§ 1-7 – Havner og lufthavner

Paragrafkommentar

Kommentar til forsyningsforskriften § 1-7 - Havner og lufthavner

Rettslig utgangspunkt

Forsyningsforskriften § 1-7 definerer én av forsyningsaktivitetene som kan utløse forsyningsforskriftens virkeområde, jf. § 1-1 bokstav e. Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet (2014/25/EU) artikkel 12.

Forskriften gjelder for «aktiviteter som har til formål å utnytte et geografisk område for å stille til rådighet luft-, sjø- eller innlandshavner eller andre terminalanlegg for luft-, sjø- eller elvetransportører». Ordlyden peker på kumulative elementer: det må foreligge en aktivitet, denne må gjelde utnyttelse av et geografisk område, og formålet må være å stille havn, lufthavn eller terminalanlegg til rådighet for transportører.

Bestemmelsen har ingen parallell i anskaffelsesforskriften (FOA). Den er en sektoravgrensning som bare er relevant for aktører som driver eller muliggjør havne- eller lufthavnvirksomhet.

Formålsstyrt avgrensning

Det er formålet med den konkrete anskaffelsen som avgjør om forsyningsforskriften kommer til anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig at oppdragsgiver generelt driver havne- eller lufthavnvirksomhet – den aktuelle kontrakten må være «knyttet til utøvelsen av» forsyningsaktiviteten, jf. § 1-1 bokstav e.

KOFA har i flere saker lagt til grunn at aktiviteter som muliggjør transport av passasjerer og gods til og fra havneområdet er omfattet, herunder oppføring av infrastruktur, vedlikehold av havneanlegg og opparbeiding av areal for nødvendige tilleggstjenester som parkering og lagerbygg med havnetilknytning (KOFA 2020/731, KOFA 2022/1040, KOFA 2020/890). Hvem som formelt eier arealet der arbeidene utføres, er ikke avgjørende; det er oppdragsgivers formål med aktiviteten som styrer (KOFA 2022/1040).

Tilsvarende gjelder for lufthavner. I KOFA 2021/1415 la klagenemnda til grunn at hogst på et flyplassregulert areal var «knyttet til utøvelsen av» lufthavnaktiviteten, selv om et annet foretak (Avinor) skulle stå for den etterfølgende flyplassbyggingen.

Aktiviteter som faller utenfor

Ikke enhver aktivitet i et havneområde utløser forsyningsforskriften. I KOFA 2024/1593 og KOFA 2024/1828 (begge Sandnes Havn KF) konstaterte klagenemnda at bygging av et flytende svømmebasseng for allmennheten, som ledd i byutvikling og for å tiltrekke gjester til gjestehavnen, «klart ikke» var en forsyningsaktivitet. Aktiviteter foretatt av rent kommersielle grunner uten tilknytning til selve transportfunksjonen faller utenfor.

Praktisk betydning – regelverksvalg og terskelverdier

Valg mellom anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften har direkte konsekvenser for kunngjøringsplikten. Under forsyningsforskriften gjelder kunngjøringsplikt kun for kontrakter over EØS-terskelverdiene (§§ 5-1, 5-2, 17-1), mens anskaffelsesforskriften utløser nasjonal kunngjøringsplikt allerede ved 1,3 millioner kroner. For bygge- og anleggskontrakter er EØS-terskelen etter forsyningsforskriften vesentlig høyere. Flere KOFA-saker illustrerer at regelverksvalget avgjør om det overhodet foreligger kunngjøringsplikt (KOFA 2021/1415, KOFA 2020/731, KOFA 2022/1040).

Fravær av kunngjøringsplikt fritar ikke oppdragsgiver fra å ivareta det grunnleggende konkurranseprinsippet etter anskaffelsesloven § 4 (KOFA 2022/1040).

EU-/EØS-rettslig forankring

Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet artikkel 12, som bruker tilsvarende formuleringer. Departementets veileder om virkeområdet for forsyningsforskriften understreker at det er aktiviteten anskaffelsen knytter seg til som er avgjørende, og at oppføring og vedlikehold av havneanlegg samt øvrige aktiviteter som tar sikte på å stille anlegget til rådighet for transportører, er omfattet.

Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).