FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Forsyningsforskriften

§ 2-3 – Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett

Fulltekst

Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for tjenestekontrakter som oppdragsgiveren inngår med en annen oppdragsgiver som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav a til d som har en enerett til å utføre tjenesten . Dette gjelder bare når eneretten er tildelt ved lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak som er forenlig med EØS-avtalen .

Paragrafkommentar

Kommentar til forsyningsforskriften § 2-3 - Unntak for tjenestekontrakter som inngås på grunnlag av en enerett

Oversikt

Forsyningsforskriften § 2-3 oppstiller et virkeområdeunntak for tjenestekontrakter som en oppdragsgiver inngår med en annen oppdragsgiver etter § 1-2 første ledd bokstav a til d, når denne motparten har en enerett til å utføre tjenesten. Er vilkårene oppfylt, faller både anskaffelsesloven og forsyningsforskriften bort for den aktuelle kontrakten.

Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 23 og er nær identisk med FOA § 2-3, som gjennomfører den tilsvarende regelen i direktiv 2014/24/EU artikkel 11. Det vises til kommentarene til FOA § 2-3 for grundig kildegjennomgang.

Forskjellen fra FOA § 2-3

Den eneste strukturelle forskjellen er at forsyningsforskriften begrenser motpartskretsen til oppdragsgivere etter § 1-2 første ledd bokstav a til d – det vil si statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger av slike. Unntaket omfatter dermed ikke kontrakter med oppdragsgivere som bare kvalifiserer etter bokstav e (offentlige foretak) eller bokstav f (andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett). Avgrensningen speiler forsyningsdirektivet artikkel 23 og har en logisk begrunnelse: virksomheter som er oppdragsgivere nettopp fordi de har en enerett til å utøve forsyningsaktivitet, bør ikke kunne unndras konkurranse på andre tjenesteområder gjennom det samme enerettsunntaket.

Kumulative vilkår

Bestemmelsen oppstiller fem kumulative vilkår:

  1. Tjenestekontrakt – unntaket gjelder ikke vare- eller bygge- og anleggskontrakter.
  2. Kontraktsmotparten er en annen oppdragsgiver etter § 1-2 bokstav a til d – motparten må være et eget rettssubjekt som oppfyller disse kategoriene.
  3. Motparten har en enerett – det må foreligge en rettslig eksklusiv rett til å utføre den aktuelle tjenesten, ikke bare en faktisk monopolsituasjon.
  4. Eneretten er tildelt ved lov, forskrift eller kunngjort forvaltningsvedtak – oppregningen er uttømmende.
  5. Tildelingen er forenlig med EØS-avtalen – eneretten må tåle en materiell EØS-rettslig prøving.

Vilkårene skal tolkes restriktivt, og det er oppdragsgiveren som må godtgjøre at de er oppfylt.

Direktivbakgrunn

Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 23. EU-domstolens praksis om den tilsvarende bestemmelsen i direktiv 92/50/EØF artikkel 6 (herunder C-360/96, Gemeente Arnhem) og direktiv 2014/24/EU artikkel 11 har tolkningsverdi også i forsyningssektoren. NOU 2024:9 omtaler et tilsvarende unntak i lovutkastet og bekrefter vilkårsstrukturen.

Kildebilde

Det foreligger ingen publisert KOFA-praksis eller norsk rettspraksis som behandler enerettsunntaket direkte under forsyningsforskriften § 2-3. Den rike praksisen om den tilsvarende bestemmelsen i FOA – herunder KOFA 2008/7 og 2008/8 (Steinkjer kommune), KOFA 2012/159, KOFA 2012/181 (BIR) og KOFA 2008/77 (Returkraft) – har overføringsverdi fordi vilkårsstrukturen er den samme.

Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).