(1) Oppdragsgiveren kan avvise en leverandør etter § 20-2 annet ledd i inntil fem år fra datoen for den rettskraftige dommen eller vedtakelsen av forelegget . (2) Oppdragsgiver kan avvise en leverandør etter § 20-2 tredje ledd bokstav c, e, f og i , i inntil tre år fra den relevante hendelsen .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 20-6 - Avvisningsperiode
Kommentar til § 20-6 – Avvisningsperiode
Bestemmelsens funksjon
§ 20-6 regulerer ikke om det foreligger avvisningsgrunnlag, men hvor lenge et etablert avvisningsgrunnlag kan begrunne avvisning. Bestemmelsen fastsetter to maksimumsperioder – ytre tidsrammer – som avvisning etter de angitte avvisningsgrunnene ikke kan strekkes utover.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med de øvrige reglene i kapittel 20. Den systematiske rekkefølgen er:
§ 20-2 – foreligger det et avvisningsgrunnlag?
§ 20-5 – har leverandøren gjennomført tilstrekkelige self-cleaning-tiltak?
§ 20-6 – er avvisningsperioden fortsatt åpen?
Forholdet til FOA § 24-6
Bestemmelsen er ordlydsmessig identisk med FOA § 24-6, bortsett fra at krysshenvisningen går til § 20-2 i stedet for § 24-2. Rettsregelen er den samme i begge forskrifter. Kommentaren til FOA § 24-6 og kildene som er behandlet der – herunder drøftelsen av direktivbakgrunn (artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU, som forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 80 nr. 1 viser til), DFØ-veiledere og tingrettspraksis – har normalt full overføringsverdi.
To maksimumsperioder med ulike starttidspunkter
Første ledd – fem år gjelder avvisning etter § 20-2 annet ledd (obligatoriske avvisningsgrunner knyttet til straffbare forhold). Perioden regnes fra datoen for rettskraftig dom eller vedtakelse av forelegg – det vil si fra den prosessuelle avslutningen som konstaterer skyldgrunnlaget.
Annet ledd – tre år gjelder avvisning etter § 20-2 tredje ledd bokstav c, e, f og i (utvalgte fakultative avvisningsgrunner). Perioden regnes fra «den relevante hendelsen» – et mer åpent starttidspunkt som gjenspeiler at disse avvisningsgrunnene ikke nødvendigvis er konstatert gjennom dom eller forelegg.
For de øvrige fakultative avvisningsgrunnene i § 20-2 tredje ledd som ikke er nevnt i annet ledd, fastsetter § 20-6 ingen uttrykkelig avvisningsperiode. Tidsrammen for disse må vurderes etter alminnelige forholdsmessighetsprinsipper.
Maksimumsramme, ikke standardperiode
Begge ledd er formulert med «kan» og «inntil». Ordlyden peker klart i retning av at fem og tre år er ytre rammer, ikke automatiske standardperioder. NOU 2024:9 bekrefter at direktivets regler om maksimal utelukkelsesperiode ligger til grunn for bestemmelsen, og at den konkrete periodelengden må vurderes i lys av forholdsmessighet.
Samspillet med self-cleaning (§ 20-5)
Innenfor maksimumsrammen kan self-cleaning-tiltak etter § 20-5 medføre at avvisningsadgangen bortfaller på et tidligere tidspunkt. Avvisningsperioden i § 20-6 er dermed en absolutt yttergrense, mens § 20-5 kan gi leverandøren grunnlag for å unngå avvisning selv om perioden ikke er utløpt.
Forsyn-praksis
Kildegrunnlaget for § 20-6 i forsyningssektoren er tynt. KOFA har i sak 2023/797 (Bergen kommune / Nordic Water Products AS) uttalt seg om forsyningsforskriften § 20-6 i forbindelse med en revidert evaluering. KOFA la til grunn at en leverandør som ikke har fastholdt tilbudet etter utløpet av vedståelsesfristen, har «samme stilling som en leverandør som har trukket sitt tilbud». Uttalelsen gjelder vedståelsesfrist, ikke avvisningsperiodene i første og annet ledd, men illustrerer at bestemmelsen er anvendt i forsyningssektoren.
For øvrig vises til kommentaren til FOA § 24-6, der rettskildematerialet om avvisningsperiodenes lengde, starttidspunkt og forholdsmessighetsvurdering er behandlet grundigere.
Se også: FOA § 24-6 (identisk rettsregel med full overføringsverdi).
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 20-6 - Avvisningsperiode
Kommentar til § 20-6 – Avvisningsperiode
Bestemmelsens funksjon
§ 20-6 regulerer ikke om det foreligger avvisningsgrunnlag, men hvor lenge et etablert avvisningsgrunnlag kan begrunne avvisning. Bestemmelsen fastsetter to maksimumsperioder – ytre tidsrammer – som avvisning etter de angitte avvisningsgrunnene ikke kan strekkes utover.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med de øvrige reglene i kapittel 20. Den systematiske rekkefølgen er:
Forholdet til FOA § 24-6
Bestemmelsen er ordlydsmessig identisk med FOA § 24-6, bortsett fra at krysshenvisningen går til § 20-2 i stedet for § 24-2. Rettsregelen er den samme i begge forskrifter. Kommentaren til FOA § 24-6 og kildene som er behandlet der – herunder drøftelsen av direktivbakgrunn (artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU, som forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 80 nr. 1 viser til), DFØ-veiledere og tingrettspraksis – har normalt full overføringsverdi.
To maksimumsperioder med ulike starttidspunkter
Første ledd – fem år gjelder avvisning etter § 20-2 annet ledd (obligatoriske avvisningsgrunner knyttet til straffbare forhold). Perioden regnes fra datoen for rettskraftig dom eller vedtakelse av forelegg – det vil si fra den prosessuelle avslutningen som konstaterer skyldgrunnlaget.
Annet ledd – tre år gjelder avvisning etter § 20-2 tredje ledd bokstav c, e, f og i (utvalgte fakultative avvisningsgrunner). Perioden regnes fra «den relevante hendelsen» – et mer åpent starttidspunkt som gjenspeiler at disse avvisningsgrunnene ikke nødvendigvis er konstatert gjennom dom eller forelegg.
For de øvrige fakultative avvisningsgrunnene i § 20-2 tredje ledd som ikke er nevnt i annet ledd, fastsetter § 20-6 ingen uttrykkelig avvisningsperiode. Tidsrammen for disse må vurderes etter alminnelige forholdsmessighetsprinsipper.
Maksimumsramme, ikke standardperiode
Begge ledd er formulert med «kan» og «inntil». Ordlyden peker klart i retning av at fem og tre år er ytre rammer, ikke automatiske standardperioder. NOU 2024:9 bekrefter at direktivets regler om maksimal utelukkelsesperiode ligger til grunn for bestemmelsen, og at den konkrete periodelengden må vurderes i lys av forholdsmessighet.
Samspillet med self-cleaning (§ 20-5)
Innenfor maksimumsrammen kan self-cleaning-tiltak etter § 20-5 medføre at avvisningsadgangen bortfaller på et tidligere tidspunkt. Avvisningsperioden i § 20-6 er dermed en absolutt yttergrense, mens § 20-5 kan gi leverandøren grunnlag for å unngå avvisning selv om perioden ikke er utløpt.
Forsyn-praksis
Kildegrunnlaget for § 20-6 i forsyningssektoren er tynt. KOFA har i sak 2023/797 (Bergen kommune / Nordic Water Products AS) uttalt seg om forsyningsforskriften § 20-6 i forbindelse med en revidert evaluering. KOFA la til grunn at en leverandør som ikke har fastholdt tilbudet etter utløpet av vedståelsesfristen, har «samme stilling som en leverandør som har trukket sitt tilbud». Uttalelsen gjelder vedståelsesfrist, ikke avvisningsperiodene i første og annet ledd, men illustrerer at bestemmelsen er anvendt i forsyningssektoren.
For øvrig vises til kommentaren til FOA § 24-6, der rettskildematerialet om avvisningsperiodenes lengde, starttidspunkt og forholdsmessighetsvurdering er behandlet grundigere.
Se også: FOA § 24-6 (identisk rettsregel med full overføringsverdi).
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).