(1) Forskriften gjelder for aktiviteter som har til formål a. å stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av gass og varme b. å forsyne slike nettverk med gass eller varme . (2) Forskriften gjelder likevel ikke for aktiviteter som definert i første ledd bokstav b som en oppdragsgiver som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav e eller f utøver, når a. oppdragsgiverens produksjon av gass eller varme er en uunngåelig følge av utøvelsen av en annen aktivitet enn dem som er definert i første ledd eller § 1-4, § 1-5 eller § 1-6; og b. forsyningen til nettverket bare tar sikte på en økonomisk utnyttelse av denne produksjonen og ikke overstiger 20 prosent av oppdragsgiverens omsetning . Omsetningen beregnes på grunnlag av gjennomsnittet for de siste tre årene medregnet inneværende år. (3) Forsyning av gass og varme omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg .
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-3 - Gass og varme
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 1-3 definerer det saklige virkeområdet for gass- og varmesektoren. Bestemmelsen angir hvilke aktiviteter knyttet til gass og varme som utløser plikt til å følge forsyningsforskriften, og må leses i sammenheng med de øvrige vilkårene for forskriftens anvendelse: Det må foreligge en oppdragsgiver etter § 1-2, og kontrakten må være knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 til 1-9, jf. § 1-1.
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 8 i norsk rett, se Prop. 51 L (2015–2016) punkt 2.2.
EU-rettslig bakgrunn
Forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 8 fastsetter at direktivet gjelder for aktiviteter knyttet til tilrådighetsstillelse eller drift av faste nettverk for produksjon, transport eller distribusjon av gass og varme, samt forsyning av slike nettverk. Bestemmelsen er materielt videreført fra det tidligere forsyningsdirektivet 2004/17/EF artikkel 3.
Første ledd – To kategorier av forsyningsaktivitet
Første ledd opererer med to kategorier av aktiviteter:
Bokstav a – nettverksaktiviteten: å stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av gass og varme.
Bokstav b – forsyningsaktiviteten: å forsyne slike nettverk med gass eller varme.
Begge kategoriene er selvstendig tilstrekkelige; en oppdragsgiver som bare forsyner et nettverk med gass (bokstav b) uten selv å eie eller drive nettverket, er likevel omfattet.
Avgjørende er at anskaffelsen knytter seg til forsyningsaktiviteten. Veilederen «Virkeområdet for forsyningsforskriften» (Nærings- og fiskeridepartementet, 2026) presiserer at dette gjelder selv om kontrakten omhandler en ytelse som normalt ville blitt anskaffet etter anskaffelsesforskriften, forutsatt at kontrakten inngås med henblikk på å utøve forsyningsaktiviteten. En tilsvarende funksjonell tilnærming er lagt til grunn i KOFA-praksis om beslektede sektorer, se KOFA 2013/142 (Bergen kommune, vann og avløp) og KOFA 2012/227 (Skagerak Nett AS, elektrisitetsnett), der det avgjørende var om den aktuelle anskaffelsen var nødvendig for utøvelsen av forsyningsaktiviteten.
Nettverkskriteriet – «faste nettverk»
Bestemmelsen gjelder bare faste nettverk. Det må dreie seg om fysisk infrastruktur – typisk rørledninger for naturgass eller fjernvarme-/fjernkjølingsnettverk. Mobile eller midlertidige distribusjonsløsninger (for eksempel tankbiltransport av propan) faller utenfor. Tilsvarende begrensning følger av forsyningsdirektivet artikkel 8, som retter seg mot «fixed networks».
Offentlighetskriteriet – «beregnet på å yte tjenester til offentligheten»
Nettverket må være beregnet på å yte tjenester til offentligheten. I KOFA-praksis om andre nettverkssektorer er kriteriet tolket funksjonelt: det avgjørende er om infrastrukturen er stilt til disposisjon for allmennheten, ikke om enhver har ubetinget tilgang, se KOFA 2012/227 (Skagerak Nett AS) om elektrisitetsnett. Disse avgjørelsene gjelder andre sektorer, men den funksjonelle avgrensningsmetoden er den samme. Industrinett som utelukkende betjener én privat virksomhets eget behov, vil normalt ikke oppfylle offentlighetskriteriet.
Annet ledd – Unntak for uunngåelig biproduksjon
Annet ledd unntar visse oppdragsgivere fra plikten etter første ledd bokstav b (forsyningsaktiviteten). Unntaket gjelder bare oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav e (offentlige foretak) eller f (virksomheter med ene- eller særrett), og forutsetter at begge kumulative vilkår i bokstav a og b er oppfylt:
Uunngåelig følge (bokstav a): Produksjonen av gass eller varme må være en uunngåelig følge av en annen aktivitet enn forsyningsaktivitetene definert i §§ 1-3 til 1-6. Typisk eksempel er industrivirksomhet der spillvarme oppstår som biprodukt.
Marginal forsyning (bokstav b): Forsyningen til nettverket må bare ta sikte på økonomisk utnyttelse av biproduksjonen og må ikke overstige 20 prosent av oppdragsgiverens omsetning, beregnet som gjennomsnitt for de siste tre årene medregnet inneværende år.
Hensikten er å skjerme virksomheter som ikke har gass- eller varmeforsyning som formål, men som av tekniske grunner genererer overskuddsvarme eller -gass som mates inn i et nettverk. Vilkårene er kumulative: dersom forsyningen utgjør mer enn 20 prosent av omsetningen, eller produksjonen ikke er uunngåelig, gjelder forskriften fullt ut.
Tredje ledd – Definisjonen av «forsyning»
Tredje ledd presiserer at forsyning av gass og varme omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg. Definisjonen er vid og dekker hele verdikjeden fra produksjon til sluttbrukerlevering. Det innebærer at også rene handelsselskaper som kjøper og videreselger gass eller varme uten selv å drive fysisk nettverk, kan være omfattet av bokstav b dersom de forsyner et fast nettverk.
Forholdet til øvrige aktivitetsbestemmelser
§ 1-3 må ses i sammenheng med § 1-4 (elektrisitet), § 1-5 (drikkevann) og § 1-6 (transport), som følger samme lovgivningsteknikk med to kategorier (nettverks-/infrastrukturaktivitet og forsyningsaktivitet). Annet ledd bokstav a utelukker uttrykkelig at unntaket gjelder dersom biproduksjonen knytter seg til aktiviteter definert i §§ 1-4, 1-5 eller 1-6 – i slike tilfeller vil den aktuelle sektorbestemmelsen selv regulere virkeområdet.
Praktisk betydning
Bestemmelsen er særlig relevant for fjernvarmeselskaper, gassdistributører og virksomheter som drifter fjernkjølingsnett. For kommunale og interkommunale selskaper som driver fjernvarme, innebærer bestemmelsen at alle anskaffelser som er knyttet til denne aktiviteten – herunder rørlegging, pumpeanlegg, vedlikehold og driftstjenester – skal følge forsyningsforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til forsyningsforskriften § 1-3 - Gass og varme
Rettslig utgangspunkt
Forsyningsforskriften § 1-3 definerer det saklige virkeområdet for gass- og varmesektoren. Bestemmelsen angir hvilke aktiviteter knyttet til gass og varme som utløser plikt til å følge forsyningsforskriften, og må leses i sammenheng med de øvrige vilkårene for forskriftens anvendelse: Det må foreligge en oppdragsgiver etter § 1-2, og kontrakten må være knyttet til utøvelsen av en forsyningsaktivitet som definert i §§ 1-3 til 1-9, jf. § 1-1.
Bestemmelsen gjennomfører forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 8 i norsk rett, se Prop. 51 L (2015–2016) punkt 2.2.
EU-rettslig bakgrunn
Forsyningsdirektivet 2014/25/EU artikkel 8 fastsetter at direktivet gjelder for aktiviteter knyttet til tilrådighetsstillelse eller drift av faste nettverk for produksjon, transport eller distribusjon av gass og varme, samt forsyning av slike nettverk. Bestemmelsen er materielt videreført fra det tidligere forsyningsdirektivet 2004/17/EF artikkel 3.
Første ledd – To kategorier av forsyningsaktivitet
Første ledd opererer med to kategorier av aktiviteter:
Begge kategoriene er selvstendig tilstrekkelige; en oppdragsgiver som bare forsyner et nettverk med gass (bokstav b) uten selv å eie eller drive nettverket, er likevel omfattet.
Avgjørende er at anskaffelsen knytter seg til forsyningsaktiviteten. Veilederen «Virkeområdet for forsyningsforskriften» (Nærings- og fiskeridepartementet, 2026) presiserer at dette gjelder selv om kontrakten omhandler en ytelse som normalt ville blitt anskaffet etter anskaffelsesforskriften, forutsatt at kontrakten inngås med henblikk på å utøve forsyningsaktiviteten. En tilsvarende funksjonell tilnærming er lagt til grunn i KOFA-praksis om beslektede sektorer, se KOFA 2013/142 (Bergen kommune, vann og avløp) og KOFA 2012/227 (Skagerak Nett AS, elektrisitetsnett), der det avgjørende var om den aktuelle anskaffelsen var nødvendig for utøvelsen av forsyningsaktiviteten.
Nettverkskriteriet – «faste nettverk»
Bestemmelsen gjelder bare faste nettverk. Det må dreie seg om fysisk infrastruktur – typisk rørledninger for naturgass eller fjernvarme-/fjernkjølingsnettverk. Mobile eller midlertidige distribusjonsløsninger (for eksempel tankbiltransport av propan) faller utenfor. Tilsvarende begrensning følger av forsyningsdirektivet artikkel 8, som retter seg mot «fixed networks».
Offentlighetskriteriet – «beregnet på å yte tjenester til offentligheten»
Nettverket må være beregnet på å yte tjenester til offentligheten. I KOFA-praksis om andre nettverkssektorer er kriteriet tolket funksjonelt: det avgjørende er om infrastrukturen er stilt til disposisjon for allmennheten, ikke om enhver har ubetinget tilgang, se KOFA 2012/227 (Skagerak Nett AS) om elektrisitetsnett. Disse avgjørelsene gjelder andre sektorer, men den funksjonelle avgrensningsmetoden er den samme. Industrinett som utelukkende betjener én privat virksomhets eget behov, vil normalt ikke oppfylle offentlighetskriteriet.
Annet ledd – Unntak for uunngåelig biproduksjon
Annet ledd unntar visse oppdragsgivere fra plikten etter første ledd bokstav b (forsyningsaktiviteten). Unntaket gjelder bare oppdragsgivere som nevnt i § 1-2 første ledd bokstav e (offentlige foretak) eller f (virksomheter med ene- eller særrett), og forutsetter at begge kumulative vilkår i bokstav a og b er oppfylt:
Hensikten er å skjerme virksomheter som ikke har gass- eller varmeforsyning som formål, men som av tekniske grunner genererer overskuddsvarme eller -gass som mates inn i et nettverk. Vilkårene er kumulative: dersom forsyningen utgjør mer enn 20 prosent av omsetningen, eller produksjonen ikke er uunngåelig, gjelder forskriften fullt ut.
Tredje ledd – Definisjonen av «forsyning»
Tredje ledd presiserer at forsyning av gass og varme omfatter produksjon, grossistsalg og detaljsalg. Definisjonen er vid og dekker hele verdikjeden fra produksjon til sluttbrukerlevering. Det innebærer at også rene handelsselskaper som kjøper og videreselger gass eller varme uten selv å drive fysisk nettverk, kan være omfattet av bokstav b dersom de forsyner et fast nettverk.
Forholdet til øvrige aktivitetsbestemmelser
§ 1-3 må ses i sammenheng med § 1-4 (elektrisitet), § 1-5 (drikkevann) og § 1-6 (transport), som følger samme lovgivningsteknikk med to kategorier (nettverks-/infrastrukturaktivitet og forsyningsaktivitet). Annet ledd bokstav a utelukker uttrykkelig at unntaket gjelder dersom biproduksjonen knytter seg til aktiviteter definert i §§ 1-4, 1-5 eller 1-6 – i slike tilfeller vil den aktuelle sektorbestemmelsen selv regulere virkeområdet.
Praktisk betydning
Bestemmelsen er særlig relevant for fjernvarmeselskaper, gassdistributører og virksomheter som drifter fjernkjølingsnett. For kommunale og interkommunale selskaper som driver fjernvarme, innebærer bestemmelsen at alle anskaffelser som er knyttet til denne aktiviteten – herunder rørlegging, pumpeanlegg, vedlikehold og driftstjenester – skal følge forsyningsforskriften.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (forsyn_full_opus46_klar_2026-06-21).