FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Forsyningsforskriften

§ 20-7 – Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner

Fulltekst

(1) Det europeiske egenerklæringsskjemaet som er fastsatt av departementet, skal brukes som foreløpig dokumentasjon for at det ikke foreligger avvisningsgrunner . Anskaffelsesforskriften § 17-1 gjelder tilsvarende .
(2) Oppdragsgiveren skal godta følgende dokumentasjon som tilstrekkelig bevis for at det ikke foreligger avvisningsgrunner :
a. vandelsattest eller et tilsvarende dokument utstedt av et kompetent organ i leverandørens hjemstat eller den staten hvor leverandøren er etablert, som viser at det ikke foreligger avvisningsgrunner som nevnt i § 20-2 annet ledd
b. attest utstedt av en kompetent organ i leverandørens hjemstat eller den staten hvor leverandøren er etablert, som viser at det ikke foreligger avvisningsgrunner som nevnt i § 20-2 tredje ledd bokstav a og b .
(3) Dersom det ikke utstedes dokumenter som nevnt i annet ledd i leverandørens hjemstat eller den staten hvor han er etablert, eller dersom de ikke dekker alle avvisningsgrunnene som nevnt i § 20-2 annet ledd og tredje ledd bokstav a og b, skal oppdragsgiveren godta det europeiske egenerklæringsskjemaet som tilstrekkelig bevis . Oppdragsgiveren kan kreve at leverandøren i stedet skal fremlegge en erklæring avgitt under ed eller en forsikring avgitt for et kompetent organ i leverandørens hjemstat eller den stat hvor han er etablert, når dette er angitt i anskaffelsesdokumentene .
Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet

Paragrafkommentar

Kommentar til forsyningsforskriften § 20-7 - Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner

Kommentar til forsyningsforskriften § 20-7 – Dokumentasjon for fravær av avvisningsgrunner

Bestemmelsens funksjon og struktur

§ 20-7 regulerer hvilken dokumentasjon som skal brukes for å vise at det ikke foreligger avvisningsgrunner etter § 20-2. Bestemmelsen etablerer et tredelt system:

  • Første ledd gjør ESPD obligatorisk som foreløpig dokumentasjon og viser til anskaffelsesforskriften § 17-1 for de nærmere reglene om innlevering og bruk av ESPD.
  • Annet ledd angir hvilke dokumenter oppdragsgiver er forpliktet til å godta som endelig dokumentasjon – vandelsattest for straffedomsbaserte avvisningsgrunner (bokstav a) og attest fra kompetent organ for skatte-/avgiftsforhold og konkurs/insolvens (bokstav b).
  • Tredje ledd er en subsidiær regel for tilfeller der dokumentene i annet ledd ikke utstedes eller ikke dekker alle relevante avvisningsgrunner. Oppdragsgiver skal da godta ESPD som tilstrekkelig bevis, men kan alternativt kreve erklæring under ed eller forsikring dersom dette er angitt i anskaffelsesdokumentene.

Forholdet til FOA § 24-7

Bestemmelsen er nær identisk med FOA § 24-7, men har én viktig strukturforskjell. Forsyn § 20-7 har et selvstendig første ledd med ESPD-plikten og en uttrykkelig henvisning til anskaffelsesforskriften § 17-1. FOA § 24-7 mangler dette leddet fordi FOA regulerer ESPD direkte i § 17-1. Materielt medfører dette at annet og tredje ledd i forsyn § 20-7 tilsvarer henholdsvis første og annet ledd i FOA § 24-7. FOA-kommentaren til § 24-7 har derfor overføringsverdi for dokumentasjonsreglene i annet og tredje ledd, mens første ledd må kommenteres selvstendig.

ESPD-plikten i første ledd

Ordlyden «skal brukes» er en klar pliktregel. Oppdragsgiver må etterspørre og leverandøren må levere ESPD som foreløpig dokumentasjon for at avvisningsgrunner ikke foreligger. I KOFA 2017/111 (Hafslund Nett AS) konstaterte klagenemnda brudd på § 20-7 første ledd fordi oppdragsgiver ikke hadde bedt om ESPD-skjema. Nemnda la til grunn at ESPD-plikten gjaldt fra 1. januar 2017 også i forsyningssektoren, og at det var tilstrekkelig for å konstatere brudd at ESPD ikke var etterspurt – uavhengig av om konkurransen ble gjennomført via en kvalifikasjonsordning.

I KOFA 2018/211 (Statnett SF) anførte klager at ESPD-skjema ikke var krevd levert sammen med tilbudet. Innklagede argumenterte for at ESPD allerede var levert til kvalifikasjonsordningen og at det ville være meningsløst å kreve det på nytt. Nemnda tok ikke stilling til realiteten fordi klager manglet saklig klageinteresse – det var verken anført at valgte leverandør ikke oppfylte kvalifikasjonskravene eller at avvisningsgrunner ikke var vurdert. Saken illustrerer at et eventuelt ESPD-brudd bare kan få konsekvenser dersom det kan ha påvirket konkurransens utfall.

Direktivforankring

Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 80 nr. 3, jf. artikkel 59 og 60 i anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU. Forsyningsdirektivet gir oppdragsgiver i forsyningssektoren en viss fleksibilitet ved utformingen av kvalifikasjons- og dokumentasjonsordninger, men § 20-7 binder oppdragsgiver til å bruke ESPD som foreløpig dokumentasjon og til å godta nærmere angitte dokumenttyper som endelig bevis.

Kildebildet

Kildegrunnlaget for bestemmelsen hviler på to KOFA-avgjørelser som begge direkte anvender § 20-7 i forsyningssektoren: KOFA 2017/111 og KOFA 2018/211. For annet og tredje ledd er det ikke funnet direkte forsyn-praksis, og FOA § 24-7-kommentaren gir her det beste tolkningsgrunnlaget.

Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).