(1) Oppdragsgiveren kan kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon for at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene har miljømessige, sosiale eller andre egenskaper som angitt i kravspesifikasjonene, tildelingskriteriene eller kontraktsvilkårene. Med en merkeordning forstås dokumenter, sertifikater eller attester som bekrefter at varene, tjenestene, bygge- og anleggsarbeidene, prosessene eller prosedyrene oppfyller etterspurte merkekrav. Oppdragsgiveren kan bare kreve en bestemt merkeordning dersom a. samtlige merkekrav har tilknytning til leveransen og er egnet til å beskrive egenskaper ved varene , tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som oppdragsgiveren skal anskaffe. Merkekravene kan omfatte faktorer i leveransens livssyklus som nevnt i § 11-1 annet ledd, enten de påvirker varenes, tjenestenes eller bygge- og anleggsarbeidenes egenskaper eller ikke, b. merkekravene er basert på etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier , c. merkeordningen er utviklet i en åpen og gjennomsiktig prosedyre hvor alle relevante interessenter kan delta , d. merkeordningen er tilgjengelig for alle interesserte parter og e. merkekravene er fastsatt av en tredjepart som leverandøren som søker om merkeordningen, ikke utøver bestemmende innflytelse over.
Oppdragsgiveren skal angi hvilke merkekrav varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene skal oppfylle , dersom han ikke krever at alle kravene i en merkeordning skal være oppfylt.
(2) Oppdragsgiveren som krever en bestemt merkeordning, skal også godta a. andre merkeordninger som bekrefter at varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene oppfyller tilsvarende merkekrav; b. annen dokumentasjon for at merkekravene er oppfylt, dersom leverandøren ikke har mulighet til å delta i merkeordningen eller en tilsvarende merkeordning innen fristen og dette ikke skyldes leverandøren selv. Annen dokumentasjon kan blant annet være teknisk dokumentasjon fra produsenten. (3) Dersom en merkeordning bare oppfyller vilkårene i første ledd bokstav b til e , kan oppdragsgiveren utforme kravspesifikasjonene ved henvisning til merkekravene som har tilknytning til leveransen og er egnet til å beskrive egenskapene til varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som oppdragsgiveren skal anskaffe.
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 11-3 - Merkeordninger
§ 11-3 regulerer oppdragsgiverens adgang til å bruke merkeordninger som dokumentasjon for at varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider har nærmere angitte egenskaper. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 61.
Bestemmelsen er nær identisk med FOA § 15-3 (tekstlikhet over 98 %). Den eneste materielle forskjellen er internhenvisningen til § 11-1 annet ledd (livssyklusfaktorer) i stedet for FOA § 15-1 annet ledd. Direktivgrunnlaget – forsyningsdirektivet artikkel 61 – er materielt likt anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 43. Rettskildematerialet utviklet for FOA § 15-3 har derfor full overføringsverdi. For en utførlig gjennomgang av rettskildene, vilkårene og praksis vises det til kommentaren til FOA § 15-3.
Bestemmelsen har tre ledd:
Første ledd gir oppdragsgiveren adgang til å kreve en bestemt merkeordning som dokumentasjon. Adgangen er betinget av at fem kumulative vilkår i bokstav a–e er oppfylt – tilknytning til leveransen og egnethet (a), etterprøvbare og ikke-diskriminerende kriterier (b), åpen utvikling (c), tilgjengelighet (d) og uavhengig tredjepart (e). Siste punktum pålegger oppdragsgiveren å angi hvilke merkekrav som skal oppfylles dersom ikke alle kravene i merkeordningen kreves.
Annet ledd oppstiller en pliktregel: Oppdragsgiveren skal godta andre merkeordninger med tilsvarende merkekrav (bokstav a), og i visse tilfeller annen dokumentasjon (bokstav b).
Tredje ledd åpner for at oppdragsgiveren kan utforme kravspesifikasjoner ved henvisning til merkekrav som har tilknytning til leveransen, selv om merkeordningen bare oppfyller vilkårene i bokstav b–e.
Det foreligger ingen kjent KOFA- eller domstolspraksis som tolker § 11-3 i forsyningsforskriften 2016 spesifikt. Praksis knyttet til FOA § 15-3 er direkte overførbar på grunn av rettsregelens identiske innhold.
Kildegrunnlaget for rene forsyningsrettslige kilder til merkeordninger er begrenset. Kommentaren bygger på ordlyd, direktivhjemmel og overføring fra FOA § 15-3-kommentaren.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 11-3 - Merkeordninger
§ 11-3 regulerer oppdragsgiverens adgang til å bruke merkeordninger som dokumentasjon for at varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider har nærmere angitte egenskaper. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 61.
Bestemmelsen er nær identisk med FOA § 15-3 (tekstlikhet over 98 %). Den eneste materielle forskjellen er internhenvisningen til § 11-1 annet ledd (livssyklusfaktorer) i stedet for FOA § 15-1 annet ledd. Direktivgrunnlaget – forsyningsdirektivet artikkel 61 – er materielt likt anskaffelsesdirektivet 2014/24/EU artikkel 43. Rettskildematerialet utviklet for FOA § 15-3 har derfor full overføringsverdi. For en utførlig gjennomgang av rettskildene, vilkårene og praksis vises det til kommentaren til FOA § 15-3.
Bestemmelsen har tre ledd:
Det foreligger ingen kjent KOFA- eller domstolspraksis som tolker § 11-3 i forsyningsforskriften 2016 spesifikt. Praksis knyttet til FOA § 15-3 er direkte overførbar på grunn av rettsregelens identiske innhold.
Kildegrunnlaget for rene forsyningsrettslige kilder til merkeordninger er begrenset. Kommentaren bygger på ordlyd, direktivhjemmel og overføring fra FOA § 15-3-kommentaren.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).