom reglene for tildeling av kontrakter under en rammeavtale innebærer at oppdragsgiveren skal gjenåpne konkurransen , skal oppdragsgiveren a. fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud, og b. tildele kontrakten til den leverandøren som har gitt det beste tilbudet på grunnlag av tildelingskriteriene angitt i anskaffelsesdokumentene for rammeavtalen . (4) Oppdragsgiveren kan ikke inngå rammeavtaler for mer enn ått e år, med mindre det foreligger særlige forhold, for eksempel knyttet til avtalens formål, investeringskostnader eller brukernes behov. Dynamiske innkjøpsordninger
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-1 - Rammeavtaler
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-1 – Rammeavtaler
§ 22-1 er forsyningsforskriftens samlede bestemmelse om rammeavtaler. Den regulerer inngåelsen av rammeavtalen (første ledd), tildelingen av kontrakter under avtalen (annet og tredje ledd) og avtalens maksimale varighet (fjerde ledd). Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 51.
Forholdet til FOA
Bestemmelsen har nær identisk ordlyd med FOA del II § 11-1, som også samler rammeavtalereglene i én bestemmelse. Kommentaren til FOA § 11-1 gir derfor generell overføringsverdi.
Det er likevel to vesentlige forskjeller:
Presiseringsadgang: FOA § 11-1(2) tredje setning gir oppdragsgiveren uttrykkelig adgang til «om nødvendig [å] presisere reglene for å tilpasse dem til den bestemte kontrakten». Denne setningen finnes ikke i forsyn § 22-1. Det er uklart om forskjellen er tilsiktet, eller om en tilsvarende adgang likevel følger av de objektive reglene og de grunnleggende prinsippene.
Varighetsgrense: Fjerde ledd gir en grense på åtte år, mot fire år i FOA § 11-1(4) og FOA § 26-1(4). Forskjellen gjenspeiler forsyningsdirektivet artikkel 51 nr. 1 annet ledd, som gir en videre tidsramme enn anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 33 nr. 1.
Sammenlignet med FOA del III (§ 26-1) er forsyningsregelen vesentlig mer fleksibel. FOA del III kanaliserer avrop inn i detaljerte prosedyrespor, mens forsyn § 22-1 nøyer seg med et generelt krav om objektive regler som sikrer likebehandling. KOFA fastslo i sak 2024/851 (Rail Infrastructure AS mot Bane NOR) at det ikke kan innfortolkes et vilkår om spesifiserte valgkriterier for avropsmekanisme i § 22-1(2), og viste til at forsyningsdirektivet artikkel 51 nr. 2 mangler en slik formulering.
Grunnleggende prinsipper som ramme
Fleksibiliteten innebærer ikke fravær av regulering. De grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 – likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet – setter den rettslige yttergrensen for oppdragsgiverens handlingsrom. Flere KOFA-avgjørelser bekrefter at LOA § 4 gjelder fullt ut ved gjennomføring av minikonkurranser under rammeavtaler i forsyningssektoren:
KOFA 2019/199 (ÅF Advansia AS mot Avinor) slo fast at prinsippene setter rammer for minikonkurranser, og at oppdragsgiver ikke kan tillate tilbudsendringer etter utløpt revisjonsfrist.
KOFA 2023/422 (Bane NOR SF) bekreftet at avklaringer med materiell priskonsekvens må gis til alle leverandørene samtidig, at evalueringen må holde seg til de kunngjorte tildelingskriteriene, og at feil i evalueringen som kan ha påvirket utfallet, utgjør brudd.
KOFA 2024/851 (Rail Infrastructure AS mot Bane NOR) konstaterte at et kvalitativt tildelingskriterium som ikke konkretiserer hvilke egenskaper som premieres, krenker forutberegnelighets- og likebehandlingsprinsippet.
Samlet gir § 22-1 oppdragsgiveren et bredere handlingsrom enn FOA del III, men handlingsrommet er begrenset av de grunnleggende prinsippene og av kravet til dokumentasjon i anskaffelsesdokumentene.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-1 - Rammeavtaler
Kommentar til forsyningsforskriften § 22-1 – Rammeavtaler
§ 22-1 er forsyningsforskriftens samlede bestemmelse om rammeavtaler. Den regulerer inngåelsen av rammeavtalen (første ledd), tildelingen av kontrakter under avtalen (annet og tredje ledd) og avtalens maksimale varighet (fjerde ledd). Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 51.
Forholdet til FOA
Bestemmelsen har nær identisk ordlyd med FOA del II § 11-1, som også samler rammeavtalereglene i én bestemmelse. Kommentaren til FOA § 11-1 gir derfor generell overføringsverdi.
Det er likevel to vesentlige forskjeller:
Sammenlignet med FOA del III (§ 26-1) er forsyningsregelen vesentlig mer fleksibel. FOA del III kanaliserer avrop inn i detaljerte prosedyrespor, mens forsyn § 22-1 nøyer seg med et generelt krav om objektive regler som sikrer likebehandling. KOFA fastslo i sak 2024/851 (Rail Infrastructure AS mot Bane NOR) at det ikke kan innfortolkes et vilkår om spesifiserte valgkriterier for avropsmekanisme i § 22-1(2), og viste til at forsyningsdirektivet artikkel 51 nr. 2 mangler en slik formulering.
Grunnleggende prinsipper som ramme
Fleksibiliteten innebærer ikke fravær av regulering. De grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 – likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet – setter den rettslige yttergrensen for oppdragsgiverens handlingsrom. Flere KOFA-avgjørelser bekrefter at LOA § 4 gjelder fullt ut ved gjennomføring av minikonkurranser under rammeavtaler i forsyningssektoren:
Samlet gir § 22-1 oppdragsgiveren et bredere handlingsrom enn FOA del III, men handlingsrommet er begrenset av de grunnleggende prinsippene og av kravet til dokumentasjon i anskaffelsesdokumentene.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).