§ 18-2 – Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Fulltekst
(1) Verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon, skal være ikke-diskriminerende og alminnelig tilgjengelige og ikke begrense leverandørenes muligheter for å delta i konkurransen . De skal også kunne fungere sammen med alminnelig brukte IKT-produkter . (2) Spesifikasjoner og andre opplysninger som er nødvendige for å kunne levere forespørsler om å delta i konkurransen eller tilbud elektronisk, inkludert opplysninger om kryptering og tidsstempling , skal være tilgjengelige for alle leverandørene. (3) Oppdragsgiveren kan kreve bruk av bestemte verktøy og løsninger som ikke er alminnelig tilgjengelige, dersom de er nødvendige for å utveksle relevante dokumenter . Oppdragsgiveren skal i så fall tilby alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter. Oppdragsgiveren anses å ha tilbudt tilfredsstillende alternative tilgangsmuligheter eller oppfyllelsesmåter dersom han a. gir gratis, direkte og ubegrenset elektronisk tilgang til de aktuelle verktøyene og løsningene fra kunngjøringstidspunktet eller den dagen oppdragsgiveren sender invitasjonen til å bekrefte interessen . Oppdragsgiver skal angi internettadressen hvor verktøyene og løsningene er tilgjengelige, i kunngjøringen eller invitasjonen; b. gir leverandørene muligheten til å delta i konkurransen ved bruk av midlertidige passord eller andre midlertidige adgangstegn som han gratis stiller til disposisjon for leverandørene. Oppdragsgiveren er likevel ikke forpliktet til å gi slik tilgang dersom leverandøren selv er skyld i at han ikke får tilgang; eller c. tilbyr en alternativ kanal eller oppfyllelsesmåte for å gi tilbud elektronisk .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 18-2 - Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Oversikt
§ 18-2 fastsetter tekniske grunnkrav til verktøy og løsninger som oppdragsgivere i forsyningssektorene benytter for elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessen. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (direktiv 2014/25/EU) artikkel 40 nr. 1, nr. 5 og nr. 6, og må leses i sammenheng med § 18-1 om hovedregelen om elektronisk kommunikasjon og § 18-4 om unntak.
Bestemmelsen er nær identisk med FOA § 22-2, som gjennomfører tilsvarende krav i direktiv 2014/24/EU artikkel 22. Kommentarene til FOA § 22-2 har dermed direkte overføringsverdi. Forskjellene er rent redaksjonelle og knyttet til forskriftenes ulike systematikk, samt forsyningssektorens særlige innkallingsmekanismer (invitasjon til å bekrefte interesse ved kvalifikasjonsordning og periodisk veiledende kunngjøring).
Struktur
Bestemmelsen er bygget opp i tre ledd:
Første ledd oppstiller fire kumulative hovedkrav til verktøyene: de skal være (i) ikke-diskriminerende, (ii) alminnelig tilgjengelige, (iii) ikke begrense leverandørenes muligheter for å delta i konkurransen, og (iv) kunne fungere sammen med alminnelig brukte IKT-produkter (interoperabilitet).
Andre ledd pålegger oppdragsgiveren å gjøre spesifikasjoner og opplysninger – herunder om kryptering og tidsstempling – tilgjengelige for alle leverandører, slik at de kan delta elektronisk.
Tredje ledd åpner for at oppdragsgiveren unntaksvis kan kreve bruk av verktøy som ikke er alminnelig tilgjengelige, men bare når dette er nødvendig for å utveksle relevante dokumenter. Oppdragsgiveren må da tilby alternative tilgangsmuligheter. Bokstav a–c angir tre modeller som anses tilstrekkelige.
Direktivgrunnlag
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet artikkel 40, som i det vesentlige speiler artikkel 22 i anskaffelsesdirektivet (2014/24/EU). NOU 2014:4 beskriver at kravene til ikke-diskriminerende, allment tilgjengelige og interoperable kommunikasjonsmidler viderefører gjeldende forsyningsregler, med åpning for alternative kommunikasjonsmåter når særlige verktøy kreves. Prop. 51 L (2015–2016) bekrefter at kommunikasjonsmidlene skal være ikke-diskriminerende, allment tilgjengelige og virke sammen med alminnelig brukt IKT, i samsvar med direktivkravene.
Kildemessig situasjon
Det foreligger ikke norsk rettspraksis, KOFA-avgjørelser eller spesifikke forarbeidsdrøftelser som behandler forsyningsforskriften § 18-2 konkret. Ettersom ordlyden er nær identisk med FOA § 22-2, har kilder som behandler sistnevnte bestemmelse direkte overføringsverdi. Tolkningsstøtte kan også hentes fra direktivteksten i artikkel 40, fortalens betraktning 62–64 til direktiv 2014/25/EU og de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene. Se kommentarene til FOA § 22-2 for nærmere drøftelse av de enkelte kravene.
Publiseringskandidat 2026-06-21. Kildegrunnlaget er begrenset til B-klassifiserte forarbeidskilder.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 18-2 - Generelle krav til verktøy og løsninger som brukes til elektronisk kommunikasjon
Oversikt
§ 18-2 fastsetter tekniske grunnkrav til verktøy og løsninger som oppdragsgivere i forsyningssektorene benytter for elektronisk kommunikasjon i anskaffelsesprosessen. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (direktiv 2014/25/EU) artikkel 40 nr. 1, nr. 5 og nr. 6, og må leses i sammenheng med § 18-1 om hovedregelen om elektronisk kommunikasjon og § 18-4 om unntak.
Bestemmelsen er nær identisk med FOA § 22-2, som gjennomfører tilsvarende krav i direktiv 2014/24/EU artikkel 22. Kommentarene til FOA § 22-2 har dermed direkte overføringsverdi. Forskjellene er rent redaksjonelle og knyttet til forskriftenes ulike systematikk, samt forsyningssektorens særlige innkallingsmekanismer (invitasjon til å bekrefte interesse ved kvalifikasjonsordning og periodisk veiledende kunngjøring).
Struktur
Bestemmelsen er bygget opp i tre ledd:
Direktivgrunnlag
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet artikkel 40, som i det vesentlige speiler artikkel 22 i anskaffelsesdirektivet (2014/24/EU). NOU 2014:4 beskriver at kravene til ikke-diskriminerende, allment tilgjengelige og interoperable kommunikasjonsmidler viderefører gjeldende forsyningsregler, med åpning for alternative kommunikasjonsmåter når særlige verktøy kreves. Prop. 51 L (2015–2016) bekrefter at kommunikasjonsmidlene skal være ikke-diskriminerende, allment tilgjengelige og virke sammen med alminnelig brukt IKT, i samsvar med direktivkravene.
Kildemessig situasjon
Det foreligger ikke norsk rettspraksis, KOFA-avgjørelser eller spesifikke forarbeidsdrøftelser som behandler forsyningsforskriften § 18-2 konkret. Ettersom ordlyden er nær identisk med FOA § 22-2, har kilder som behandler sistnevnte bestemmelse direkte overføringsverdi. Tolkningsstøtte kan også hentes fra direktivteksten i artikkel 40, fortalens betraktning 62–64 til direktiv 2014/25/EU og de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene. Se kommentarene til FOA § 22-2 for nærmere drøftelse av de enkelte kravene.
Publiseringskandidat 2026-06-21. Kildegrunnlaget er begrenset til B-klassifiserte forarbeidskilder.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).