§ 2-7 – Unntak for kontrakter som inngås med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson
Fulltekst
(1) Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for kontrakter som oppdragsgiveren inngår med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson. Dette gjelder bare når oppdragsgiveren ikke har en enerett eller særrett til å selge eller leie ut de ytelser kontrakten gjelder, og andre virksomheter har adgang til å selge eller leie dem ut på samme vilkår som oppdragsgiveren. (2) Unntaket i første ledd gjelder ikke når innkjøpssentraler foretar samordnede innkjøp.
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 2-7 - Unntak for kontrakter som inngås med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 2-7 gjør unntak fra anskaffelsesloven og forsyningsforskriften for kontrakter som oppdragsgiveren inngår med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson, forutsatt at to kumulative vilkår er oppfylt. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 18.
Begrunnelsen for unntaket er at oppdragsgivere i forsyningssektoren i mange tilfeller opererer i konkurranseutsatte sluttmarkeder. Når en oppdragsgiver kjøper inn varer eller tjenester utelukkende for å selge dem videre eller leie dem ut til tredjeperson, og det foreligger reell konkurranse i det aktuelle sluttmarkedet, ivaretar markedskreftene de hensynene som anskaffelsesregelverket ellers skal sikre. I slike situasjoner er behovet for regulerte innkjøpsprosedyrer redusert.
Bestemmelsen har ingen parallell i anskaffelsesforskriften (FOA) og er særegen for forsyningsforskriften.
Første ledd – hovedregel og kumulative vilkår
Formålet med anskaffelsen: «med sikte på videresalg eller utleie»
Ordlyden knytter vurderingen til formålet med kontrakten på tidspunktet for inngåelse. Det avgjørende er om ytelsen anskaffes for kommersiell omsetning eller utleie videre til andre – ikke for oppdragsgiverens egen bruk i forsyningsvirksomheten. «Videresalg» omfatter både detaljsalg og grossistsalg, mens «utleie» dekker ulike former for overlating av bruksrett mot vederlag.
Det er oppdragsgiverens hensikt som er styrende. Dersom bare deler av de innkjøpte ytelsene er ment for videresalg, mens resten skal brukes i egen virksomhet, må kontrakten som gjelder eget bruk vurderes etter de alminnelige reglene. Unntaket gjelder bare den delen av anskaffelsen som reelt er innrettet mot videresalg eller utleie.
Vilkår 1: Ikke enerett eller særrett
Første ledd annet punktum stiller som vilkår at oppdragsgiveren «ikke har en enerett eller særrett til å selge eller leie ut de ytelser kontrakten gjelder». Begrepene enerett og særrett skal forstås i samsvar med forsyningsforskriften § 1-2 annet ledd, der «enerett eller særrett» er definert som rettigheter tildelt av en kompetent myndighet ved lov, forskrift eller enkeltvedtak, med den virkning at adgangen til å utøve den aktuelle aktiviteten begrenses til én eller flere bestemte virksomheter. Dersom oppdragsgiveren har slik enerett eller særrett for det aktuelle salgs- eller utleiemarkedet, er unntaket ikke tilgjengelig.
Vilkår 2: Andre virksomheter har adgang på samme vilkår
I tillegg kreves det at «andre virksomheter har adgang til å selge eller leie dem ut på samme vilkår som oppdragsgiveren». Vilkåret innebærer at det ikke er tilstrekkelig at oppdragsgiveren formelt mangler enerett; det må også foreligge reell markedsadgang for konkurrerende virksomheter. Dersom det i praksis er regulatoriske, konsesjonsrettslige eller faktiske hindringer som gjør at andre ikke kan tilby tilsvarende ytelser på like vilkår, vil unntaket normalt ikke komme til anvendelse.
De to vilkårene er kumulative. Begge må være oppfylt for at kontrakten skal falle utenfor regelverket.
Annet ledd – unntak for innkjøpssentraler
Annet ledd presiserer at unntaket i første ledd ikke gjelder når innkjøpssentraler foretar samordnede innkjøp. Bakgrunnen er at innkjøpssentraler per definisjon anskaffer varer, tjenester eller kontrakter på vegne av andre oppdragsgivere, jf. forsyningsforskriften § 4-2. Et slikt samordnet innkjøp har et annet preg enn alminnelig videresalg i et konkurranseutsatt marked: innkjøpssentralens funksjon er å opptre på oppdragsgivers vegne i det offentlige anskaffelsesmarkedet. Å la videresalgsunntaket gjelde for slike innkjøp ville uthule forskriftens virkeområde.
Forholdet til direktivet
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet artikkel 18. Direktivteksten er i det vesentlige likelydende. EU-domstolens praksis om artikkel 18 vil være relevant ved tolkningen av § 2-7. Det foreligger per i dag begrenset EU-rettspraksis som direkte gjelder dette unntaket.
Kildegrunnlag
Det foreligger begrenset norsk rettskildemateriale som direkte behandler § 2-7. Departementets veileder om virkeområdet for forsyningsforskriften gir generell bakgrunn for hvordan virkeområdeunntak i forsyningssektoren forstås, men omtaler ikke dette unntaket eksplisitt. Kommentaren er derfor i hovedsak basert på ordlydstolkning og direktivhenvisningen.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 2-7 - Unntak for kontrakter som inngås med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 2-7 gjør unntak fra anskaffelsesloven og forsyningsforskriften for kontrakter som oppdragsgiveren inngår med sikte på videresalg eller utleie til tredjeperson, forutsatt at to kumulative vilkår er oppfylt. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 18.
Begrunnelsen for unntaket er at oppdragsgivere i forsyningssektoren i mange tilfeller opererer i konkurranseutsatte sluttmarkeder. Når en oppdragsgiver kjøper inn varer eller tjenester utelukkende for å selge dem videre eller leie dem ut til tredjeperson, og det foreligger reell konkurranse i det aktuelle sluttmarkedet, ivaretar markedskreftene de hensynene som anskaffelsesregelverket ellers skal sikre. I slike situasjoner er behovet for regulerte innkjøpsprosedyrer redusert.
Bestemmelsen har ingen parallell i anskaffelsesforskriften (FOA) og er særegen for forsyningsforskriften.
Første ledd – hovedregel og kumulative vilkår
Formålet med anskaffelsen: «med sikte på videresalg eller utleie»
Ordlyden knytter vurderingen til formålet med kontrakten på tidspunktet for inngåelse. Det avgjørende er om ytelsen anskaffes for kommersiell omsetning eller utleie videre til andre – ikke for oppdragsgiverens egen bruk i forsyningsvirksomheten. «Videresalg» omfatter både detaljsalg og grossistsalg, mens «utleie» dekker ulike former for overlating av bruksrett mot vederlag.
Det er oppdragsgiverens hensikt som er styrende. Dersom bare deler av de innkjøpte ytelsene er ment for videresalg, mens resten skal brukes i egen virksomhet, må kontrakten som gjelder eget bruk vurderes etter de alminnelige reglene. Unntaket gjelder bare den delen av anskaffelsen som reelt er innrettet mot videresalg eller utleie.
Vilkår 1: Ikke enerett eller særrett
Første ledd annet punktum stiller som vilkår at oppdragsgiveren «ikke har en enerett eller særrett til å selge eller leie ut de ytelser kontrakten gjelder». Begrepene enerett og særrett skal forstås i samsvar med forsyningsforskriften § 1-2 annet ledd, der «enerett eller særrett» er definert som rettigheter tildelt av en kompetent myndighet ved lov, forskrift eller enkeltvedtak, med den virkning at adgangen til å utøve den aktuelle aktiviteten begrenses til én eller flere bestemte virksomheter. Dersom oppdragsgiveren har slik enerett eller særrett for det aktuelle salgs- eller utleiemarkedet, er unntaket ikke tilgjengelig.
Vilkår 2: Andre virksomheter har adgang på samme vilkår
I tillegg kreves det at «andre virksomheter har adgang til å selge eller leie dem ut på samme vilkår som oppdragsgiveren». Vilkåret innebærer at det ikke er tilstrekkelig at oppdragsgiveren formelt mangler enerett; det må også foreligge reell markedsadgang for konkurrerende virksomheter. Dersom det i praksis er regulatoriske, konsesjonsrettslige eller faktiske hindringer som gjør at andre ikke kan tilby tilsvarende ytelser på like vilkår, vil unntaket normalt ikke komme til anvendelse.
De to vilkårene er kumulative. Begge må være oppfylt for at kontrakten skal falle utenfor regelverket.
Annet ledd – unntak for innkjøpssentraler
Annet ledd presiserer at unntaket i første ledd ikke gjelder når innkjøpssentraler foretar samordnede innkjøp. Bakgrunnen er at innkjøpssentraler per definisjon anskaffer varer, tjenester eller kontrakter på vegne av andre oppdragsgivere, jf. forsyningsforskriften § 4-2. Et slikt samordnet innkjøp har et annet preg enn alminnelig videresalg i et konkurranseutsatt marked: innkjøpssentralens funksjon er å opptre på oppdragsgivers vegne i det offentlige anskaffelsesmarkedet. Å la videresalgsunntaket gjelde for slike innkjøp ville uthule forskriftens virkeområde.
Forholdet til direktivet
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet artikkel 18. Direktivteksten er i det vesentlige likelydende. EU-domstolens praksis om artikkel 18 vil være relevant ved tolkningen av § 2-7. Det foreligger per i dag begrenset EU-rettspraksis som direkte gjelder dette unntaket.
Kildegrunnlag
Det foreligger begrenset norsk rettskildemateriale som direkte behandler § 2-7. Departementets veileder om virkeområdet for forsyningsforskriften gir generell bakgrunn for hvordan virkeområdeunntak i forsyningssektoren forstås, men omtaler ikke dette unntaket eksplisitt. Kommentaren er derfor i hovedsak basert på ordlydstolkning og direktivhenvisningen.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).